https://www.spreaker.com/podcast/laer-norsk-na--4305079
"Lær norsk nå!" er en podcast for du som allerede har nådd et middels høyt norsknivå (B1 - B2) og som ønsker å høre ulike variasjoner og dialekter av språket på et tilpasset nivå. Jeg skal prøve å snakke klart og tydelig, litt saktere og forklare vanskelige ord og uttrykk.]]>noLanguage LearningCopyright Marius Stangelandhttps://d3wo5wojvuv7l.cloudfront.net/t_rss_itunes_square_1400/images.spreaker.com/original/a0fc6a9c8e58988e008ee3f0c45c7e0b.jpghttps://www.spreaker.com/podcast/laer-norsk-na--4305079Mon, 20 Jul 2026 13:18:47 +0000Marius StangelandMarius Stangelandfeeds@spreaker.com"Lær norsk nå" is a podcast for the intermediate Norwegian learner (B1 - B2) that wants to hear different dialects and variation of the language at an adapted level. I will try to speak clearly, slowly and explain difficult words. Hopefully, the...
"Lær norsk nå!" er en podcast for du som allerede har nådd et middels høyt norsknivå (B1 - B2) og som ønsker å høre ulike variasjoner og dialekter av språket på et tilpasset nivå. Jeg skal prøve å snakke klart og tydelig, litt saktere og forklare vanskelige ord og uttrykk.]]>falseepisodichttps://www.spreaker.com/episode/kampen-om-rettsstaten-for-a-redde-demokratiet--73067914Fighting for the Rule of Law to Preserve Democracy | Easy Norwegian with subtitles - YouTubeBuy muy book "Learn Norwegian with Norse Mythology": ⁠⁠⁠https://buy.stripe.com/bIYdT7dCM1wLeVGdQQ?locale=en&__embed_source=buy_btn_1QhRZFLUx0JXaC0N4FoHRjI1⁠⁠⁠
More information about "Learn Norwegian with Norse Mythology":⁠⁠⁠ https://laernorsknaa.com/shop-butikk/⁠⁠⁠Email: Laernorsknaa@gmail.com
Support the channel:Patreon:⁠⁠⁠ https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠⁠
Donation: (Paypal): ⁠⁠⁠https://www.paypal.com/donate/?hosted_button_id=KG22H9FPVG22N⁠⁠]]>ccfad01d-3797-4ddd-8f6c-76fcc55aff89Mon, 20 Jul 2026 12:06:04 +0000Marius StangelandWatch the episode on YouTube: https://www.youtube.com/watch?v=Upc1hybp5OoBuy muy book "Learn Norwegian with Norse Mythology": https://buy.stripe.com/bIYdT7dCM1wLeVGdQQ?locale=en&__embed_source=buy_btn_1QhRZFLUx0JXaC0N4FoHRjI1 More information...Fighting for the Rule of Law to Preserve Democracy | Easy Norwegian with subtitles - YouTubeBuy muy book "Learn Norwegian with Norse Mythology": ⁠⁠⁠https://buy.stripe.com/bIYdT7dCM1wLeVGdQQ?locale=en&__embed_source=buy_btn_1QhRZFLUx0JXaC0N4FoHRjI1⁠⁠⁠
More information about "Learn Norwegian with Norse Mythology":⁠⁠⁠ https://laernorsknaa.com/shop-butikk/⁠⁠⁠Email: Laernorsknaa@gmail.com
Support the channel:Patreon:⁠⁠⁠ https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠⁠
Donation: (Paypal): ⁠⁠⁠https://www.paypal.com/donate/?hosted_button_id=KG22H9FPVG22N⁠⁠]]>1210falsefullhttps://www.spreaker.com/episode/122-norges-legendariske-fotballkamp-mot-brasil-i-1998--72813451⁠⁠https://buy.stripe.com/bIYdT7dCM1wLeVGdQQ?locale=en&__embed_source=buy_btn_1QhRZFLUx0JXaC0N4FoHRjI1⁠⁠
More information about "Learn Norwegian with Norse Mythology":⁠⁠ https://laernorsknaa.com/shop-butikk/⁠⁠Email: Laernorsknaa@gmail.com
Support the channel:Patreon:⁠⁠ https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠
Donation: (Paypal): ⁠⁠https://www.paypal.com/donate/?hosted_button_id=KG22H9FPVG22N⁠⁠]]>ffeddd5c-0f04-46bb-a590-ffa167abc3edSat, 04 Jul 2026 01:53:00 +0000Marius StangelandBuy muy book "Learn Norwegian with Norse Mythology": https://buy.stripe.com/bIYdT7dCM1wLeVGdQQ?locale=en&__embed_source=buy_btn_1QhRZFLUx0JXaC0N4FoHRjI1 More information about "Learn Norwegian with Norse Mythology":⁠⁠...⁠⁠https://buy.stripe.com/bIYdT7dCM1wLeVGdQQ?locale=en&__embed_source=buy_btn_1QhRZFLUx0JXaC0N4FoHRjI1⁠⁠
More information about "Learn Norwegian with Norse Mythology":⁠⁠ https://laernorsknaa.com/shop-butikk/⁠⁠Email: Laernorsknaa@gmail.com
Support the channel:Patreon:⁠⁠ https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠
Donation: (Paypal): ⁠⁠https://www.paypal.com/donate/?hosted_button_id=KG22H9FPVG22N⁠⁠]]>969falsefullhttps://www.spreaker.com/episode/3-hvordan-bli-god-til-a-skrive-pa-norsk-intervju-med-doktorgradsstipendiat-camilla-lee-ved-universitetet-i-oslo--71147483⁠⁠https://ordbokene.no/⁠⁠Oslo Met: ⁠⁠LEXIN⁠⁠Norsk Akademis Ordbok: ⁠⁠NAOB⁠⁠
Eksempeloppgaver skriveprøven: ⁠⁠Eksempeloppgaver til norskprøven, øv til Norskprøven | HK-dir⁠⁠
--------------------------------------------------------------------Buy muy new book "Learn Norwegian with Norse Mythology": ⁠⁠⁠⁠https://buy.stripe.com/bIYdT7dCM1wLeVGdQQ?locale=en&__embed_source=buy_btn_1QhRZFLUx0JXaC0N4FoHRjI1⁠⁠⁠⁠
More information about "Learn Norwegian with Norse Mythology":⁠⁠⁠⁠ https://laernorsknaa.com/shop-butikk/⁠⁠⁠⁠Email: Laernorsknaa@gmail.comTranscript: ⁠⁠⁠⁠Fordeler med å bo i byen – Lær norsk nå⁠⁠⁠⁠⁠Support the channel:Patreon:⁠⁠⁠⁠ https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠⁠⁠
Donation: (Paypal): ⁠⁠⁠⁠https://www.paypal.com/donate/?hosted_button_id=KG22H9FPVG22N⁠⁠⁠⁠]]>b3ae6092-bd93-4dd6-b6de-472ec4a9643dTue, 07 Apr 2026 03:00:00 +0000Marius StangelandDictionaries: Universitetet i Bergen: https://ordbokene.no/Oslo Met: https://lexin.oslomet.no/#/Norsk Akademis Ordbok: https://naob.no/ Eksempeloppgaver skriveprøven: https://prove.hkdir.no/norskprove-a1-b2/ov-til-prove-norsk-A1-B2...⁠⁠https://ordbokene.no/⁠⁠Oslo Met: ⁠⁠LEXIN⁠⁠Norsk Akademis Ordbok: ⁠⁠NAOB⁠⁠
Eksempeloppgaver skriveprøven: ⁠⁠Eksempeloppgaver til norskprøven, øv til Norskprøven | HK-dir⁠⁠
--------------------------------------------------------------------Buy muy new book "Learn Norwegian with Norse Mythology": ⁠⁠⁠⁠https://buy.stripe.com/bIYdT7dCM1wLeVGdQQ?locale=en&__embed_source=buy_btn_1QhRZFLUx0JXaC0N4FoHRjI1⁠⁠⁠⁠
More information about "Learn Norwegian with Norse Mythology":⁠⁠⁠⁠ https://laernorsknaa.com/shop-butikk/⁠⁠⁠⁠Email: Laernorsknaa@gmail.comTranscript: ⁠⁠⁠⁠Fordeler med å bo i byen – Lær norsk nå⁠⁠⁠⁠⁠Support the channel:Patreon:⁠⁠⁠⁠ https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠⁠⁠
Donation: (Paypal): ⁠⁠⁠⁠https://www.paypal.com/donate/?hosted_button_id=KG22H9FPVG22N⁠⁠⁠⁠]]>941falsefullhttps://www.spreaker.com/episode/2-skrivedelen-av-norskproven-ulike-skrivekulturer-hoflighet-i-skrift-intervju-med-doktorgradsstipendiat-camilla-lee-ved-universitetet-i--71011992⁠https://ordbokene.no/⁠Oslo Met: ⁠LEXIN⁠Norsk Akademis Ordbok: ⁠NAOB⁠
Eksempeloppgaver skriveprøven: ⁠Eksempeloppgaver til norskprøven, øv til Norskprøven | HK-dir⁠
--------------------------------------------------------------------Buy muy new book "Learn Norwegian with Norse Mythology": ⁠⁠⁠https://buy.stripe.com/bIYdT7dCM1wLeVGdQQ?locale=en&__embed_source=buy_btn_1QhRZFLUx0JXaC0N4FoHRjI1⁠⁠⁠
More information about "Learn Norwegian with Norse Mythology":⁠⁠⁠ https://laernorsknaa.com/shop-butikk/⁠⁠⁠Email: Laernorsknaa@gmail.comTranscript: ⁠⁠⁠Fordeler med å bo i byen – Lær norsk nå⁠⁠⁠⁠Support the channel:Patreon:⁠⁠⁠ https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠⁠
Donation: (Paypal): ⁠⁠⁠https://www.paypal.com/donate/?hosted_button_id=KG22H9FPVG22N⁠⁠⁠
]]>25d74f37-d845-4a14-b380-41dfe6ca91bcTue, 31 Mar 2026 03:00:00 +0000Marius StangelandDictionaries: Universitetet i Bergen: https://ordbokene.no/Oslo Met: https://lexin.oslomet.no/#/Norsk Akademis Ordbok: https://naob.no/ Eksempeloppgaver skriveprøven: https://prove.hkdir.no/norskprove-a1-b2/ov-til-prove-norsk-A1-B2...⁠https://ordbokene.no/⁠Oslo Met: ⁠LEXIN⁠Norsk Akademis Ordbok: ⁠NAOB⁠
Eksempeloppgaver skriveprøven: ⁠Eksempeloppgaver til norskprøven, øv til Norskprøven | HK-dir⁠
--------------------------------------------------------------------Buy muy new book "Learn Norwegian with Norse Mythology": ⁠⁠⁠https://buy.stripe.com/bIYdT7dCM1wLeVGdQQ?locale=en&__embed_source=buy_btn_1QhRZFLUx0JXaC0N4FoHRjI1⁠⁠⁠
More information about "Learn Norwegian with Norse Mythology":⁠⁠⁠ https://laernorsknaa.com/shop-butikk/⁠⁠⁠Email: Laernorsknaa@gmail.comTranscript: ⁠⁠⁠Fordeler med å bo i byen – Lær norsk nå⁠⁠⁠⁠Support the channel:Patreon:⁠⁠⁠ https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠⁠
Donation: (Paypal): ⁠⁠⁠https://www.paypal.com/donate/?hosted_button_id=KG22H9FPVG22N⁠⁠⁠
]]>1073falsefullhttps://www.spreaker.com/episode/1-hvorfor-er-det-sa-vanskelig-a-laere-a-skrive-pa-norsk-intervju-med-doktorgradsstipendiat-camilla-lee-ved-universitetet-i-oslo--70843793https://ordbokene.no/Oslo Met: LEXINNorsk Akademis Ordbok: NAOB
Eksempeloppgaver skriveprøven: Eksempeloppgaver til norskprøven, øv til Norskprøven | HK-dir
--------------------------------------------------------------------Buy muy new book "Learn Norwegian with Norse Mythology": ⁠⁠https://buy.stripe.com/bIYdT7dCM1wLeVGdQQ?locale=en&__embed_source=buy_btn_1QhRZFLUx0JXaC0N4FoHRjI1⁠⁠
More information about "Learn Norwegian with Norse Mythology":⁠⁠ https://laernorsknaa.com/shop-butikk/⁠⁠Email: Laernorsknaa@gmail.comTranscript: ⁠⁠Fordeler med å bo i byen – Lær norsk nå⁠⁠⁠Support the channel:Patreon:⁠⁠ https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠
Donation: (Paypal): ⁠⁠https://www.paypal.com/donate/?hosted_button_id=KG22H9FPVG22N⁠⁠]]>94eecbd8-759b-431f-b114-706f3130292cTue, 24 Mar 2026 04:00:00 +0000Marius StangelandDictionaries: Universitetet i Bergen: https://ordbokene.no/Oslo Met: https://lexin.oslomet.no/#/Norsk Akademis Ordbok: https://naob.no/ Eksempeloppgaver skriveprøven: https://prove.hkdir.no/norskprove-a1-b2/ov-til-prove-norsk-A1-B2...https://ordbokene.no/Oslo Met: LEXINNorsk Akademis Ordbok: NAOB
Eksempeloppgaver skriveprøven: Eksempeloppgaver til norskprøven, øv til Norskprøven | HK-dir
--------------------------------------------------------------------Buy muy new book "Learn Norwegian with Norse Mythology": ⁠⁠https://buy.stripe.com/bIYdT7dCM1wLeVGdQQ?locale=en&__embed_source=buy_btn_1QhRZFLUx0JXaC0N4FoHRjI1⁠⁠
More information about "Learn Norwegian with Norse Mythology":⁠⁠ https://laernorsknaa.com/shop-butikk/⁠⁠Email: Laernorsknaa@gmail.comTranscript: ⁠⁠Fordeler med å bo i byen – Lær norsk nå⁠⁠⁠Support the channel:Patreon:⁠⁠ https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠
Donation: (Paypal): ⁠⁠https://www.paypal.com/donate/?hosted_button_id=KG22H9FPVG22N⁠⁠]]>1420falsefullhttps://www.spreaker.com/episode/121-ytringsfrihet-i-norge--70524227https://laernorsknaa.com/121-ytringsfrihet-i-norge/⁠Norsk for Beginner episode: Ytringsfrihet - Free Speech – Lær norsk nåBuy muy new book "Learn Norwegian with Norse Mythology": ⁠https://buy.stripe.com/bIYdT7dCM1wLeVGdQQ?locale=en&__embed_source=buy_btn_1QhRZFLUx0JXaC0N4FoHRjI1⁠
More information about "Learn Norwegian with Norse Mythology":⁠ https://laernorsknaa.com/shop-butikk/⁠Email: Laernorsknaa@gmail.comTranscript: ⁠Fordeler med å bo i byen – Lær norsk nå⁠⁠Support the channel:Patreon:⁠ https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠
Donation: (Paypal): ⁠https://www.paypal.com/donate/?hosted_button_id=KG22H9FPVG22N⁠

]]>cbc38c9f-df4e-4b5b-8bab-0c80c4ac58a0Sat, 07 Mar 2026 11:38:27 +0000Marius StangelandTranscript: https://laernorsknaa.com/121-ytringsfrihet-i-norge/Norsk for Beginner episode: https://laernorsknaa.com/ytringsfrihet-free-speech/Buy muy new book "Learn Norwegian with Norse Mythology":...https://laernorsknaa.com/121-ytringsfrihet-i-norge/⁠Norsk for Beginner episode: Ytringsfrihet - Free Speech – Lær norsk nåBuy muy new book "Learn Norwegian with Norse Mythology": ⁠https://buy.stripe.com/bIYdT7dCM1wLeVGdQQ?locale=en&__embed_source=buy_btn_1QhRZFLUx0JXaC0N4FoHRjI1⁠
More information about "Learn Norwegian with Norse Mythology":⁠ https://laernorsknaa.com/shop-butikk/⁠Email: Laernorsknaa@gmail.comTranscript: ⁠Fordeler med å bo i byen – Lær norsk nå⁠⁠Support the channel:Patreon:⁠ https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠
Donation: (Paypal): ⁠https://www.paypal.com/donate/?hosted_button_id=KG22H9FPVG22N⁠

]]>872falsefullhttps://www.spreaker.com/episode/hvordan-overvinne-b1-plataet-og-bli-flytende-i-norsk-med-norwegian-with-ilys--69502213⁠⁠⁠⁠https://www.patreon.com/c/NorwegianwithIlys⁠⁠⁠⁠Youtube Norwegian with Ilys: ⁠⁠⁠⁠https://m.youtube.com/@norwegianwithilys/featured⁠⁠⁠⁠Instagram Norwegian with Ilys: ⁠⁠⁠⁠https://www.instagram.com/norwegian.with.ilys/⁠⁠]]>b92a01f3-049b-4d34-a0ce-d397b5bebe8dMon, 19 Jan 2026 04:00:00 +0000Marius StangelandIlys's course to learn Norwegian: https://www.patreon.com/c/NorwegianwithIlysYoutube Norwegian with Ilys: https://m.youtube.com/@norwegianwithilys/featuredInstagram Norwegian with Ilys: https://www.instagram.com/norwegian.with.ilys/⁠⁠⁠⁠https://www.patreon.com/c/NorwegianwithIlys⁠⁠⁠⁠Youtube Norwegian with Ilys: ⁠⁠⁠⁠https://m.youtube.com/@norwegianwithilys/featured⁠⁠⁠⁠Instagram Norwegian with Ilys: ⁠⁠⁠⁠https://www.instagram.com/norwegian.with.ilys/⁠⁠]]>809falsefullhttps://www.spreaker.com/episode/hvordan-laere-norsk-grammatikk-med-norwegian-with-ilys--69302853⁠⁠⁠⁠https://www.patreon.com/c/NorwegianwithIlys⁠⁠⁠⁠Youtube Norwegian with Ilys: ⁠⁠⁠⁠https://m.youtube.com/@norwegianwithilys/featured⁠⁠⁠⁠Instagram Norwegian with Ilys: ⁠⁠⁠⁠https://www.instagram.com/norwegian.with.ilys/⁠⁠]]>a453ccf0-22a2-4031-a053-57b9889e3992Mon, 05 Jan 2026 04:00:00 +0000Marius StangelandIlys's course to learn Norwegian: https://www.patreon.com/c/NorwegianwithIlysYoutube Norwegian with Ilys: https://m.youtube.com/@norwegianwithilys/featuredInstagram Norwegian with Ilys: https://www.instagram.com/norwegian.with.ilys/⁠⁠⁠⁠https://www.patreon.com/c/NorwegianwithIlys⁠⁠⁠⁠Youtube Norwegian with Ilys: ⁠⁠⁠⁠https://m.youtube.com/@norwegianwithilys/featured⁠⁠⁠⁠Instagram Norwegian with Ilys: ⁠⁠⁠⁠https://www.instagram.com/norwegian.with.ilys/⁠⁠]]>776falsefullhttps://www.spreaker.com/episode/hvordan-laere-a-forsta-norske-dialekter-sammen-med-norwegian-with-ilys--69235784⁠⁠⁠⁠https://www.patreon.com/c/NorwegianwithIlys⁠⁠⁠⁠Youtube Norwegian with Ilys: ⁠⁠⁠⁠https://m.youtube.com/@norwegianwithilys/featured⁠⁠⁠⁠Instagram Norwegian with Ilys: ⁠⁠⁠⁠https://www.instagram.com/norwegian.with.ilys/⁠⁠]]>caa48dc4-3911-4333-a27c-e942f57e81beMon, 29 Dec 2025 04:00:00 +0000Marius StangelandIlys's course to learn Norwegian: https://www.patreon.com/c/NorwegianwithIlysYoutube Norwegian with Ilys: https://m.youtube.com/@norwegianwithilys/featuredInstagram Norwegian with Ilys: https://www.instagram.com/norwegian.with.ilys/⁠⁠⁠⁠https://www.patreon.com/c/NorwegianwithIlys⁠⁠⁠⁠Youtube Norwegian with Ilys: ⁠⁠⁠⁠https://m.youtube.com/@norwegianwithilys/featured⁠⁠⁠⁠Instagram Norwegian with Ilys: ⁠⁠⁠⁠https://www.instagram.com/norwegian.with.ilys/⁠⁠]]>857falsefullhttps://www.spreaker.com/episode/norsk-uttale-med-norwegian-with-ilys--69050268⁠⁠⁠⁠https://www.patreon.com/c/NorwegianwithIlys⁠⁠⁠⁠Youtube Norwegian with Ilys: ⁠⁠⁠⁠https://m.youtube.com/@norwegianwithilys/featured⁠⁠⁠⁠Instagram Norwegian with Ilys: ⁠⁠⁠⁠https://www.instagram.com/norwegian.with.ilys/⁠⁠
]]>c7517ad3-10f6-4a0b-b55f-b13d24a6b5ceMon, 15 Dec 2025 04:00:00 +0000Marius StangelandIlys's course to learn Norwegian: https://www.patreon.com/c/NorwegianwithIlysYoutube Norwegian with Ilys: https://m.youtube.com/@norwegianwithilys/featuredInstagram Norwegian with Ilys: https://www.instagram.com/norwegian.with.ilys/ ⁠⁠⁠⁠https://www.patreon.com/c/NorwegianwithIlys⁠⁠⁠⁠Youtube Norwegian with Ilys: ⁠⁠⁠⁠https://m.youtube.com/@norwegianwithilys/featured⁠⁠⁠⁠Instagram Norwegian with Ilys: ⁠⁠⁠⁠https://www.instagram.com/norwegian.with.ilys/⁠⁠
]]>1348falsefullhttps://www.spreaker.com/episode/learn-danish-and-swedish-with-norse-mythology--69015629Lær dansk med nordisk mytologi
Buy the Swedish version here: Learn Swedish with Norse Mythology
Check out "Lätt svenska med Oskar": Lätt Svenska med Oskar
Check out "Dansk i ørerne": #98 Nordisk mytologi - Dansk i ørerne - podcast]]>44ac88e3-fb8f-4a96-8940-5a8118427542Fri, 12 Dec 2025 20:48:21 +0000Marius StangelandBuy the Danish version here: https://buy.stripe.com/3cIaERfjn0it8vY70XgEg00?locale=en&__embed_source=buy_btn_1SP0xw9azkV9JDfQDrh7qwGR Buy the Swedish version here: https://buy.stripe.com/fZueVdbR08FEbfn5Tj77O00 Check out "Lätt svenska med Oskar":...Lær dansk med nordisk mytologi
Buy the Swedish version here: Learn Swedish with Norse Mythology
Check out "Lätt svenska med Oskar": Lätt Svenska med Oskar
Check out "Dansk i ørerne": #98 Nordisk mytologi - Dansk i ørerne - podcast]]>116falsefullhttps://www.spreaker.com/episode/norwegian-with-ilys-sin-spesielle-metode-for-a-laere-norsk--68813692⁠⁠⁠⁠https://www.patreon.com/c/NorwegianwithIlys⁠⁠⁠⁠
Youtube Norwegian with Ilys: ⁠⁠⁠⁠https://m.youtube.com/@norwegianwithilys/featured⁠⁠⁠⁠
Instagram Norwegian with Ilys: ⁠⁠⁠⁠https://www.instagram.com/norwegian.with.ilys/⁠⁠]]>817fb6d5-0019-48ad-9f99-a13f3f8c01d3Mon, 01 Dec 2025 04:00:00 +0000Marius StangelandIlys's course to learn Norwegian: https://www.patreon.com/c/NorwegianwithIlys Youtube Norwegian with Ilys: https://m.youtube.com/@norwegianwithilys/featured Instagram Norwegian with Ilys: https://www.instagram.com/norwegian.with.ilys/⁠⁠⁠⁠https://www.patreon.com/c/NorwegianwithIlys⁠⁠⁠⁠
Youtube Norwegian with Ilys: ⁠⁠⁠⁠https://m.youtube.com/@norwegianwithilys/featured⁠⁠⁠⁠
Instagram Norwegian with Ilys: ⁠⁠⁠⁠https://www.instagram.com/norwegian.with.ilys/⁠⁠]]>1159falsefullhttps://www.spreaker.com/episode/hvordan-og-hvorfor-laerte-norwegian-with-ilys-norsk--68597314⁠⁠⁠⁠https://www.patreon.com/c/NorwegianwithIlys⁠⁠⁠⁠
Youtube Norwegian with Ilys: ⁠⁠⁠⁠https://m.youtube.com/@norwegianwithilys/featured⁠⁠⁠⁠Instagram Norwegian with Ilys: ⁠⁠⁠⁠https://www.instagram.com/norwegian.with.ilys/⁠⁠]]>7c2cae49-3c98-41a7-9581-c3841e9ddcf3Mon, 17 Nov 2025 04:00:00 +0000Marius StangelandIlys's course to learn Norwegian: https://www.patreon.com/c/NorwegianwithIlys Youtube Norwegian with Ilys: https://m.youtube.com/@norwegianwithilys/featuredInstagram Norwegian with Ilys: https://www.instagram.com/norwegian.with.ilys/⁠⁠⁠⁠https://www.patreon.com/c/NorwegianwithIlys⁠⁠⁠⁠
Youtube Norwegian with Ilys: ⁠⁠⁠⁠https://m.youtube.com/@norwegianwithilys/featured⁠⁠⁠⁠Instagram Norwegian with Ilys: ⁠⁠⁠⁠https://www.instagram.com/norwegian.with.ilys/⁠⁠]]>621falsefullhttps://www.spreaker.com/episode/hvorfor-jeg-elsker-natur--68474812⁠https://buy.stripe.com/bIYdT7dCM1wLeVGdQQ?locale=en&__embed_source=buy_btn_1QhRZFLUx0JXaC0N4FoHRjI1⁠
More information about "Learn Norwegian with Norse Mythology": ⁠https://laernorsknaa.com/shop-butikk/⁠
Email: Laernorsknaa@gmail.comWebsite: ⁠https://laernorsknaa.com⁠
Support the channel:Patreon: ⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠Donation: (Paypal): ⁠https://www.paypal.com/donate/?hosted_button_id=KG22H9FPVG22N]]>2ca8f99b-8ccf-4559-910f-fc5259c439d2Sat, 08 Nov 2025 13:34:36 +0000Marius StangelandBuy muy new book "Learn Norwegian with Norse Mythology": https://buy.stripe.com/bIYdT7dCM1wLeVGdQQ?locale=en&__embed_source=buy_btn_1QhRZFLUx0JXaC0N4FoHRjI1 More information about "Learn Norwegian with Norse Mythology":...⁠https://buy.stripe.com/bIYdT7dCM1wLeVGdQQ?locale=en&__embed_source=buy_btn_1QhRZFLUx0JXaC0N4FoHRjI1⁠
More information about "Learn Norwegian with Norse Mythology": ⁠https://laernorsknaa.com/shop-butikk/⁠
Email: Laernorsknaa@gmail.comWebsite: ⁠https://laernorsknaa.com⁠
Support the channel:Patreon: ⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠Donation: (Paypal): ⁠https://www.paypal.com/donate/?hosted_button_id=KG22H9FPVG22N]]>422falsefullhttps://www.spreaker.com/episode/marius-prover-samfunnskunnskapsproven--67454407https://buy.stripe.com/bIYdT7dCM1wLeVGdQQ?locale=en&__embed_source=buy_btn_1QhRZFLUx0JXaC0N4FoHRjI1
More information about "Learn Norwegian with Norse Mythology": https://laernorsknaa.com/shop-butikk/
Email: Laernorsknaa@gmail.comWebsite: https://laernorsknaa.com
Support the channel:Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaaDonation: (Paypal): https://www.paypal.com/donate/?hosted_button_id=KG22H9FPVG22N]]>d613c6fc-6207-4daa-aef7-ae656e5c8837Wed, 20 Aug 2025 12:50:45 +0000Marius StangelandBuy muy new book "Learn Norwegian with Norse Mythology": https://buy.stripe.com/bIYdT7dCM1wLeVGdQQ?locale=en&__embed_source=buy_btn_1QhRZFLUx0JXaC0N4FoHRjI1 More information about "Learn Norwegian with Norse Mythology":...https://buy.stripe.com/bIYdT7dCM1wLeVGdQQ?locale=en&__embed_source=buy_btn_1QhRZFLUx0JXaC0N4FoHRjI1
More information about "Learn Norwegian with Norse Mythology": https://laernorsknaa.com/shop-butikk/
Email: Laernorsknaa@gmail.comWebsite: https://laernorsknaa.com
Support the channel:Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaaDonation: (Paypal): https://www.paypal.com/donate/?hosted_button_id=KG22H9FPVG22N]]>1883falsefullhttps://www.spreaker.com/episode/fordeler-med-a-bo-i-byen--66868379https://buy.stripe.com/bIYdT7dCM1wLeVGdQQ?locale=en&__embed_source=buy_btn_1QhRZFLUx0JXaC0N4FoHRjI1
More information about "Learn Norwegian with Norse Mythology": https://laernorsknaa.com/shop-butikk/Email: Laernorsknaa@gmail.comTranscript: Fordeler med å bo i byen – Lær norsk nå⁠Support the channel:Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa
Donation: (Paypal): https://www.paypal.com/donate/?hosted_button_id=KG22H9FPVG22N
]]>fa259062-886f-424f-ab00-46331b773bb9Sat, 05 Jul 2025 12:26:08 +0000Marius StangelandBuy muy new book "Learn Norwegian with Norse Mythology": https://buy.stripe.com/bIYdT7dCM1wLeVGdQQ?locale=en&__embed_source=buy_btn_1QhRZFLUx0JXaC0N4FoHRjI1 More information about "Learn Norwegian with Norse Mythology":...https://buy.stripe.com/bIYdT7dCM1wLeVGdQQ?locale=en&__embed_source=buy_btn_1QhRZFLUx0JXaC0N4FoHRjI1
More information about "Learn Norwegian with Norse Mythology": https://laernorsknaa.com/shop-butikk/Email: Laernorsknaa@gmail.comTranscript: Fordeler med å bo i byen – Lær norsk nå⁠Support the channel:Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa
Donation: (Paypal): https://www.paypal.com/donate/?hosted_button_id=KG22H9FPVG22N
]]>1157falsefullhttps://www.spreaker.com/episode/ingen-i-trondheim-ville-ha-det-nye-navnet--66289266⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠Donation: (Paypal):⁠ https://www.paypal.com/donate/?hosted_button_id=KG22H9FPVG22N⁠
Buy muy new book "Learn Norwegian with Norse Mythology": ⁠https://buy.stripe.com/bIYdT7dCM1wLeVGdQQ?locale=en&__embed_source=buy_btn_1QhRZFLUx0JXaC0N4FoHRjI1⁠
More information about "Learn Norwegian with Norse Mythology": ⁠https://laernorsknaa.com/shop-butikk/⁠
Email: Laernorsknaa@gmail.com
Website: https://laernorsknaa.com/ingen-i-trondheim-ville-ha-det-nye-navnet/]]>082dc572-d5e9-4936-b71b-9ae84ef23c96Tue, 27 May 2025 04:00:00 +0000Marius StangelandSupport the channel:Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaaDonation: (Paypal):⁠ https://www.paypal.com/donate/?hosted_button_id=KG22H9FPVG22N⁠ Buy muy new book "Learn Norwegian with Norse Mythology":...⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠Donation: (Paypal):⁠ https://www.paypal.com/donate/?hosted_button_id=KG22H9FPVG22N⁠
Buy muy new book "Learn Norwegian with Norse Mythology": ⁠https://buy.stripe.com/bIYdT7dCM1wLeVGdQQ?locale=en&__embed_source=buy_btn_1QhRZFLUx0JXaC0N4FoHRjI1⁠
More information about "Learn Norwegian with Norse Mythology": ⁠https://laernorsknaa.com/shop-butikk/⁠
Email: Laernorsknaa@gmail.com
Website: https://laernorsknaa.com/ingen-i-trondheim-ville-ha-det-nye-navnet/]]>377falsefullhttps://www.spreaker.com/episode/da-christiania-ble-til-oslo--66164921https://www.patreon.com/laernorsknaaDonation: (Paypal): https://www.paypal.com/donate/?hosted_button_id=KG22H9FPVG22N
Buy muy new book "Learn Norwegian with Norse Mythology": https://buy.stripe.com/bIYdT7dCM1wLeVGdQQ?locale=en&__embed_source=buy_btn_1QhRZFLUx0JXaC0N4FoHRjI1
More information about "Learn Norwegian with Norse Mythology": https://laernorsknaa.com/shop-butikk/
Email: Laernorsknaa@gmail.com
Website: https://laernorsknaa.com/da-christiania-ble-til-oslo/

]]>b1b7e691-2382-4ab3-9f73-6dc72d387c2aTue, 20 May 2025 05:00:00 +0000Marius StangelandSupport the channel:Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaaDonation: (Paypal): https://www.paypal.com/donate/?hosted_button_id=KG22H9FPVG22N Buy muy new book "Learn Norwegian with Norse Mythology":...https://www.patreon.com/laernorsknaaDonation: (Paypal): https://www.paypal.com/donate/?hosted_button_id=KG22H9FPVG22N
Buy muy new book "Learn Norwegian with Norse Mythology": https://buy.stripe.com/bIYdT7dCM1wLeVGdQQ?locale=en&__embed_source=buy_btn_1QhRZFLUx0JXaC0N4FoHRjI1
More information about "Learn Norwegian with Norse Mythology": https://laernorsknaa.com/shop-butikk/
Email: Laernorsknaa@gmail.com
Website: https://laernorsknaa.com/da-christiania-ble-til-oslo/

]]>305falsefullhttps://www.spreaker.com/episode/fordeler-med-a-bo-pa-bygda--66068140https://buy.stripe.com/bIYdT7dCM1wLeVGdQQ?locale=en&__embed_source=buy_btn_1QhRZFLUx0JXaC0N4FoHRjI1
More information about "Learn Norwegian with Norse Mythology": https://laernorsknaa.com/shop-butikk/
Email: Laernorsknaa@gmail.comEpisoden på nettstedet: https://laernorsknaa.com/fordeler-med-a-bo-pa-bygda

]]>157516d5-9ff9-4f04-889d-5e1082bedff4Tue, 13 May 2025 06:00:00 +0000Marius StangelandBuy muy new book "Learn Norwegian with Norse Mythology": https://buy.stripe.com/bIYdT7dCM1wLeVGdQQ?locale=en&__embed_source=buy_btn_1QhRZFLUx0JXaC0N4FoHRjI1 More information about "Learn Norwegian with Norse Mythology":...https://buy.stripe.com/bIYdT7dCM1wLeVGdQQ?locale=en&__embed_source=buy_btn_1QhRZFLUx0JXaC0N4FoHRjI1
More information about "Learn Norwegian with Norse Mythology": https://laernorsknaa.com/shop-butikk/
Email: Laernorsknaa@gmail.comEpisoden på nettstedet: https://laernorsknaa.com/fordeler-med-a-bo-pa-bygda

]]>677falsefullhttps://www.spreaker.com/episode/arets-norske-ord-rangert-fra-det-beste-til-det-verste--65913990https://www.patreon.com/laernorsknaaDonation: (Paypal): https://www.paypal.com/donate/?hosted_button_id=KG22H9FPVG22N
Buy muy new book "Learn Norwegian with Norse Mythology": https://buy.stripe.com/bIYdT7dCM1wLeVGdQQ?locale=en&__embed_source=buy_btn_1QhRZFLUx0JXaC0N4FoHRjI1
More information about "Learn Norwegian with Norse Mythology": https://laernorsknaa.com/shop-butikk/
Email: Laernorsknaa@gmail.comWebsite: https://laernorsknaa.com/
Støtt podkasten: Patreon: ⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠Donasjon (Paypal): ⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠Doner (paypal.com)⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠
Epost: Laernorsknaa@gmail.com
Episoden på nettstedet: ⁠https://laernorsknaa.com/norwegian-words-of-the-year-ranked-from-best-to-worst/]]>48eef793-a9b0-4f82-8735-c13c263a59e6Mon, 05 May 2025 04:00:00 +0000Marius StangelandSupport the channel:Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaaDonation: (Paypal): https://www.paypal.com/donate/?hosted_button_id=KG22H9FPVG22N Buy muy new book "Learn Norwegian with Norse Mythology":...https://www.patreon.com/laernorsknaaDonation: (Paypal): https://www.paypal.com/donate/?hosted_button_id=KG22H9FPVG22N
Buy muy new book "Learn Norwegian with Norse Mythology": https://buy.stripe.com/bIYdT7dCM1wLeVGdQQ?locale=en&__embed_source=buy_btn_1QhRZFLUx0JXaC0N4FoHRjI1
More information about "Learn Norwegian with Norse Mythology": https://laernorsknaa.com/shop-butikk/
Email: Laernorsknaa@gmail.comWebsite: https://laernorsknaa.com/
Støtt podkasten: Patreon: ⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠Donasjon (Paypal): ⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠Doner (paypal.com)⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠
Epost: Laernorsknaa@gmail.com
Episoden på nettstedet: ⁠https://laernorsknaa.com/norwegian-words-of-the-year-ranked-from-best-to-worst/]]>1117falsefullhttps://www.spreaker.com/episode/120-longtermism-langtidsetikk--65852975Buy muy new book "Learn Norwegian with Norse Mythology": https://buy.stripe.com/bIYdT7dCM1wLeVGdQQ?locale=en&__embed_source=buy_btn_1QhRZFLUx0JXaC0N4FoHRjI1
More information about "Learn Norwegian with Norse Mythology": https://laernorsknaa.com/shop-butikk/Email: Laernorsknaa@gmail.comWebsite: https://laernorsknaa.com/]]>acf32d6f-f472-4f4a-a628-34cf60ad9f4cFri, 02 May 2025 09:25:06 +0000Marius StangelandSupport the channel:Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaaDonation: (Paypal): https://www.paypal.com/donate/?hosted_button_id=KG22H9FPVG22N Buy muy new book "Learn Norwegian with Norse Mythology":...Buy muy new book "Learn Norwegian with Norse Mythology": https://buy.stripe.com/bIYdT7dCM1wLeVGdQQ?locale=en&__embed_source=buy_btn_1QhRZFLUx0JXaC0N4FoHRjI1
More information about "Learn Norwegian with Norse Mythology": https://laernorsknaa.com/shop-butikk/Email: Laernorsknaa@gmail.comWebsite: https://laernorsknaa.com/]]>961falsefullhttps://www.spreaker.com/episode/digitalt-dialektkurs-live-26-april-kl-15-00--65621541Kurs 26. april
Digitalt kurs 30. april, kl. 19.30 (norsk tid)Kurs 30. april
Passer ingen av datoene? Meld inn interesse for en ny dato her:Meld inn interesse (Google Forms)]]>49dae8d1-39a5-49cb-bf9d-d3672820fca1Fri, 18 Apr 2025 06:25:34 +0000Marius StangelandDigitalt kurs 26. april, kl. 15.00 (norsk tid):https://buy.stripe.com/00gbKZ9mwdftfZKaEF?locale=en&__embed_source=buy_btn_1REyXFLUx0JXaC0NZypdC1Px Digitalt kurs 30. april, kl. 19.30 (norsk tid)https://buy.stripe.com/5kA9CReGQ3ETcNyaEG Passer ingen...Kurs 26. april
Digitalt kurs 30. april, kl. 19.30 (norsk tid)Kurs 30. april
Passer ingen av datoene? Meld inn interesse for en ny dato her:Meld inn interesse (Google Forms)]]>133falsefullhttps://www.spreaker.com/episode/119-isbjorn--65415122For mer informasjon om boka: ⁠Shop – Lær norsk nå⁠-------------------------------------------------------------------
Støtt podkasten: Patreon: ⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠Donasjon (Paypal): ⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠Doner (paypal.com)⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠
Epost: Laernorsknaa@gmail.com
Episoden på nettstedet: https://laernorsknaa.com/119-isbjorn/



Picture: Female polar bear (Ursus maritimus) near Kaktovik, Barter Island, Alaska. Alan Wilson.]]>a3349971-3764-4b1e-9d06-8ae381df6084Tue, 08 Apr 2025 03:00:00 +0000Marius StangelandKJØP BOKA HER (Learn Norwegian with Norse Mythology): ⁠⁠⁠https://buy.stripe.com/bIYdT7dCM1wLeVGdQQ?locale=en&__embed_source=buy_btn_1QhRZFLUx0JXaC0N4FoHRjI1 ⁠⁠⁠ For mer informasjon om boka:...For mer informasjon om boka: ⁠Shop – Lær norsk nå⁠-------------------------------------------------------------------
Støtt podkasten: Patreon: ⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠Donasjon (Paypal): ⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠Doner (paypal.com)⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠
Epost: Laernorsknaa@gmail.com
Episoden på nettstedet: https://laernorsknaa.com/119-isbjorn/



Picture: Female polar bear (Ursus maritimus) near Kaktovik, Barter Island, Alaska. Alan Wilson.]]>620falsefullhttps://www.spreaker.com/episode/hadde-norge-vaert-et-selvstendig-land-i-dag-uten-napoleon--65171216For mer informasjon om boka: Shop – Lær norsk nå-------------------------------------------------------------------
Støtt podkasten: Patreon: ⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠Donasjon (Paypal): ⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠Doner (paypal.com)⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠
Epost: Laernorsknaa@gmail.com
Episoden på nettstedet: https://laernorsknaa.com/hadde-norge-vaert-et-selvstendig-land-i-dag-uten-napoleon/

Bildet: Jacques-Louis David - The Emperor Napoleon in His Study at the Tuileries - Google Art Project]]>b6cfc102-38bf-4fe8-9925-9d0e7ff8fff5Thu, 27 Mar 2025 22:09:25 +0000Marius StangelandKJØP BOKA HER (Learn Norwegian with Norse Mythology): ⁠⁠https://buy.stripe.com/bIYdT7dCM1wLeVGdQQ?locale=en&__embed_source=buy_btn_1QhRZFLUx0JXaC0N4FoHRjI1 ⁠⁠ For mer informasjon om boka:...For mer informasjon om boka: Shop – Lær norsk nå-------------------------------------------------------------------
Støtt podkasten: Patreon: ⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠Donasjon (Paypal): ⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠Doner (paypal.com)⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠
Epost: Laernorsknaa@gmail.com
Episoden på nettstedet: https://laernorsknaa.com/hadde-norge-vaert-et-selvstendig-land-i-dag-uten-napoleon/

Bildet: Jacques-Louis David - The Emperor Napoleon in His Study at the Tuileries - Google Art Project]]>1167falsefullhttps://www.spreaker.com/episode/118-norrone-laneord-pa-engelsk--64445602Støtt podkasten: Patreon: ⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠Donasjon (Paypal): ⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠Doner (paypal.com)⁠⁠⁠⁠⁠⁠
Epost: Laernorsknaa@gmail.com
Episoden på nettstedet: ⁠118 - Norrøne låneord på engelsk – Lær norsk nå


Photo: Runestone U 194 at Väsby, Uppland, Sweden. Berig 2007 Wikimediacommons.]]>fd45869f-b0c9-459d-a27f-28d0d3ee6ea2Wed, 19 Feb 2025 06:14:18 +0000Marius StangelandKJØP BOKA HER (Learn Norwegian with Norse Mythology): ⁠https://buy.stripe.com/bIYdT7dCM1wLeVGdQQ?locale=en&__embed_source=buy_btn_1QhRZFLUx0JXaC0N4FoHRjI1 ⁠------------------------------------------------------------------- Støtt podkasten:...Støtt podkasten: Patreon: ⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠Donasjon (Paypal): ⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠Doner (paypal.com)⁠⁠⁠⁠⁠⁠
Epost: Laernorsknaa@gmail.com
Episoden på nettstedet: ⁠118 - Norrøne låneord på engelsk – Lær norsk nå


Photo: Runestone U 194 at Väsby, Uppland, Sweden. Berig 2007 Wikimediacommons.]]>824falsefullhttps://www.spreaker.com/episode/learn-norwegian-with-norse-mythology-tor-fisker-midgardsormen--63701601
Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/learn-norwegian-with-norse-mythology-tor-fisker-midgardsormen/]]>c1ed66dc-58eb-4b0c-a9f1-712570acb578Wed, 15 Jan 2025 14:51:37 +0000Marius StangelandKJØP BOKA HER: https://buy.stripe.com/bIYdT7dCM1wLeVGdQQ?locale=en&__embed_source=buy_btn_1QhRZFLUx0JXaC0N4FoHRjI1 Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/learn-norwegian-with-norse-mythology-tor-fisker-midgardsormen/
Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/learn-norwegian-with-norse-mythology-tor-fisker-midgardsormen/]]>978falsefullhttps://www.spreaker.com/episode/oppsummering-2024--63527256Learn Norwegian Now! - YouTube NRK: NRK avslører: 44.000 inngrep i norsk natur på fem år – DokumentarNorge i rødt, hvitt og grått: Kristiansand har bygd ned mest – Spesial Støtt podkasten: Patreon: ⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠ Donasjon (Paypal): ⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠Doner (paypal.com)⁠⁠⁠⁠⁠⁠
Epost: Laernorsknaa@gmail.com
Episoden på nettstedet: https://laernorsknaa.com/oppsummering-2024/
]]>8bec70a8-b00e-41ec-874a-39df871d490aTue, 31 Dec 2024 15:17:00 +0000Marius StangelandYouTube: https://www.youtube.com/@learnnorwegiannow9881 NRK:...Learn Norwegian Now! - YouTube NRK: NRK avslører: 44.000 inngrep i norsk natur på fem år – DokumentarNorge i rødt, hvitt og grått: Kristiansand har bygd ned mest – Spesial Støtt podkasten: Patreon: ⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠ Donasjon (Paypal): ⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠Doner (paypal.com)⁠⁠⁠⁠⁠⁠
Epost: Laernorsknaa@gmail.com
Episoden på nettstedet: https://laernorsknaa.com/oppsummering-2024/
]]>2166falsefullhttps://www.spreaker.com/episode/117-arbeiderpartiet--63176757⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠ Donasjon (Paypal): ⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠Doner (paypal.com)⁠⁠⁠⁠⁠
Epost: Laernorsknaa@gmail.com
Episoden på nettstedet: https://laernorsknaa.com/117-arbeiderpartiet/]]>bca53cd0-397b-4440-bac6-cafd9cd64949Thu, 05 Dec 2024 21:01:03 +0000Marius StangelandStøtt podkasten: Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa Donasjon (Paypal): https://www.paypal.com/donate/?hosted_button_id=KG22H9FPVG22N Epost: Laernorsknaa@gmail.com Episoden på nettstedet: https://laernorsknaa.com/117-arbeiderpartiet/⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠ Donasjon (Paypal): ⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠Doner (paypal.com)⁠⁠⁠⁠⁠
Epost: Laernorsknaa@gmail.com
Episoden på nettstedet: https://laernorsknaa.com/117-arbeiderpartiet/]]>1340falsefullhttps://www.spreaker.com/episode/nyheter-pa-norsk-hvem-kutta-kabelen-i-ostersjoen--62970572 News in Slow Norwegian: Chinese or Russian Sabotage in the Baltic Sea? Støtt podkasten: Patreon: ⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠ Donasjon (Paypal): ⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠Doner (paypal.com)⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠
Epost: Laernorsknaa@gmail.com
Episoden på nettstedet: https://laernorsknaa.com/nyheter-pa-norsk-hvem-kutta-kabelen-i-ostersjoen/]]>ddd4288e-129b-43aa-9445-81107d0ee703Fri, 22 Nov 2024 20:07:51 +0000Marius StangelandYouTube video: https://www.youtube.com/watch?v=g_RtZR7jt8M&ab_channel=LearnNorwegianNow%21 Støtt podkasten: Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa Donasjon (Paypal): https://www.paypal.com/donate/?hosted_button_id=KG22H9FPVG22N Epost:... News in Slow Norwegian: Chinese or Russian Sabotage in the Baltic Sea? Støtt podkasten: Patreon: ⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠ Donasjon (Paypal): ⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠Doner (paypal.com)⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠
Epost: Laernorsknaa@gmail.com
Episoden på nettstedet: https://laernorsknaa.com/nyheter-pa-norsk-hvem-kutta-kabelen-i-ostersjoen/]]>363falsefullhttps://www.spreaker.com/episode/nyheter-pa-norsk-kan-terroristen-anders-behring-breivik-bli-satt-fri--62816300Will the Terrorist Anders B. Breivik Get Out of Prison? | News in Slow Norwegian
Støtt podkasten: Patreon: ⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠ Donasjon (Paypal): ⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠Doner (paypal.com)⁠⁠⁠⁠⁠⁠
Epost: Laernorsknaa@gmail.com
Episoden på nettstedet: ⁠https://laernorsknaa.com/nyheter-pa-norsk-kan-terroristen-anders-behring-breivik-bli-satt-fri/]]>7a1f336a-eb95-437c-b93a-9aaa94f0bd86Tue, 19 Nov 2024 16:05:18 +0000Marius StangelandYouTube: https://www.youtube.com/watch?v=wkhODgqITLw&ab_channel=LearnNorwegianNow%21 Støtt podkasten: Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa Donasjon (Paypal): https://www.paypal.com/donate/?hosted_button_id=KG22H9FPVG22N Epost:...Will the Terrorist Anders B. Breivik Get Out of Prison? | News in Slow Norwegian
Støtt podkasten: Patreon: ⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠ Donasjon (Paypal): ⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠Doner (paypal.com)⁠⁠⁠⁠⁠⁠
Epost: Laernorsknaa@gmail.com
Episoden på nettstedet: ⁠https://laernorsknaa.com/nyheter-pa-norsk-kan-terroristen-anders-behring-breivik-bli-satt-fri/]]>390falsefullhttps://www.spreaker.com/episode/nyheter-pa-norsk-trump-blir-usas-neste-president--62673299https://youtu.be/9tFQlAHa1SM
Støtt podkasten: Patreon: ⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠ Donasjon (Paypal): ⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠Doner (paypal.com)⁠⁠⁠⁠⁠
Epost: Laernorsknaa@gmail.com
Episoden på nettstedet: https://laernorsknaa.com/nyheter-pa-norsk-trump-blir-usas-neste-president/]]>5b805f58-3b4d-4331-b59d-a05bc74cb7efSat, 09 Nov 2024 05:00:00 +0000Marius StangelandYouTube: https://youtu.be/9tFQlAHa1SM Støtt podkasten: Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa Donasjon (Paypal): https://www.paypal.com/donate/?hosted_button_id=KG22H9FPVG22N Epost: Laernorsknaa@gmail.com Episoden på nettstedet:...https://youtu.be/9tFQlAHa1SM
Støtt podkasten: Patreon: ⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠ Donasjon (Paypal): ⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠Doner (paypal.com)⁠⁠⁠⁠⁠
Epost: Laernorsknaa@gmail.com
Episoden på nettstedet: https://laernorsknaa.com/nyheter-pa-norsk-trump-blir-usas-neste-president/]]>1929falsefullhttps://www.spreaker.com/episode/nobels-fredspris-vinner-2024-nihon-hidankyo--62649347Nobels fredspris 2024: Nihon Hidankyō | Practice Norwegian (youtube.com)
Støtt podkasten: Patreon: ⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠ Donasjon (Paypal): ⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠Doner (paypal.com)⁠⁠⁠⁠⁠
Epost: Laernorsknaa@gmail.com
Episoden på nettstedet: https://laernorsknaa.com/nobels-fredspris-vinner-2024-nihon-hidankyo/
Bildet: Nihon Hidankyo's secretary general Terumi Tanaka speaking to youth about surviving the Atomic bombing of Hiroshima at a UN event in Vienna in 2007. Buroll, Wikimedia Commons.]]>df2d2a32-e93e-4ee8-9edd-13da7f68f308Thu, 07 Nov 2024 05:00:00 +0000Marius StangelandPå YouTube: https://www.youtube.com/watch?v=LPwHc6WgBBc&t=10s&ab_channel=LearnNorwegianNow%21 Støtt podkasten: Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa Donasjon (Paypal): https://www.paypal.com/donate/?hosted_button_id=KG22H9FPVG22N...Nobels fredspris 2024: Nihon Hidankyō | Practice Norwegian (youtube.com)
Støtt podkasten: Patreon: ⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠ Donasjon (Paypal): ⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠Doner (paypal.com)⁠⁠⁠⁠⁠
Epost: Laernorsknaa@gmail.com
Episoden på nettstedet: https://laernorsknaa.com/nobels-fredspris-vinner-2024-nihon-hidankyo/
Bildet: Nihon Hidankyo's secretary general Terumi Tanaka speaking to youth about surviving the Atomic bombing of Hiroshima at a UN event in Vienna in 2007. Buroll, Wikimedia Commons.]]>501falsefullhttps://www.spreaker.com/episode/116-snorre-sturlason-den-islandske-sagaforfatteren--62420586⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠ Donasjon (Paypal): ⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠Doner (paypal.com)⁠⁠⁠⁠
Epost: Laernorsknaa@gmail.com
Episoden på nettstedet: https://laernorsknaa.com/116-snorre-sturlason-den-islandske-sagaforfatteren/
Bilde: Christian Krohg – Sturluson, Snorre; Christian Krohg, ill. (1899) [13. århundre] Heimskringla, Oslo: J.M. Stenersen & Co]]>fc18c541-e813-4e8e-95b0-a92b657f60c7Sat, 19 Oct 2024 09:32:52 +0000Marius StangelandStøtt podkasten: Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa Donasjon (Paypal): https://www.paypal.com/donate/?hosted_button_id=KG22H9FPVG22N Epost: Laernorsknaa@gmail.com Episoden på nettstedet:...⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠ Donasjon (Paypal): ⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠Doner (paypal.com)⁠⁠⁠⁠
Epost: Laernorsknaa@gmail.com
Episoden på nettstedet: https://laernorsknaa.com/116-snorre-sturlason-den-islandske-sagaforfatteren/
Bilde: Christian Krohg – Sturluson, Snorre; Christian Krohg, ill. (1899) [13. århundre] Heimskringla, Oslo: J.M. Stenersen & Co]]>931falsefullhttps://www.spreaker.com/episode/marius-reflekterer-bygd-vs-by--62210895⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠ Donasjon (Paypal): ⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠Doner (paypal.com)⁠⁠⁠
Epost: Laernorsknaa@gmail.com
Episoden på nettstedet: ⁠ https://laernorsknaa.com/marius-reflekterer-bygd-vs-by/]]>1529b0ff-f689-4231-a8e6-fd2c6721b3c7Thu, 03 Oct 2024 13:16:37 +0000Marius StangelandStøtt podkasten: Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa Donasjon (Paypal): https://www.paypal.com/donate/?hosted_button_id=KG22H9FPVG22N Epost: Laernorsknaa@gmail.com Episoden på nettstedet: ⁠...⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠ Donasjon (Paypal): ⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠Doner (paypal.com)⁠⁠⁠
Epost: Laernorsknaa@gmail.com
Episoden på nettstedet: ⁠ https://laernorsknaa.com/marius-reflekterer-bygd-vs-by/]]>1100falsefullhttps://www.spreaker.com/episode/115-de-forste-menneskene-i-norge--61327285⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠ Donasjon (Paypal): ⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠Doner (paypal.com)⁠⁠
Epost: Laernorsknaa@gmail.com
Episoden på nettstedet: ⁠]]>a8cf880a-93b0-4ca3-be27-9d34eb5c989fTue, 10 Sep 2024 18:30:00 +0000Marius StangelandStøtt podkasten: Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa Donasjon (Paypal): https://www.paypal.com/donate/?hosted_button_id=KG22H9FPVG22N Epost: Laernorsknaa@gmail.com Episoden på nettstedet: ⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠ Donasjon (Paypal): ⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠Doner (paypal.com)⁠⁠
Epost: Laernorsknaa@gmail.com
Episoden på nettstedet: ⁠]]>500falsefullhttps://www.spreaker.com/episode/114-norske-dataspill--61140271⁠⁠⁠⁠⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠⁠⁠⁠⁠ Donasjon (Paypal): ⁠⁠⁠⁠⁠⁠Doner (paypal.com)⁠ Epost: Laernorsknaa@gmail.com
Episoden på nettstedet: ⁠⁠
Nettsider for dataspill på norsk: Gamer.noSpill.no
Podkaster for dataspill på norsk: NerdelandslagetSpill.podSpillradioen]]>a9de9c1f-4a25-4e29-b414-58f3f1359b80Sat, 24 Aug 2024 17:29:09 +0000Marius StangelandStøtt podkasten: Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa Donasjon (Paypal): https://www.paypal.com/donate/?hosted_button_id=KG22H9FPVG22N Epost: Laernorsknaa@gmail.com Episoden på nettstedet:...⁠⁠⁠⁠⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠⁠⁠⁠⁠ Donasjon (Paypal): ⁠⁠⁠⁠⁠⁠Doner (paypal.com)⁠ Epost: Laernorsknaa@gmail.com
Episoden på nettstedet: ⁠⁠
Nettsider for dataspill på norsk: Gamer.noSpill.no
Podkaster for dataspill på norsk: NerdelandslagetSpill.podSpillradioen]]>374falsefullhttps://www.spreaker.com/episode/113-kvener-en-nasjonal-minoritet--60157469 Episoden på nettstedet: ⁠https://laernorsknaa.com/113-kvener-en-nasjonal-minoritet/⁠⁠⁠⁠ Episode på YouTube: https://youtu.be/WSdtR8zzjz4
Støtt podkasten: Patreon: ⁠⁠⁠⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠⁠⁠⁠ Donasjon (Paypal): ⁠⁠⁠⁠⁠Doner (paypal.com)⁠

I denne episoden skal vi snakke om kvener. Jeg har allerede laget flere episoder om samene som dere vet er ei urfolksgruppe i Norge. Men i Norge har vi også noe som vi kaller for nasjonale minoriteter. Dette er innvandringsgrupper som har vært så lenge i Norge og hatt en så langvarig tilknytning til Norge at de har fått en spesiell status. Mens urfolk gjerne var de første som bosatte et land eller bodd der i tusenvis av år, så har nasjonale minoriteter kanskje bodd noen tre-fire-eller-femhundre år i Norge. Dette gjør at får en litt spesiell status siden de har bodd her mye lenger enn andre innvandringsgrupper i Norge. I Norge har vi fem nasjonale minoriteter: kvener, jøder, skogfinner, romer og romanifolk. I denne episoden skal vi snakke om kvener.   Først og fremst, hvem er kvenene? Kvenene er ei gruppe finner, altså folk fra Finland, som kom til Norge for lenge siden. Disse personene fra Finland som vi kaller for kvener kom særlig til Nord-Norge fra nordlige deler av Finland. Det vil si at mange kvener har røttene sine i Nord-Finland. De første kildene på finner i Nord-Norge finner vi fra 1500-tallet. På 1500-tallet har vi skattelister som snakker om «kvener». Dette er altså grunnen til at vi snakker om kvener som ei nasjonal gruppe i Norge. Det har eksistert kvener i Norge i hvert fall i 500 år, sannsynligvis lenger.   Kvener, eller personer fra Nord-Finland, reiste til Norge i ulike perioder. Særlig på 1700-tallet var det mange kvener som reiste til Norge fra de nordlige delene av en region i Finland som heter Bottenviken. Men hvorfor kom de til Norge akkurat på denne tida? Historikere tror at det er særlig to grunner til dette og de henger sammen med hverandre. De to grunnene påvirker hverandre. Den første grunnen er Den store nordiske krigen fra 1700 til 1721 som var en stor krig der Sverige og Finland, som var en del av Sverige, kjempet mot Russland, Polen, Preussen, Hannover og Danmark-Norge. Det er den lengste og dødeligste krigen i Norden og gjorde at mange i Finland flykta til Norge.   Den andre grunnen er sultkatastrofer i Finland. Slutten av 1600-tallet og første halvdel av 1700-tallet var svært vanskelig for Finland. Denne perioden har ofte blitt kalt for Den lille istida. Hvorfor? Jo, fordi det var veldig kaldt i store deler av Europa og verden i denne perioden. Kaldere klima er spesielt vanskelig i en region som Norden der temperaturene allerede er lave. I Norge var vi heldige siden man kunne kjøpe korn fra Europa og man kunne spise og selge fisk på grunn av den lange kysten. I Finland var det derimot mye verre. Kaldere temperaturer i Finland gjorde at avlingene, altså det du dyrker, ble mindre. Folk fikk mindre mat. Det ble også mer sannsynlig at hele avlinger døde på grunn av frost, altså at det plutselig ble veldig kaldt som gjorde at plantene døde, og at folk dermed ikke hadde mat]]>c3f165b0-2f18-4e65-ba45-0abea16ee0a3Fri, 24 May 2024 04:00:00 +0000Marius StangelandEpost: Laernorsknaa@gmail.com Episoden på nettstedet: ⁠https://laernorsknaa.com/113-kvener-en-nasjonal-minoritet/https://laernorsknaa.com/108-forholdet-mellom-norge-og-tyskland/ Episode på YouTube: https://youtu.be/WSdtR8zzjz4 Støtt podkasten:... Episoden på nettstedet: ⁠https://laernorsknaa.com/113-kvener-en-nasjonal-minoritet/⁠⁠⁠⁠ Episode på YouTube: https://youtu.be/WSdtR8zzjz4
Støtt podkasten: Patreon: ⁠⁠⁠⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠⁠⁠⁠ Donasjon (Paypal): ⁠⁠⁠⁠⁠Doner (paypal.com)⁠

I denne episoden skal vi snakke om kvener. Jeg har allerede laget flere episoder om samene som dere vet er ei urfolksgruppe i Norge. Men i Norge har vi også noe som vi kaller for nasjonale minoriteter. Dette er innvandringsgrupper som har vært så lenge i Norge og hatt en så langvarig tilknytning til Norge at de har fått en spesiell status. Mens urfolk gjerne var de første som bosatte et land eller bodd der i tusenvis av år, så har nasjonale minoriteter kanskje bodd noen tre-fire-eller-femhundre år i Norge. Dette gjør at får en litt spesiell status siden de har bodd her mye lenger enn andre innvandringsgrupper i Norge. I Norge har vi fem nasjonale minoriteter: kvener, jøder, skogfinner, romer og romanifolk. I denne episoden skal vi snakke om kvener.   Først og fremst, hvem er kvenene? Kvenene er ei gruppe finner, altså folk fra Finland, som kom til Norge for lenge siden. Disse personene fra Finland som vi kaller for kvener kom særlig til Nord-Norge fra nordlige deler av Finland. Det vil si at mange kvener har røttene sine i Nord-Finland. De første kildene på finner i Nord-Norge finner vi fra 1500-tallet. På 1500-tallet har vi skattelister som snakker om «kvener». Dette er altså grunnen til at vi snakker om kvener som ei nasjonal gruppe i Norge. Det har eksistert kvener i Norge i hvert fall i 500 år, sannsynligvis lenger.   Kvener, eller personer fra Nord-Finland, reiste til Norge i ulike perioder. Særlig på 1700-tallet var det mange kvener som reiste til Norge fra de nordlige delene av en region i Finland som heter Bottenviken. Men hvorfor kom de til Norge akkurat på denne tida? Historikere tror at det er særlig to grunner til dette og de henger sammen med hverandre. De to grunnene påvirker hverandre. Den første grunnen er Den store nordiske krigen fra 1700 til 1721 som var en stor krig der Sverige og Finland, som var en del av Sverige, kjempet mot Russland, Polen, Preussen, Hannover og Danmark-Norge. Det er den lengste og dødeligste krigen i Norden og gjorde at mange i Finland flykta til Norge.   Den andre grunnen er sultkatastrofer i Finland. Slutten av 1600-tallet og første halvdel av 1700-tallet var svært vanskelig for Finland. Denne perioden har ofte blitt kalt for Den lille istida. Hvorfor? Jo, fordi det var veldig kaldt i store deler av Europa og verden i denne perioden. Kaldere klima er spesielt vanskelig i en region som Norden der temperaturene allerede er lave. I Norge var vi heldige siden man kunne kjøpe korn fra Europa og man kunne spise og selge fisk på grunn av den lange kysten. I Finland var det derimot mye verre. Kaldere temperaturer i Finland gjorde at avlingene, altså det du dyrker, ble mindre. Folk fikk mindre mat. Det ble også mer sannsynlig at hele avlinger døde på grunn av frost, altså at det plutselig ble veldig kaldt som gjorde at plantene døde, og at folk dermed ikke hadde mat]]>1184falsefullhttps://www.spreaker.com/episode/112-den-forste-innvandring-utenfor-europa-pakistanerne-pa-1960-og-70-tallet--59493848 Episoden på nettstedet: KOMMER⁠⁠⁠⁠⁠⁠ Episode på YouTube: https://youtu.be/oMYAGoB8KDE
Støtt podkasten: Patreon: ⁠⁠⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠⁠⁠ Donasjon (Paypal): ⁠⁠⁠⁠Doner (paypal.com)⁠


Hei alle sammen. Før vi starter vil jeg bare takke alle som har støttet og støtter podkasten på Patreon eller med en donasjon på Paypal. Det tar svært mye tid for meg å produsere en episode, så jeg setter veldig pris på et lite økonomisk bidrag. Eller vil jeg bare si at dere også har mulighet til å se denne episoden på YouTube. Der kan dere se litt aktuelle bilder og videoklipp fra norsk-pakistanere som kom på 1960- og 1970-tallet. Til slutt vil jeg nevne at jeg legger ut en ekstraepisode om de første tyrkerne som kom til Norge på 1970-tallet på Patreon. Den er eksklusiv for de som støtter meg på Patreon som en takk for støtten.   I denne episoden skal vi snakke om noen av de første innvandrerne som kom til Norge utenfor Europa. Fram til 1960-tallet var nemlig Norge et homogent samfunn. Stort sett alle snakket norsk, var etnisk norske og innvandrerne som bodde i Norge var stort sett hvite og kom fra andre steder i Europa. På 1960-tallet og utover 1970-tallet skulle dette endre seg. På 1970-tallet fikk vi den største betydelige innvandringen fra utenfor Europa. Disse innvandrerne kom særlig fra Pakistan. I denne episoden skal vi snakke litt mer om disse pakistanerne som kom til Norge på 1960- og 1970-tallet.   Innvandrerne fra Pakistan på 1960- og 1970-tallet var selvfølgelig ikke de første som innvandret til Norge. For eksempel har det i flere hundre år kommet innvandrere fra land som Nederland, Tyskland og de nordiske landene som Sverige, Danmark og Finland. Likevel var det som oftest ikke snakk om store innvandrergrupper til Norge, og så godt som ingen kom fra land utenfor Europa. Faktisk var nesten alle fra Nord-Europa. Dette vil si at Norge i 1960 var et samfunn som nesten bare bestod av hvite personer med lignende skikker og tradisjoner. Protestantisk luthersk kristendom var den klart største religionen.   Historisk var det faktisk flere nordmenn som utvandret fra Norge, enn folk som kom som innvandrere til Norge. For eksempel var det veldig mange nordmenn som reiste til USA på andre halvdel av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. I tillegg reiste nordmenn til Danmark og Sverige. Mange reiste også til andre steder i Norge som for eksempel Nord-Norge.]]>066ab5de-38f7-428e-8caf-7ecba64df518Tue, 16 Apr 2024 18:13:30 +0000Marius StangelandEpost: Laernorsknaa@gmail.com Episoden på nettstedet: KOMMERhttps://laernorsknaa.com/111-moderne-datingkultur-et-kritisk-blikk/https://laernorsknaa.com/108-forholdet-mellom-norge-og-tyskland/ Episode på YouTube: https://youtu.be/oMYAGoB8KDE Støtt... Episoden på nettstedet: KOMMER⁠⁠⁠⁠⁠⁠ Episode på YouTube: https://youtu.be/oMYAGoB8KDE
Støtt podkasten: Patreon: ⁠⁠⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠⁠⁠ Donasjon (Paypal): ⁠⁠⁠⁠Doner (paypal.com)⁠


Hei alle sammen. Før vi starter vil jeg bare takke alle som har støttet og støtter podkasten på Patreon eller med en donasjon på Paypal. Det tar svært mye tid for meg å produsere en episode, så jeg setter veldig pris på et lite økonomisk bidrag. Eller vil jeg bare si at dere også har mulighet til å se denne episoden på YouTube. Der kan dere se litt aktuelle bilder og videoklipp fra norsk-pakistanere som kom på 1960- og 1970-tallet. Til slutt vil jeg nevne at jeg legger ut en ekstraepisode om de første tyrkerne som kom til Norge på 1970-tallet på Patreon. Den er eksklusiv for de som støtter meg på Patreon som en takk for støtten.   I denne episoden skal vi snakke om noen av de første innvandrerne som kom til Norge utenfor Europa. Fram til 1960-tallet var nemlig Norge et homogent samfunn. Stort sett alle snakket norsk, var etnisk norske og innvandrerne som bodde i Norge var stort sett hvite og kom fra andre steder i Europa. På 1960-tallet og utover 1970-tallet skulle dette endre seg. På 1970-tallet fikk vi den største betydelige innvandringen fra utenfor Europa. Disse innvandrerne kom særlig fra Pakistan. I denne episoden skal vi snakke litt mer om disse pakistanerne som kom til Norge på 1960- og 1970-tallet.   Innvandrerne fra Pakistan på 1960- og 1970-tallet var selvfølgelig ikke de første som innvandret til Norge. For eksempel har det i flere hundre år kommet innvandrere fra land som Nederland, Tyskland og de nordiske landene som Sverige, Danmark og Finland. Likevel var det som oftest ikke snakk om store innvandrergrupper til Norge, og så godt som ingen kom fra land utenfor Europa. Faktisk var nesten alle fra Nord-Europa. Dette vil si at Norge i 1960 var et samfunn som nesten bare bestod av hvite personer med lignende skikker og tradisjoner. Protestantisk luthersk kristendom var den klart største religionen.   Historisk var det faktisk flere nordmenn som utvandret fra Norge, enn folk som kom som innvandrere til Norge. For eksempel var det veldig mange nordmenn som reiste til USA på andre halvdel av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. I tillegg reiste nordmenn til Danmark og Sverige. Mange reiste også til andre steder i Norge som for eksempel Nord-Norge.]]>1099falsefullhttps://www.spreaker.com/episode/111-moderne-datingkultur-et-kritisk-blikk--59103141https://laernorsknaa.com/111-moderne-datingkultur-et-kritisk-blikk/⁠⁠⁠ YouTube: Learn Norwegian Now! - YouTube Støtt podkasten: Patreon: ⁠⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠⁠ Donasjon (Paypal): ⁠⁠⁠Doner (paypal.com)⁠
]]>138663a6-9dcb-4e32-ac14-4a39ffecd4b7Tue, 19 Mar 2024 16:12:47 +0000Marius StangelandEpost: Laernorsknaa@gmail.com Episoden på nettstedet: https://laernorsknaa.com/111-moderne-datingkultur-et-kritisk-blikk/https://laernorsknaa.com/108-forholdet-mellom-norge-og-tyskland/ YouTube: https://www.youtube.com/@learnnorwegiannow9881/videos...https://laernorsknaa.com/111-moderne-datingkultur-et-kritisk-blikk/⁠⁠⁠ YouTube: Learn Norwegian Now! - YouTube Støtt podkasten: Patreon: ⁠⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠⁠ Donasjon (Paypal): ⁠⁠⁠Doner (paypal.com)⁠
]]>899falsefullhttps://www.spreaker.com/episode/eventyr-pa-vestlandsk-dialekt-1-askeladden-som-kappat-med-trollet--58859393 Episoden på nettstedet: https://laernorsknaa.com/eventyr-pa-vestlandsk-dialekt-1-askeladden-som-kappat-med-trollet⁠⁠⁠ YouTube: https://www.youtube.com/watch?v=BmDcFiP15Rs&ab_channel=LearnNorwegianNow%21
Støtt podkasten: Patreon: ⁠⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠⁠ Donasjon (Paypal): ⁠⁠⁠Doner (paypal.com)⁠
Musikk: Bukkene Bruse - Stev]]>66feb7fd-04f7-4d20-9230-b12f189a6871Wed, 28 Feb 2024 05:00:00 +0000Marius StangelandEpost: Laernorsknaa@gmail.com Episoden på nettstedet: https://laernorsknaa.com/eventyr-pa-vestlandsk-dialekt-1-askeladden-som-kappat-med-trollethttps://laernorsknaa.com/108-forholdet-mellom-norge-og-tyskland/ YouTube:... Episoden på nettstedet: https://laernorsknaa.com/eventyr-pa-vestlandsk-dialekt-1-askeladden-som-kappat-med-trollet⁠⁠⁠ YouTube: https://www.youtube.com/watch?v=BmDcFiP15Rs&ab_channel=LearnNorwegianNow%21
Støtt podkasten: Patreon: ⁠⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠⁠ Donasjon (Paypal): ⁠⁠⁠Doner (paypal.com)⁠
Musikk: Bukkene Bruse - Stev]]>420falsefullhttps://www.spreaker.com/episode/110-russenorsk--58721343 https://laernorsknaa.com/110-russenorsk/⁠ YouTube: ⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos⁠⁠
Støtt podkasten: Patreon: ⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠ Donasjon (Paypal): ⁠⁠Doner (paypal.com)⁠
Russenorsk var et pidginspråk, eller hjelpespråk, som ble brukt mellom norske og russiske kjøpmenn på grensa mellom Nord-Norge og Russland. Russenorsk var altså en slags blanding mellom norsk og russisk. Det ble brukt fra ca. 1740 til 1917.]]>05bf8642-031d-46c3-a8dc-f66270b08e63Sun, 18 Feb 2024 09:50:29 +0000Marius StangelandEpost: Laernorsknaa@gmail.com Episoden på nettstedet:https://laernorsknaa.com/110-russenorsk/https://laernorsknaa.com/108-forholdet-mellom-norge-og-tyskland/ YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos Støtt podkasten:... https://laernorsknaa.com/110-russenorsk/⁠ YouTube: ⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos⁠⁠
Støtt podkasten: Patreon: ⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠ Donasjon (Paypal): ⁠⁠Doner (paypal.com)⁠
Russenorsk var et pidginspråk, eller hjelpespråk, som ble brukt mellom norske og russiske kjøpmenn på grensa mellom Nord-Norge og Russland. Russenorsk var altså en slags blanding mellom norsk og russisk. Det ble brukt fra ca. 1740 til 1917.]]>485falsefullhttps://www.spreaker.com/episode/intervju-med-norwegian-with-tor-tromso-nord-norge-bergen-og-vestlandet--58004621https://www.norwegianwithtor.com/
Norwegian with Tor Instagram: https://www.instagram.com/norwegian.with.tor/
Norwegian with Tor YouTube: https://www.youtube.com/channel/UC3-oAgD_Tl_t8cNpv6r2E8w
Norwegian with Tor Facebook: https://www.facebook.com/norwegian.with.tor/
Norwegian with Tor TikTok: https://www.tiktok.com/@norwegian.with.tor
Episode på nettsida: https://laernorsknaa.com/intervju-med-norwegian-with-tor-tromso-nord-norge-bergen-og-vestlandet/ Kontakt meg: laernorsknaa@gmail.com]]>b77bfc86-0191-4a10-8a59-4a9ebbdcdc0dThu, 14 Dec 2023 06:00:00 +0000Marius StangelandNorwegian with Tor nettside: https://www.norwegianwithtor.com/ Norwegian with Tor Instagram: https://www.instagram.com/norwegian.with.tor/ Norwegian with Tor YouTube: https://www.youtube.com/channel/UC3-oAgD_Tl_t8cNpv6r2E8w Norwegian with Tor...https://www.norwegianwithtor.com/
Norwegian with Tor Instagram: https://www.instagram.com/norwegian.with.tor/
Norwegian with Tor YouTube: https://www.youtube.com/channel/UC3-oAgD_Tl_t8cNpv6r2E8w
Norwegian with Tor Facebook: https://www.facebook.com/norwegian.with.tor/
Norwegian with Tor TikTok: https://www.tiktok.com/@norwegian.with.tor
Episode på nettsida: https://laernorsknaa.com/intervju-med-norwegian-with-tor-tromso-nord-norge-bergen-og-vestlandet/ Kontakt meg: laernorsknaa@gmail.com]]>1793falsefullhttps://www.spreaker.com/episode/109-den-gangen-norge-nesten-starta-tredje-verdenskrig--57925537 Se Youtube-videoen om hendelsen: https://www.youtube.com/watch?v=NNSr5o5XZXA&ab_channel=LearnNorwegianNow%21
Episoden på nettstedet: laernorsknaa.com/109-den-gangen-norge-nesten-starta-tredje-verdenskrig Støtt podkasten: Patreon: ⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠ Donasjon (Paypal): ⁠⁠Doner (paypal.com)⁠]]>ff7cbb6a-6cf4-48b9-901b-16cc304b80ffWed, 06 Dec 2023 06:00:00 +0000Marius StangelandEpost: Laernorsknaa@gmail.com Se Youtube-videoen om hendelsen: https://www.youtube.com/watch?v=NNSr5o5XZXA&ab_channel=LearnNorwegianNow%21 Episoden på nettstedet: laernorsknaa.com/109-den-gangen-norge-nesten-starta-tredje-verdenskrig Støtt... Se Youtube-videoen om hendelsen: https://www.youtube.com/watch?v=NNSr5o5XZXA&ab_channel=LearnNorwegianNow%21
Episoden på nettstedet: laernorsknaa.com/109-den-gangen-norge-nesten-starta-tredje-verdenskrig Støtt podkasten: Patreon: ⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠ Donasjon (Paypal): ⁠⁠Doner (paypal.com)⁠]]>407falsefullhttps://www.spreaker.com/episode/108-forholdet-mellom-tyskland-og-norge--57777441https://laernorsknaa.com/108-forholdet-mellom-norge-og-tyskland/ YouTube: ⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos⁠
Støtt podkasten: Patreon: ⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠ Donasjon (Paypal): ⁠Doner (paypal.com)⁠
]]>281e663f-2172-4be3-96a6-c4eec23a7035Thu, 23 Nov 2023 06:00:00 +0000Marius StangelandEpost: Laernorsknaa@gmail.com Episoden på nettstedet: ⁠ https://laernorsknaa.com/108-forholdet-mellom-norge-og-tyskland/ YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos Støtt podkasten:...https://laernorsknaa.com/108-forholdet-mellom-norge-og-tyskland/ YouTube: ⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos⁠
Støtt podkasten: Patreon: ⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠ Donasjon (Paypal): ⁠Doner (paypal.com)⁠
]]>532falsefullhttps://www.spreaker.com/episode/intervju-med-martin-om-norskappen--57573248Norskappen on the App Store (apple.com) Norskappen Google Play (Android): Norskappen - Apps on Google Play
Nettsida til Martin: A collection of all Norwegian Learning Resources]]>91747727-fb7d-4776-86f9-5e4835f1da6cThu, 09 Nov 2023 06:00:00 +0000Marius StangelandNorskappen App Store: https://apps.apple.com/in/app/norskappen/id6448675625 Norskappen Google Play (Android): https://play.google.com/store/apps/details?id=app.norwegian.norskappen Nettsida til Martin: https://www.norwegian.app/Norskappen on the App Store (apple.com) Norskappen Google Play (Android): Norskappen - Apps on Google Play
Nettsida til Martin: A collection of all Norwegian Learning Resources]]>1246falsefullhttps://www.spreaker.com/episode/nyheter-norges-sikkerhetssituasjon--57362606https://laernorsknaa.com/nyheter-norges-sikkerhetssituasjon
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa Donasjon (Paypal): https://www.paypal.com/donate?token=-yR0zEJ65wE-69zvoB17FdXGd7Gh1fXTKI5CsvjA2jbcQcV9KgR35SBYpH6JD5ofFImlLCuCuNuinHyh
YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos
]]>08a4dc89-c105-49a9-97db-defdbeb6286aTue, 24 Oct 2023 05:00:00 +0000Marius StangelandEpost: Laernorsknaa@gmail.com For videre lesning: https://laernorsknaa.com/?p=33470 Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa Donasjon...https://laernorsknaa.com/nyheter-norges-sikkerhetssituasjon
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa Donasjon (Paypal): https://www.paypal.com/donate?token=-yR0zEJ65wE-69zvoB17FdXGd7Gh1fXTKI5CsvjA2jbcQcV9KgR35SBYpH6JD5ofFImlLCuCuNuinHyh
YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos
]]>340falsefullhttps://www.spreaker.com/episode/107-hvordan-laere-samisk--57301294https://mariussstangeland.wixsite.com/samiske-ressursar
Introsang: Dárbbašan du, Manne https://open.spotify.com/track/55fw3Lyx3KUP5imdXywBkLhttps://open.spotify.com/track/55fw3Lyx3KUP5imdXywBkL
Tekst til episoden: https://laernorsknaa.com/107-hvordan-laere-samisk/
Epost: Laernorsknaa@gmail.com]]>06a22dfd-aad5-4a24-be7d-a708d42ac7a8Thu, 19 Oct 2023 05:00:00 +0000Marius StangelandNettside for å lære samisk: https://mariussstangeland.wixsite.com/samiske-ressursarhttps://mariussstangeland.wixsite.com/samiske-ressursar Introsang: Dárbbašan du, Manne...https://mariussstangeland.wixsite.com/samiske-ressursar
Introsang: Dárbbašan du, Manne https://open.spotify.com/track/55fw3Lyx3KUP5imdXywBkLhttps://open.spotify.com/track/55fw3Lyx3KUP5imdXywBkL
Tekst til episoden: https://laernorsknaa.com/107-hvordan-laere-samisk/
Epost: Laernorsknaa@gmail.com]]>544falsefullhttps://www.spreaker.com/episode/nyheter-samisk-demonstrasjon-mot-vindmollene-pa-fosen--57236107https://www.patreon.com/laernorsknaa Donasjon (Paypal): https://www.paypal.com/donate?token=-yR0zEJ65wE-69zvoB17FdXGd7Gh1fXTKI5CsvjA2jbcQcV9KgR35SBYpH6JD5ofFImlLCuCuNuinHyh YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos

Fosen-aksjonistene lenker seg fast utenfor Olje- og energidepartementet – NRK Trøndelag – Lokale nyheter, TV og radio]]>522ad5be-c7c2-474c-a7df-a251c1e82657Sat, 14 Oct 2023 21:04:37 +0000Marius StangelandEpost: Laernorsknaa@gmail.com Episoden på nettstedet: Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa Donasjon (Paypal): https://www.paypal.com/donate?token=-yR0zEJ65wE-69zvoB17FdXGd7Gh1fXTKI5CsvjA2jbcQcV9KgR35SBYpH6JD5ofFImlLCuCuNuinHyh...https://www.patreon.com/laernorsknaa Donasjon (Paypal): https://www.paypal.com/donate?token=-yR0zEJ65wE-69zvoB17FdXGd7Gh1fXTKI5CsvjA2jbcQcV9KgR35SBYpH6JD5ofFImlLCuCuNuinHyh YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos

Fosen-aksjonistene lenker seg fast utenfor Olje- og energidepartementet – NRK Trøndelag – Lokale nyheter, TV og radio]]>539falsefullhttps://www.spreaker.com/episode/106-sjosamer--57140746 https://laernorsknaa.com/106-sjosamer/
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa Donasjon (Paypal): https://www.paypal.com/donate?token=-yR0zEJ65wE-69zvoB17FdXGd7Gh1fXTKI5CsvjA2jbcQcV9KgR35SBYpH6JD5ofFImlLCuCuNuinHyh
YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos
Sjøsamene er en gruppe samer som har sitt tradisjonelle leveområde langs kysten. De har historisk sett levd av fiske, fangst og jordbruk. For sjøsamer er altså sjøen veldig viktig. Den sjøsamiske bosetningen strekker seg langs kysten og fjordene fra Finnmark i nord til Trøndelag i sør. Før var den sjøsamiske kulturen og det samiske språket sterkt i denne delen av Norge. Men på grunn av en streng fornorskningspolitikk og konsekvensene av andre verdenskrig, forsvant nesten alle spor etter den sjøsamiske kulturen. Nå har derimot sjøsamisk kultur sakte begynt å komme tilbake. Politisk mobilisering og opprettelse av nye festivaler og institusjoner har vært viktig for å ta tilbake kulturen og identiteten. La oss snakke litt om hvem sjøsamene var.]]>e937d2a7-9c62-44e5-9225-425f8968ecb9Sat, 07 Oct 2023 09:04:32 +0000Marius StangelandEpost: Laernorsknaa@gmail.com Episoden på nettstedet: https://laernorsknaa.com/106-sjosamer/ Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa Donasjon... https://laernorsknaa.com/106-sjosamer/
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa Donasjon (Paypal): https://www.paypal.com/donate?token=-yR0zEJ65wE-69zvoB17FdXGd7Gh1fXTKI5CsvjA2jbcQcV9KgR35SBYpH6JD5ofFImlLCuCuNuinHyh
YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos
Sjøsamene er en gruppe samer som har sitt tradisjonelle leveområde langs kysten. De har historisk sett levd av fiske, fangst og jordbruk. For sjøsamer er altså sjøen veldig viktig. Den sjøsamiske bosetningen strekker seg langs kysten og fjordene fra Finnmark i nord til Trøndelag i sør. Før var den sjøsamiske kulturen og det samiske språket sterkt i denne delen av Norge. Men på grunn av en streng fornorskningspolitikk og konsekvensene av andre verdenskrig, forsvant nesten alle spor etter den sjøsamiske kulturen. Nå har derimot sjøsamisk kultur sakte begynt å komme tilbake. Politisk mobilisering og opprettelse av nye festivaler og institusjoner har vært viktig for å ta tilbake kulturen og identiteten. La oss snakke litt om hvem sjøsamene var.]]>628falsefullhttps://www.spreaker.com/episode/105-samiske-sprak--54716030https://snl.no/samisk Samiske veivisere: https://samiskeveivisere.no/innforing-i-de-samiske-sprakene/ Språkrådet samisk: https://www.sprakradet.no/Spraka-vare/Spraka-i-Norden/Samisk/ Sametinget: https://sametinget.no/sprak/fakta-om-samiske-sprak/ Regjeringen: https://www.regjeringen.no/no/tema/urfolk-og-minoriteter/samepolitikk/samiske-sprak/fakta-om-samiske-sprak/id633131/ NDLA: https://ndla.no/subject:1:51a7271b-a9d5-4205-bade-1c125a8650b5/topic:2:fa404de7-b027-4a38-8d23-33493a3a9a69/topic:2:3dd5fe5b-6c59-4245-81ec-340e70059fea/resource:26501c1b-b001-4d54-9f76-ba1f406bd6f5 SNL nordsamisk: https://snl.no/nordsamis

Epost: Laernorsknaa@gmail.com Episoden på nettstedet:  laernorsknaa.com/105-samiske-sprak/ Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa Donasjon (Paypal): https://www.paypal.com/donate?token=-yR0zEJ65wE-69zvoB17FdXGd7Gh1fXTKI5CsvjA2jbcQcV9KgR35SBYpH6JD5ofFImlLCuCuNuinHyh
Instagram: https://www.instagram.com/norwegiannowwithmarius/ Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1 YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos De samiske språkene er en gruppe språk som tilhører den finsk-ugriske språkfamilien. Det er altså ikke et indo-europeisk språk slik som norsk, spansk, russisk og engelsk. Norsk og samisk er altså mer ulike enn norsk og russisk. Andre språk i den finsk-ugriske språkfamilien er finsk og ungarsk. Finsk er nærmere samisk enn ungarsk, men selv finsk er ganske annerledes enn de samiske språkene. En person som kan finsk vil derfor ikke forstå samisk, akkurat som en person som kan norsk ikke vil forstå russisk. De samiske språkene blir snakka i Norge, Sverige, Finland og Russland. Det er ca. ti ulike samiske språk. De blir tradisjonelt delt inn i to hovedgrupper: vestsamisk og østsamisk. Disse hovedgruppene deles videre inn i fem undergrupper:

• De vestsamiske språkene: sørsamisk, umesamisk, pitesamisk, lulesamisk og nordsamisk
• Og de østsamisk språkene: enaresamisk, skoltesamisk, akkalasamisk, kildinsamisk og tersamisk. 

]]>29cc4a61-7745-4246-b229-b7c5303aa07cThu, 22 Jun 2023 03:45:13 +0000Marius StangelandSamiske ressursar: SNL samisk: https://snl.no/samisk Samiske veivisere: https://samiskeveivisere.no/innforing-i-de-samiske-sprakene/ Språkrådet samisk:https://www.sprakradet.no/Spraka-vare/Spraka-i-Norden/Samisk/ Sametinget:...https://snl.no/samisk Samiske veivisere: https://samiskeveivisere.no/innforing-i-de-samiske-sprakene/ Språkrådet samisk: https://www.sprakradet.no/Spraka-vare/Spraka-i-Norden/Samisk/ Sametinget: https://sametinget.no/sprak/fakta-om-samiske-sprak/ Regjeringen: https://www.regjeringen.no/no/tema/urfolk-og-minoriteter/samepolitikk/samiske-sprak/fakta-om-samiske-sprak/id633131/ NDLA: https://ndla.no/subject:1:51a7271b-a9d5-4205-bade-1c125a8650b5/topic:2:fa404de7-b027-4a38-8d23-33493a3a9a69/topic:2:3dd5fe5b-6c59-4245-81ec-340e70059fea/resource:26501c1b-b001-4d54-9f76-ba1f406bd6f5 SNL nordsamisk: https://snl.no/nordsamis

Epost: Laernorsknaa@gmail.com Episoden på nettstedet:  laernorsknaa.com/105-samiske-sprak/ Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa Donasjon (Paypal): https://www.paypal.com/donate?token=-yR0zEJ65wE-69zvoB17FdXGd7Gh1fXTKI5CsvjA2jbcQcV9KgR35SBYpH6JD5ofFImlLCuCuNuinHyh
Instagram: https://www.instagram.com/norwegiannowwithmarius/ Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1 YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos De samiske språkene er en gruppe språk som tilhører den finsk-ugriske språkfamilien. Det er altså ikke et indo-europeisk språk slik som norsk, spansk, russisk og engelsk. Norsk og samisk er altså mer ulike enn norsk og russisk. Andre språk i den finsk-ugriske språkfamilien er finsk og ungarsk. Finsk er nærmere samisk enn ungarsk, men selv finsk er ganske annerledes enn de samiske språkene. En person som kan finsk vil derfor ikke forstå samisk, akkurat som en person som kan norsk ikke vil forstå russisk. De samiske språkene blir snakka i Norge, Sverige, Finland og Russland. Det er ca. ti ulike samiske språk. De blir tradisjonelt delt inn i to hovedgrupper: vestsamisk og østsamisk. Disse hovedgruppene deles videre inn i fem undergrupper:

• De vestsamiske språkene: sørsamisk, umesamisk, pitesamisk, lulesamisk og nordsamisk
• Og de østsamisk språkene: enaresamisk, skoltesamisk, akkalasamisk, kildinsamisk og tersamisk. 

]]>924falsefullhttps://www.spreaker.com/episode/104-hvordan-flytte-til-norge-og-fa-oppholdstillatelse-2023--54135475https://www.udi.no/skal-soke/arbeidsinnvandring/ Søknad familieinnvandring: https://www.udi.no/skal-soke/familieinnvandring/
Work permit: https://www.udi.no/en/want-to-apply/work-immigration/ Family reunion: https://www.udi.no/en/want-to-apply/family-immigration/
Epost: Laernorsknaa@gmail.com Episoden på nettstedet: https://laernorsknaa.com/104-hvordan-flytte-til-norge-og-fa-oppholdstillatelse-2023/(åpnes i en ny fane) Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa Donasjon (Paypal): https://www.paypal.com/donate?token=-yR0zEJ65wE-69zvoB17FdXGd7Gh1fXTKI5CsvjA2jbcQcV9KgR35SBYpH6JD5ofFImlLCuCuNuinHyh
Instagram: https://www.instagram.com/norwegiannowwithmarius/ Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1 YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos
I denne episoden skal vi snakke om hvordan man kan søke om oppholdstillatelse i Norge. Man må ha oppholdstillatelse for å kunne bo og jobbe i Norge. Informasjonen er generell og oppdatert til mai 2023. Du bør derfor sjekke all informasjon som jeg skriver om her på UDI sine nettsider og om det stemmer med din nasjonalitet og med de norske lovene som gjelder når du skal søke. UDI står for Utlendingsdirektoratet, og de er ansvarlige for å behandle og godkjenne søknader om oppholdstillatelse i Norge. Jeg legger ved ei lenke til UDI sine nettsider der du kan sjekke om du oppfyller kravene til å flytte og bo i Norge.]]>0b42e43f-ad9c-40aa-9a9c-072432ab477fThu, 08 Jun 2023 03:40:56 +0000Marius StangelandSøknad arbeidstillatelse: https://www.udi.no/skal-soke/arbeidsinnvandring/ Søknad familieinnvandring: https://www.udi.no/skal-soke/familieinnvandring/ Work permit: https://www.udi.no/en/want-to-apply/work-immigration/ Family reunion:...https://www.udi.no/skal-soke/arbeidsinnvandring/ Søknad familieinnvandring: https://www.udi.no/skal-soke/familieinnvandring/
Work permit: https://www.udi.no/en/want-to-apply/work-immigration/ Family reunion: https://www.udi.no/en/want-to-apply/family-immigration/
Epost: Laernorsknaa@gmail.com Episoden på nettstedet: https://laernorsknaa.com/104-hvordan-flytte-til-norge-og-fa-oppholdstillatelse-2023/(åpnes i en ny fane) Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa Donasjon (Paypal): https://www.paypal.com/donate?token=-yR0zEJ65wE-69zvoB17FdXGd7Gh1fXTKI5CsvjA2jbcQcV9KgR35SBYpH6JD5ofFImlLCuCuNuinHyh
Instagram: https://www.instagram.com/norwegiannowwithmarius/ Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1 YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos
I denne episoden skal vi snakke om hvordan man kan søke om oppholdstillatelse i Norge. Man må ha oppholdstillatelse for å kunne bo og jobbe i Norge. Informasjonen er generell og oppdatert til mai 2023. Du bør derfor sjekke all informasjon som jeg skriver om her på UDI sine nettsider og om det stemmer med din nasjonalitet og med de norske lovene som gjelder når du skal søke. UDI står for Utlendingsdirektoratet, og de er ansvarlige for å behandle og godkjenne søknader om oppholdstillatelse i Norge. Jeg legger ved ei lenke til UDI sine nettsider der du kan sjekke om du oppfyller kravene til å flytte og bo i Norge.]]>563falsefullhttps://www.spreaker.com/episode/103-podkast-og-dets-historie--54021826 Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa Donasjon (Paypal): https://www.paypal.com/donate?token=-yR0zEJ65wE-69zvoB17FdXGd7Gh1fXTKI5CsvjA2jbcQcV9KgR35SBYpH6JD5ofFImlLCuCuNuinHyh
Instagram: https://www.instagram.com/norwegiannowwithmarius/ Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1 YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos
Podkaster har virkelig endret hvordan vi hører på lydinnhold fra radioen. Det er en unik måte å fortelle en historie, til underholdning og til å lære. For eksempel har podkaster vært veldig nyttige for språklæring ettersom det er mye mer materiale tilgjengelig for nybegynnere og viderekommende helt gratis, som for eksempel denne podkasten her. Podkast er et veldig nytt medium, kanskje det nyeste vi har. Det begynte tidlig på 2000-tallet da distribusjon av lydinnhold på internett var mulig. Altså, å produsere podkaster var avhengig av utviklingen av internett ettersom det er slik podkaster blir lasta ned og spres. Podkaster begynte med at journalisten Christopher Lydon og programutvikleren Dave Winer spilte inn og publiserte lydintervjuer på nettet i 2000. Dette formatet førte etter hvert til opprettelsen av det som nå er kjent som den første podkasten, "Radio Open Source". Dave Winer utvikla RSS eller «Really Simple Syndication», en teknologi som blir brukt til å publisere podkastepisoder. Men uttrykket "podkast" oppsto først i 2004 da journalisten Ben Hammersley kombinerte ordene "iPod" fra Apple og "broadcast" (sending). Navnet ble populært og blei brukt av flere og flere. Navnet podkast gjorde også at vi begynte å tenke på podkast og bærbare enheter sammen. Dette skulle bli viktig da de første smarttelefonene ble tilgjengelige. Da var det mulig å ta med seg podkastene sine overalt man gikk.
]]>9b13cb02-392b-4e2a-b0da-5b081ced5058Sun, 28 May 2023 11:40:31 +0000Marius StangelandEpost: Laernorsknaa@gmail.com Episoden på nettstedet: https://laernorsknaa.com/103-podkast-og-dets-historie/ Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa Donasjon... Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa Donasjon (Paypal): https://www.paypal.com/donate?token=-yR0zEJ65wE-69zvoB17FdXGd7Gh1fXTKI5CsvjA2jbcQcV9KgR35SBYpH6JD5ofFImlLCuCuNuinHyh
Instagram: https://www.instagram.com/norwegiannowwithmarius/ Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1 YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos
Podkaster har virkelig endret hvordan vi hører på lydinnhold fra radioen. Det er en unik måte å fortelle en historie, til underholdning og til å lære. For eksempel har podkaster vært veldig nyttige for språklæring ettersom det er mye mer materiale tilgjengelig for nybegynnere og viderekommende helt gratis, som for eksempel denne podkasten her. Podkast er et veldig nytt medium, kanskje det nyeste vi har. Det begynte tidlig på 2000-tallet da distribusjon av lydinnhold på internett var mulig. Altså, å produsere podkaster var avhengig av utviklingen av internett ettersom det er slik podkaster blir lasta ned og spres. Podkaster begynte med at journalisten Christopher Lydon og programutvikleren Dave Winer spilte inn og publiserte lydintervjuer på nettet i 2000. Dette formatet førte etter hvert til opprettelsen av det som nå er kjent som den første podkasten, "Radio Open Source". Dave Winer utvikla RSS eller «Really Simple Syndication», en teknologi som blir brukt til å publisere podkastepisoder. Men uttrykket "podkast" oppsto først i 2004 da journalisten Ben Hammersley kombinerte ordene "iPod" fra Apple og "broadcast" (sending). Navnet ble populært og blei brukt av flere og flere. Navnet podkast gjorde også at vi begynte å tenke på podkast og bærbare enheter sammen. Dette skulle bli viktig da de første smarttelefonene ble tilgjengelige. Da var det mulig å ta med seg podkastene sine overalt man gikk.
]]>560falsefullhttps://www.spreaker.com/episode/102-historien-bak-kvinners-stemmerett-i-norge--53305697https://laernorsknaa.com/102-historien-bak-kvinners-stemmerett-i-norge/
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa Donasjon (Paypal): https://www.paypal.com/donate?token=-yR0zEJ65wE-69zvoB17FdXGd7Gh1fXTKI5CsvjA2jbcQcV9KgR35SBYpH6JD5ofFImlLCuCuNuinHyh
Instagram: https://www.instagram.com/norwegiannowwithmarius/ Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1 YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos

Norge blei et demokratisk land i 1814 da vi blei selvstendige fra Danmark og fikk vår egen grunnlov. Likevel var det ikke alle som fikk stemmerett ved den nye grunnloven. Ingen kvinner og bare ca. halvparten av menn hadde ikke stemmerett i 1814. Det blei først innført allmenn stemmerett for menn i 1898, nesten hundre år senere. Allmenn stemmerett betyr noe som er åpent for alle. I 1898 fikk alle menn over 25 år stemmerett. Kvinner måtte vente helt til 1913 før de fikk stemmerett. Men med dette var faktisk Norge et av de første landene i verden som innførte allmenn stemmerett for kvinner. Vi skal se litt på historien bak dette. Stemmerettkampen for kvinner begynte skikkelig i 1884. Da blei den første kvinneorganisasjonen Norsk kvinnesaksforening (NKF) stifta. Gina Krog og Hagbard Bergen var de som stifta organisasjonen. Gina Krog er spesielt kjent. Hun blir av mange regna som stammoren for kvinnekampen i Norge. Gina Krog var for eksempel veldig tidlig ute med å si at kvinner burde ha like rettigheter som menn til å stemme ved lokale og nasjonale valg. Dette var veldig radikalt i 1884. I 1884 hadde ikke engang alle menn stemmerett, og allmenn stemmerett for menn blei ikke innført før i 1898, 15 år senere. Gina var derfor radikal i sin samtid og faktisk for radikal for sin egen organisasjon, Norsk kvinnesaksforening. Hun stifta derfor året etterpå, i 1885, Kvinnestemmerettsforeningen.]]>34ca841d-79e7-4899-b4f5-0f5b95e8949eThu, 23 Mar 2023 04:56:54 +0000Marius StangelandEpost: Laernorsknaa@gmail.com Episoden på nettstedet: https://laernorsknaa.com/102-historien-bak-kvinners-stemmerett-i-norge/ Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa Donasjon (Paypal):...https://laernorsknaa.com/102-historien-bak-kvinners-stemmerett-i-norge/
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa Donasjon (Paypal): https://www.paypal.com/donate?token=-yR0zEJ65wE-69zvoB17FdXGd7Gh1fXTKI5CsvjA2jbcQcV9KgR35SBYpH6JD5ofFImlLCuCuNuinHyh
Instagram: https://www.instagram.com/norwegiannowwithmarius/ Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1 YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos

Norge blei et demokratisk land i 1814 da vi blei selvstendige fra Danmark og fikk vår egen grunnlov. Likevel var det ikke alle som fikk stemmerett ved den nye grunnloven. Ingen kvinner og bare ca. halvparten av menn hadde ikke stemmerett i 1814. Det blei først innført allmenn stemmerett for menn i 1898, nesten hundre år senere. Allmenn stemmerett betyr noe som er åpent for alle. I 1898 fikk alle menn over 25 år stemmerett. Kvinner måtte vente helt til 1913 før de fikk stemmerett. Men med dette var faktisk Norge et av de første landene i verden som innførte allmenn stemmerett for kvinner. Vi skal se litt på historien bak dette. Stemmerettkampen for kvinner begynte skikkelig i 1884. Da blei den første kvinneorganisasjonen Norsk kvinnesaksforening (NKF) stifta. Gina Krog og Hagbard Bergen var de som stifta organisasjonen. Gina Krog er spesielt kjent. Hun blir av mange regna som stammoren for kvinnekampen i Norge. Gina Krog var for eksempel veldig tidlig ute med å si at kvinner burde ha like rettigheter som menn til å stemme ved lokale og nasjonale valg. Dette var veldig radikalt i 1884. I 1884 hadde ikke engang alle menn stemmerett, og allmenn stemmerett for menn blei ikke innført før i 1898, 15 år senere. Gina var derfor radikal i sin samtid og faktisk for radikal for sin egen organisasjon, Norsk kvinnesaksforening. Hun stifta derfor året etterpå, i 1885, Kvinnestemmerettsforeningen.]]>701falsefullhttps://www.spreaker.com/episode/intervju-med-werner-ii-mysteriet-om-nils-og-norskkurs--53144234https://skapago.teachable.com/?affcode=26285_sxv09qeu Textbook "Mysteriet om Nils": https://www.adlibris.com/no/bok/mysteriet-om-nils-lar-norsk-med-en-spennende-historie-norskkurs-for-deg-som-kan-noe-norsk-fra-for-niva-b1-b2-9783945174425

Epost: Laernorsknaa@gmail.com Episoden på nettstedet: https://laernorsknaa.com/intervju-med-werner-ii-mysteriet-om-nils-og-norskkurs/ Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa Instagram: https://www.instagram.com/norwegiannowwithmarius/ Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1 YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos Donasjon (Paypal): https://www.paypal.com/donate?token=-yR0zEJ65wE-69zvoB17FdXGd7Gh1fXTKI5CsvjA2jbcQcV9KgR35SBYpH6JD5ofFImlLCuCuNuinHyh]]>af4c3c54-dc16-4130-9b99-d407694ee178Thu, 09 Mar 2023 06:00:52 +0000Marius StangelandNorwegian courses Skapago: https://skapago.teachable.com/?affcode=26285_sxv09qeu Textbook "Mysteriet om Nils":...https://skapago.teachable.com/?affcode=26285_sxv09qeu Textbook "Mysteriet om Nils": https://www.adlibris.com/no/bok/mysteriet-om-nils-lar-norsk-med-en-spennende-historie-norskkurs-for-deg-som-kan-noe-norsk-fra-for-niva-b1-b2-9783945174425

Epost: Laernorsknaa@gmail.com Episoden på nettstedet: https://laernorsknaa.com/intervju-med-werner-ii-mysteriet-om-nils-og-norskkurs/ Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa Instagram: https://www.instagram.com/norwegiannowwithmarius/ Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1 YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos Donasjon (Paypal): https://www.paypal.com/donate?token=-yR0zEJ65wE-69zvoB17FdXGd7Gh1fXTKI5CsvjA2jbcQcV9KgR35SBYpH6JD5ofFImlLCuCuNuinHyh]]>1123falsefullhttps://www.spreaker.com/episode/intervju-med-werner-hvordan-laerte-jeg-norsk-og-livet-i-tromso--52957274https://skapago.teachable.com/?affcode=26285_sxv09qeu Textbook "Mysteriet om Nils": https://www.adlibris.com/no/bok/mysteriet-om-nils-lar-norsk-med-en-spennende-historie-norskkurs-for-deg-som-kan-noe-norsk-fra-for-niva-b1-b2-9783945174425

Epost: Laernorsknaa@gmail.com Episoden på nettstedet: https://laernorsknaa.com/intervju-med-werner-hvordan-laerte-jeg-norsk-og-livet-i-tromso Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa
Instagram: https://www.instagram.com/norwegiannowwithmarius/ Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1 YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos Donasjon (Paypal): https://www.paypal.com/donate?token=-yR0zEJ65wE-69zvoB17FdXGd7Gh1fXTKI5CsvjA2jbcQcV9KgR35SBYpH6JD5ofFImlLCuCuNuinHyh]]>6f878b5c-c3ae-4274-933f-42fb5e388de3Fri, 24 Feb 2023 06:00:49 +0000Marius StangelandNorwegian courses Skapago: https://skapago.teachable.com/?affcode=26285_sxv09qeu Textbook "Mysteriet om Nils":...https://skapago.teachable.com/?affcode=26285_sxv09qeu Textbook "Mysteriet om Nils": https://www.adlibris.com/no/bok/mysteriet-om-nils-lar-norsk-med-en-spennende-historie-norskkurs-for-deg-som-kan-noe-norsk-fra-for-niva-b1-b2-9783945174425

Epost: Laernorsknaa@gmail.com Episoden på nettstedet: https://laernorsknaa.com/intervju-med-werner-hvordan-laerte-jeg-norsk-og-livet-i-tromso Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa
Instagram: https://www.instagram.com/norwegiannowwithmarius/ Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1 YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos Donasjon (Paypal): https://www.paypal.com/donate?token=-yR0zEJ65wE-69zvoB17FdXGd7Gh1fXTKI5CsvjA2jbcQcV9KgR35SBYpH6JD5ofFImlLCuCuNuinHyh]]>1261falsefullhttps://www.spreaker.com/episode/101-klimaendringer--52956880https://learn.norwegiancommunity.com/link/rNSsCh?url=https%3A%2F%2Flearn.norwegiancommunity.com Norwegian Community B2 kurs: https://learn.norwegiancommunity.com/link/rNSsCh?url=https%3A%2F%2Flearn.norwegiancommunity.com%2Fcourse%3Fcourseid%3Db2-del-1
Norwegian courses: https://skapago.teachable.com/?affcode=26285_sxv09qeu
Epost: Laernorsknaa@gmail.com Episoden på nettstedet: https://laernorsknaa.com/101-klimaendringer/ Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa
Instagram: https://www.instagram.com/norwegiannowwithmarius/ Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1 YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos Donasjon (Paypal): https://www.paypal.com/donate?token=-yR0zEJ65wE-69zvoB17FdXGd7Gh1fXTKI5CsvjA2jbcQcV9KgR35SBYpH6JD5ofFImlLCuCuNuinHyh
Klimaendringer er et svært stort tema. Dette kommer derfor til å være en grov oversikt. I denne episoden kommer vi til å fokusere på de menneskeskapte klimaendringene vi ser nå. Først skal vi snakke litt om systemene som styrer klimaet og hvorfor det nå blir endra. Deretter skal vi snakke om bevis for dagens klimaendringer. Til slutt skal vi se litt på konsekvensene av klimaendringer og muligheter til å stoppe dem. Først, hva er klima? Klima er kort fortalt gjennomsnittet av været over en lang periode. Det vil si at vi snakker om gjennomsnitt av temperatur, nedbør (altså regn) og vind, i tillegg til endringer i hvor ofte ekstremvær skjer. Ekstremvær kan være sterke stormer, store flommer og ekstreme temperaturer og tørke. For eksempel skogbrannene i California i 2020. Klimaet på jorda er avhengig av flere faktorer, for eksempel jordas avstand til sola. Dersom jorda er lengre borte fra sola, blir det kaldere på jorda. Jordas bane rundt sola kan endre seg. Mange forskere tror dette er en viktig årsak til at vi fikk istider. Nemlig at jorda var litt lenger borte fra sola, det vi kaller for Milankovic-sykluser. Solas styrke vil også påvirke klimaet på jorda. Dersom sola sin styrke minker, blir det også kaldere på jorda. Dette kan ha vært en av grunnene til den Lille Istida fra ca. 1300-1850. Da var det litt kaldere på jorda, spesielt på den nordlige halvkule. Hvor mye av sollyset som blir absorbert av bakken er også viktig for klimaet. Partikler, støv og skyer reflekterer for eksempel litt av sollyset. Dette gjør at det blir litt kaldere. I tillegg absorberer mørke overflater mer av solenergien enn lyse overflater. Snø og is reflekterer for eksempel veldig mye sollys siden de er helt hvite. Dette kaldes for albedoeffekt. Mer snø- og issmelting vil føre til et varmere klima på grunn av mindre albedoeffekt.
]]>3ad9746c-81f1-4aca-a592-6dff2d62ceeeSun, 12 Feb 2023 19:09:50 +0000Marius StangelandNorwegian Community: https://learn.norwegiancommunity.com/link/rNSsCh?url=https%3A%2F%2Flearn.norwegiancommunity.com Norwegian Community B2 kurs:...https://learn.norwegiancommunity.com/link/rNSsCh?url=https%3A%2F%2Flearn.norwegiancommunity.com Norwegian Community B2 kurs: https://learn.norwegiancommunity.com/link/rNSsCh?url=https%3A%2F%2Flearn.norwegiancommunity.com%2Fcourse%3Fcourseid%3Db2-del-1
Norwegian courses: https://skapago.teachable.com/?affcode=26285_sxv09qeu
Epost: Laernorsknaa@gmail.com Episoden på nettstedet: https://laernorsknaa.com/101-klimaendringer/ Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa
Instagram: https://www.instagram.com/norwegiannowwithmarius/ Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1 YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos Donasjon (Paypal): https://www.paypal.com/donate?token=-yR0zEJ65wE-69zvoB17FdXGd7Gh1fXTKI5CsvjA2jbcQcV9KgR35SBYpH6JD5ofFImlLCuCuNuinHyh
Klimaendringer er et svært stort tema. Dette kommer derfor til å være en grov oversikt. I denne episoden kommer vi til å fokusere på de menneskeskapte klimaendringene vi ser nå. Først skal vi snakke litt om systemene som styrer klimaet og hvorfor det nå blir endra. Deretter skal vi snakke om bevis for dagens klimaendringer. Til slutt skal vi se litt på konsekvensene av klimaendringer og muligheter til å stoppe dem. Først, hva er klima? Klima er kort fortalt gjennomsnittet av været over en lang periode. Det vil si at vi snakker om gjennomsnitt av temperatur, nedbør (altså regn) og vind, i tillegg til endringer i hvor ofte ekstremvær skjer. Ekstremvær kan være sterke stormer, store flommer og ekstreme temperaturer og tørke. For eksempel skogbrannene i California i 2020. Klimaet på jorda er avhengig av flere faktorer, for eksempel jordas avstand til sola. Dersom jorda er lengre borte fra sola, blir det kaldere på jorda. Jordas bane rundt sola kan endre seg. Mange forskere tror dette er en viktig årsak til at vi fikk istider. Nemlig at jorda var litt lenger borte fra sola, det vi kaller for Milankovic-sykluser. Solas styrke vil også påvirke klimaet på jorda. Dersom sola sin styrke minker, blir det også kaldere på jorda. Dette kan ha vært en av grunnene til den Lille Istida fra ca. 1300-1850. Da var det litt kaldere på jorda, spesielt på den nordlige halvkule. Hvor mye av sollyset som blir absorbert av bakken er også viktig for klimaet. Partikler, støv og skyer reflekterer for eksempel litt av sollyset. Dette gjør at det blir litt kaldere. I tillegg absorberer mørke overflater mer av solenergien enn lyse overflater. Snø og is reflekterer for eksempel veldig mye sollys siden de er helt hvite. Dette kaldes for albedoeffekt. Mer snø- og issmelting vil føre til et varmere klima på grunn av mindre albedoeffekt.
]]>1009falsefullhttps://www.spreaker.com/episode/100-norge-og-eu--52956894https://laernorsknaa.com/100-norge-og-eu/  Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa Instagram: https://www.instagram.com/norwegiannowwithmarius/
Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1 YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos Donasjon (Paypal): https://www.paypal.com/donate?token=-yR0zEJ65wE-69zvoB17FdXGd7Gh1fXTKI5CsvjA2jbcQcV9KgR35SBYpH6JD5ofFImlLCuCuNuinHyh
Norge samarbeider tett med EU, men vi er ikke en del av unionen. Norge er ikke et offisielt medlem av EU. Likevel er Norge med i mange av EU institusjonene og avtalene. Norge er, som andre EU-land, bundet av EU-lover. Hva er grunnen til det? Og hvorfor er ikke Norge med i EU? Vel, dette er et ganske komplekst tema, og til og med mange i Norge har ikke helt oversikt over Norges forhold til EU. Kort oppsummert er Norge knytta til EU via to svært viktige avtaler: Avtalen om norsk medlemskap i Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (ofte forkorta til EØS-avtalen) og Schengen avtalen. I tillegg har Norge flere enkeltavtaler med EU, blant annet knytta til samarbeid i utenrikspolitikk og overvåking. Altså, Norge er knytta til EU via EØS-avtalen, Schengen-avtalen og enkeltavtaler med EU. La oss se på litt historie før vi går nærmere inn på disse avtalene. EU starta som en kull- og stålunion mellom Tyskland, Frankrike, Belgia, Luxembourg, Nederland og Italia i 1951 da de undertegna Paris-traktaten. Et av hovedmålene med avtalen var å hindre framtidige kriger i Europa. Dette skjedde rett etter Andre verdenskrig og Frankrike ville spesielt unngå en ny krig med Tyskland. Løsningen ble tettere europeisk integrasjon. De seks første landene har ofte blitt kalla for «de indre seks». I 1957 blei samarbeidet mellom landene styrka ved signeringen av Roma-traktaten. De oppretta Det europeiske økonomisk fellesskap som skulle jobbe mot de såkalte «fire-frihetene»: Fri flyt av personer, varer, tjenester og kapital. Det begynte som en tollunion, altså at landene slapp å betale toll på varer fra de andre landene, men utvikla seg til å bli et tett samarbeid på andre områder også, for eksempel jordbruk.]]>272181df-2769-4cbf-81df-4dd21d2db573Tue, 29 Nov 2022 13:26:56 +0000Marius StangelandEpost: Laernorsknaa@gmail.com Episoden på nettstedet: https://laernorsknaa.com/100-norge-og-eu/ Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa Instagram: https://www.instagram.com/norwegiannowwithmarius/ Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1...https://laernorsknaa.com/100-norge-og-eu/  Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa Instagram: https://www.instagram.com/norwegiannowwithmarius/
Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1 YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos Donasjon (Paypal): https://www.paypal.com/donate?token=-yR0zEJ65wE-69zvoB17FdXGd7Gh1fXTKI5CsvjA2jbcQcV9KgR35SBYpH6JD5ofFImlLCuCuNuinHyh
Norge samarbeider tett med EU, men vi er ikke en del av unionen. Norge er ikke et offisielt medlem av EU. Likevel er Norge med i mange av EU institusjonene og avtalene. Norge er, som andre EU-land, bundet av EU-lover. Hva er grunnen til det? Og hvorfor er ikke Norge med i EU? Vel, dette er et ganske komplekst tema, og til og med mange i Norge har ikke helt oversikt over Norges forhold til EU. Kort oppsummert er Norge knytta til EU via to svært viktige avtaler: Avtalen om norsk medlemskap i Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (ofte forkorta til EØS-avtalen) og Schengen avtalen. I tillegg har Norge flere enkeltavtaler med EU, blant annet knytta til samarbeid i utenrikspolitikk og overvåking. Altså, Norge er knytta til EU via EØS-avtalen, Schengen-avtalen og enkeltavtaler med EU. La oss se på litt historie før vi går nærmere inn på disse avtalene. EU starta som en kull- og stålunion mellom Tyskland, Frankrike, Belgia, Luxembourg, Nederland og Italia i 1951 da de undertegna Paris-traktaten. Et av hovedmålene med avtalen var å hindre framtidige kriger i Europa. Dette skjedde rett etter Andre verdenskrig og Frankrike ville spesielt unngå en ny krig med Tyskland. Løsningen ble tettere europeisk integrasjon. De seks første landene har ofte blitt kalla for «de indre seks». I 1957 blei samarbeidet mellom landene styrka ved signeringen av Roma-traktaten. De oppretta Det europeiske økonomisk fellesskap som skulle jobbe mot de såkalte «fire-frihetene»: Fri flyt av personer, varer, tjenester og kapital. Det begynte som en tollunion, altså at landene slapp å betale toll på varer fra de andre landene, men utvikla seg til å bli et tett samarbeid på andre områder også, for eksempel jordbruk.]]>974falsefullhttps://www.spreaker.com/episode/99-nordlys-aurora-borealis--52957013 https://laernorsknaa.com/99-nordlys-aurora-borealis Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa Instagram: https://www.instagram.com/norwegiannowwithmarius/ Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1 YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos
Donasjon (Paypal): https://www.paypal.com/donate?token=-yR0zEJ65wE-69zvoB17FdXGd7Gh1fXTKI5CsvjA2jbcQcV9KgR35SBYpH6JD5ofFImlLCuCuNuinHyh

Nordlys er rett og slett partikler fra sola som kolliderer med atmosfæregassene. Disse atmosfæregassene blir tilført energi fra partiklene og dette ser man som lys: nordlys. Men det er altså lys som kommer hovedsakelig fra atomer og molekyler i atmosfæren, og ikke fra selve solpartiklene. Nordlys er som regel grønt, men det kan også være rødt og blått. Dette går an på energien i solpartiklene og hvilke gasser atmosfæren består av. Nordlyset skjer 80-500 kilometer over jordoverflaten i de delene av atmosfæren som heter mesopausen og termosfæren. Det er ikke alltid nordlys og det er heller ikke alltid nordlyset er like sterkt. Dette blir påvirka av solas aktivitet. Dersom sola sender ut mange partikler, er det også større sannsynlighet for at nordlyset er sterkere og man kan se det i et større område. Grunnen til det er selvsagt at mer partikler betyr mer energi, noe som gjør at de tilfører mer energi til atmosfæren, og vipps så har man nordlys. Grunnen til at nordlys først og fremst forekommer langt nord, er magnetfeltene til jorda. Jorda er som en magnet der det ene punktet er i nord og det andre i sør. Dette er grunnen til at man først og fremst ser nordlys langt nord eller langt sør. I sør kalles det derimot for sørlys. Sjansen for å se nordlys er størst i det vi kaller for nordlysovalen. Det er en oval rundt Nordpolen og Sørpolen der det er størst sjanse for å se nordlys. Grunnen til det er det magnetiske feltet. Partiklene sola sender ut mot jorda treffer det magnetiske feltet. Dette blir ført mot nord og mot sør i to strømmer. Den ene strømmen danner en oval rundt Nordpolen, mens den andre danner en oval rundt Sørpolen. Nordlysovalen går gjennom Midt- og Nord-Norge, Nord-Sverige, Nord-Finland, deler av de nordligste øyene i Russland, Grønland, Island, nordlige Alaska og helt nord i Canada. Dersom du ønsker å se nordlys i Norge er Tromsø en av de beste stedene å gå til.]]>3907983a-8210-4037-8fc9-78bd8064a7c9Sun, 05 Jun 2022 22:34:32 +0000Marius StangelandEpost: Laernorsknaa@gmail.com Episoden på nettstedet:https://laernorsknaa.com/87-de-tre-bukkene-bruse-folkeeventyr/https://laernorsknaa.com/?p=2811 Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa Instagram:... https://laernorsknaa.com/99-nordlys-aurora-borealis Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa Instagram: https://www.instagram.com/norwegiannowwithmarius/ Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1 YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos
Donasjon (Paypal): https://www.paypal.com/donate?token=-yR0zEJ65wE-69zvoB17FdXGd7Gh1fXTKI5CsvjA2jbcQcV9KgR35SBYpH6JD5ofFImlLCuCuNuinHyh

Nordlys er rett og slett partikler fra sola som kolliderer med atmosfæregassene. Disse atmosfæregassene blir tilført energi fra partiklene og dette ser man som lys: nordlys. Men det er altså lys som kommer hovedsakelig fra atomer og molekyler i atmosfæren, og ikke fra selve solpartiklene. Nordlys er som regel grønt, men det kan også være rødt og blått. Dette går an på energien i solpartiklene og hvilke gasser atmosfæren består av. Nordlyset skjer 80-500 kilometer over jordoverflaten i de delene av atmosfæren som heter mesopausen og termosfæren. Det er ikke alltid nordlys og det er heller ikke alltid nordlyset er like sterkt. Dette blir påvirka av solas aktivitet. Dersom sola sender ut mange partikler, er det også større sannsynlighet for at nordlyset er sterkere og man kan se det i et større område. Grunnen til det er selvsagt at mer partikler betyr mer energi, noe som gjør at de tilfører mer energi til atmosfæren, og vipps så har man nordlys. Grunnen til at nordlys først og fremst forekommer langt nord, er magnetfeltene til jorda. Jorda er som en magnet der det ene punktet er i nord og det andre i sør. Dette er grunnen til at man først og fremst ser nordlys langt nord eller langt sør. I sør kalles det derimot for sørlys. Sjansen for å se nordlys er størst i det vi kaller for nordlysovalen. Det er en oval rundt Nordpolen og Sørpolen der det er størst sjanse for å se nordlys. Grunnen til det er det magnetiske feltet. Partiklene sola sender ut mot jorda treffer det magnetiske feltet. Dette blir ført mot nord og mot sør i to strømmer. Den ene strømmen danner en oval rundt Nordpolen, mens den andre danner en oval rundt Sørpolen. Nordlysovalen går gjennom Midt- og Nord-Norge, Nord-Sverige, Nord-Finland, deler av de nordligste øyene i Russland, Grønland, Island, nordlige Alaska og helt nord i Canada. Dersom du ønsker å se nordlys i Norge er Tromsø en av de beste stedene å gå til.]]>460falsefullhttps://www.spreaker.com/episode/98-kommentarer-til-krigen-i-ukraina--52956217https://laernorsknaa.com/6-du-ma-ikke-sove/ 
Epost: Laernorsknaa@gmail.com Episoden på nettstedet: https://laernorsknaa.com/98-kommentarer-til-krigen-i-ukraina Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa Instagram: https://www.instagram.com/norwegiannowwithmarius/ Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1 YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos
Donasjon (Paypal): https://www.paypal.com/donate?token=-yR0zEJ65wE-69zvoB17FdXGd7Gh1fXTKI5CsvjA2jbcQcV9KgR35SBYpH6JD5ofFImlLCuCuNuinHyh
Noen kommentarer, følelser og tanker til krigen i Ukraina. ]]>b801e50e-8f8c-4d01-a131-954ca0ed53c6Wed, 23 Mar 2022 22:12:32 +0000Marius StangelandEpisoden om Du må ikke sove av Arnulf Øverland: https://laernorsknaa.com/6-du-ma-ikke-sove/ Epost: Laernorsknaa@gmail.com Episoden på nettstedet:https://laernorsknaa.com/87-de-tre-bukkene-bruse-folkeeventyr/https://laernorsknaa.com/?p=2667 Patreon:...https://laernorsknaa.com/6-du-ma-ikke-sove/ 
Epost: Laernorsknaa@gmail.com Episoden på nettstedet: https://laernorsknaa.com/98-kommentarer-til-krigen-i-ukraina Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa Instagram: https://www.instagram.com/norwegiannowwithmarius/ Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1 YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos
Donasjon (Paypal): https://www.paypal.com/donate?token=-yR0zEJ65wE-69zvoB17FdXGd7Gh1fXTKI5CsvjA2jbcQcV9KgR35SBYpH6JD5ofFImlLCuCuNuinHyh
Noen kommentarer, følelser og tanker til krigen i Ukraina. ]]>793falsefullhttps://www.spreaker.com/episode/97-filosofien-bak-podkastane--52957000 https://laernorsknaa.com/97-filosofien-bak-podkastane Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa Instagram: https://www.instagram.com/norwegiannowwithmarius/ Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1 YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos
Donasjon (Paypal): https://www.paypal.com/donate?token=-yR0zEJ65wE-69zvoB17FdXGd7Gh1fXTKI5CsvjA2jbcQcV9KgR35SBYpH6JD5ofFImlLCuCuNuinHyh
I denne episoden snakkar eg om filosofien min bak podkastane mine. Eg har tre ulike podkastar som kvar tar sikte på å læra bort ulike aspekt av språket. ]]>01168c19-292e-480d-b7e3-7f0e1ee76a12Sun, 27 Feb 2022 23:18:50 +0000Marius StangelandEpost: Laernorsknaa@gmail.com Episoden på nettstedet:https://laernorsknaa.com/87-de-tre-bukkene-bruse-folkeeventyr/https://laernorsknaa.com/?p=2629 Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa Instagram:... https://laernorsknaa.com/97-filosofien-bak-podkastane Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa Instagram: https://www.instagram.com/norwegiannowwithmarius/ Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1 YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos
Donasjon (Paypal): https://www.paypal.com/donate?token=-yR0zEJ65wE-69zvoB17FdXGd7Gh1fXTKI5CsvjA2jbcQcV9KgR35SBYpH6JD5ofFImlLCuCuNuinHyh
I denne episoden snakkar eg om filosofien min bak podkastane mine. Eg har tre ulike podkastar som kvar tar sikte på å læra bort ulike aspekt av språket. ]]>915falsefullhttps://www.spreaker.com/episode/96-skulesystemet-i-noreg--52957137  Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa Instagram: https://www.instagram.com/norwegiannowwithmarius/ Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1 YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos
Donasjon (Paypal): https://www.paypal.com/donate?token=-yR0zEJ65wE-69zvoB17FdXGd7Gh1fXTKI5CsvjA2jbcQcV9KgR35SBYpH6JD5ofFImlLCuCuNuinHyh]]>b477006a-de57-46b6-8286-a8bee4203883Tue, 15 Feb 2022 20:18:11 +0000Marius StangelandEpost: Laernorsknaa@gmail.com Episoden på nettstedet:https://laernorsknaa.com/87-de-tre-bukkene-bruse-folkeeventyr/ Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa Instagram: https://www.instagram.com/norwegiannowwithmarius/ Twitter:...  Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa Instagram: https://www.instagram.com/norwegiannowwithmarius/ Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1 YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos
Donasjon (Paypal): https://www.paypal.com/donate?token=-yR0zEJ65wE-69zvoB17FdXGd7Gh1fXTKI5CsvjA2jbcQcV9KgR35SBYpH6JD5ofFImlLCuCuNuinHyh]]>916falsefullhttps://www.spreaker.com/episode/intervju-med-daniel-om-svensk-og-norsk--52956675 https://laernorsknaa.com/intervju-med-daniel-om-svensk-og-norsk Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa Instagram: https://www.instagram.com/norwegiannowwithmarius/ Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1 YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos
Donasjon (Paypal): https://www.paypal.com/donate?token=-yR0zEJ65wE-69zvoB17FdXGd7Gh1fXTKI5CsvjA2jbcQcV9KgR35SBYpH6JD5ofFImlLCuCuNuinHyh
Jeg snakker med Daniel om forskjeller mellom norsk og svensk, litt om norsk-svensk historie og hvordan det er å bo i Santiago i Chile.]]>666b44b1-de5f-4bd6-9d9f-eb7677ae3445Sun, 06 Feb 2022 23:16:48 +0000Marius StangelandEpost: Laernorsknaa@gmail.com Episoden på nettstedet:https://laernorsknaa.com/87-de-tre-bukkene-bruse-folkeeventyr/https://laernorsknaa.com/?p=2596 Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa Instagram:... https://laernorsknaa.com/intervju-med-daniel-om-svensk-og-norsk Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa Instagram: https://www.instagram.com/norwegiannowwithmarius/ Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1 YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos
Donasjon (Paypal): https://www.paypal.com/donate?token=-yR0zEJ65wE-69zvoB17FdXGd7Gh1fXTKI5CsvjA2jbcQcV9KgR35SBYpH6JD5ofFImlLCuCuNuinHyh
Jeg snakker med Daniel om forskjeller mellom norsk og svensk, litt om norsk-svensk historie og hvordan det er å bo i Santiago i Chile.]]>1231falsefullhttps://www.spreaker.com/episode/i-reisebrev-fra-chile--52957300 https://laernorsknaa.com/i-reisebrev-fra-chile/ Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa
Donasjon (Paypal): https://www.paypal.com/donate?token=-yR0zEJ65wE-69zvoB17FdXGd7Gh1fXTKI5CsvjA2jbcQcV9KgR35SBYpH6JD5ofFImlLCuCuNuinHyh Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1 YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos
Mykje av grunnen til at eg har vert så travel i det siste er at eg skal til Chile dette semesteret for eit internship. Eg skal vera i Santiago, hovudstaden i Chile, frå januar og heilt fram til slutten av juli. Her skal eg vera studentpraktikant, eit slags internship, på Noreg sin ambassade her nede i Chile. I den samanhengen kjem eg til å skriva nokre reisebrev som eg tenkte kunne vera interessante å spela inn og publisera på podkasten. Eg må beklaga om det er litt bakgrunnsstøy, men det er ganske mykje trafikk her, så det er vanskeleg å finna ein god stad å spela inn podkasten på. La oss byrja. Flyturen Med sommarfuglar i magen og vel lite søvn er det eg kjem inn på Gardemoen 13. januar, klar til å byrja ein over 20 timars lang reise mot Chile. Etter å ha skaffa hundrevis av dokument om at eg på ingen måte er smitta med korona; at eg er vaksinert med både ein, to og tre doser med EU-godkjende vaksiner; og at eg generelt er ein snill og grei gut med ingen hensikt om å utføra terroristiske handlingar, er eg endeleg klar til å kjempa meg forbi krava til flyselskapa og diverse byråkratiske prosessar. Dette gjer kanskje eit lite innblikk i sjarmen det er å reisa i pandemitider. Første hinder, innsjekkinga, skapar overraskande mykje problem. Det tek kanskje femten minutt før eg får sjekka inn bagasjen som blir sendt rett til Santiago. Sjølv får eg derimot berre boardingkorta til Helsinki og Madrid; det siste må eg skaffa på flyplassen i Madrid. Heldigvis for meg var det meir spenning i møte. Flyet til Helsinki blei forsinka ettersom to passasjerar ikkje møtte opp til eit fly dei hadde sjekka inn bagasje for. Dermed måtte dei stakkars flyplassarbeidarane leita gjennom all bagasjen for å fjerna desse. Til slutt var me klar til å ta av, ein halvtime etter skjema. Vel framme i eit tåkefult Helsinki gjekk eg meir eller mindre rett inn på neste fly til Madrid. Flyplassen i Madrid blir gjort om til ein labyrint ettersom eg ikkje har boardingkortet til Santiago og dermed ikkje kan nytta vegen rett vidare til neste fly. Eg får forklart at: «du må gå ut til innsjekkingsområdet på flyplassen som er til høgre og deretter rett fram. Så tek du første til høgre, går opp to etasjar og finn flyselskapet ditt». Eg får stotra fram eit «muchas gracias» i det eg prøver å hugsa om det var rett fram også høgre, eller høgre også rett fram. Etter å ha hatt ein ufrivillig oppdagingsferd på flyplassen i Madrid, kjem eg endeleg til rett plass.]]>67be3e44-aa82-4e33-95a4-f8ae55766922Wed, 19 Jan 2022 19:09:12 +0000Marius StangelandEpost: Laernorsknaa@gmail.com Teksten til episoden:https://laernorsknaa.com/87-de-tre-bukkene-bruse-folkeeventyr/https://laernorsknaa.com/?p=2535 Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa Donasjon (Paypal):... https://laernorsknaa.com/i-reisebrev-fra-chile/ Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa
Donasjon (Paypal): https://www.paypal.com/donate?token=-yR0zEJ65wE-69zvoB17FdXGd7Gh1fXTKI5CsvjA2jbcQcV9KgR35SBYpH6JD5ofFImlLCuCuNuinHyh Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1 YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos
Mykje av grunnen til at eg har vert så travel i det siste er at eg skal til Chile dette semesteret for eit internship. Eg skal vera i Santiago, hovudstaden i Chile, frå januar og heilt fram til slutten av juli. Her skal eg vera studentpraktikant, eit slags internship, på Noreg sin ambassade her nede i Chile. I den samanhengen kjem eg til å skriva nokre reisebrev som eg tenkte kunne vera interessante å spela inn og publisera på podkasten. Eg må beklaga om det er litt bakgrunnsstøy, men det er ganske mykje trafikk her, så det er vanskeleg å finna ein god stad å spela inn podkasten på. La oss byrja. Flyturen Med sommarfuglar i magen og vel lite søvn er det eg kjem inn på Gardemoen 13. januar, klar til å byrja ein over 20 timars lang reise mot Chile. Etter å ha skaffa hundrevis av dokument om at eg på ingen måte er smitta med korona; at eg er vaksinert med både ein, to og tre doser med EU-godkjende vaksiner; og at eg generelt er ein snill og grei gut med ingen hensikt om å utføra terroristiske handlingar, er eg endeleg klar til å kjempa meg forbi krava til flyselskapa og diverse byråkratiske prosessar. Dette gjer kanskje eit lite innblikk i sjarmen det er å reisa i pandemitider. Første hinder, innsjekkinga, skapar overraskande mykje problem. Det tek kanskje femten minutt før eg får sjekka inn bagasjen som blir sendt rett til Santiago. Sjølv får eg derimot berre boardingkorta til Helsinki og Madrid; det siste må eg skaffa på flyplassen i Madrid. Heldigvis for meg var det meir spenning i møte. Flyet til Helsinki blei forsinka ettersom to passasjerar ikkje møtte opp til eit fly dei hadde sjekka inn bagasje for. Dermed måtte dei stakkars flyplassarbeidarane leita gjennom all bagasjen for å fjerna desse. Til slutt var me klar til å ta av, ein halvtime etter skjema. Vel framme i eit tåkefult Helsinki gjekk eg meir eller mindre rett inn på neste fly til Madrid. Flyplassen i Madrid blir gjort om til ein labyrint ettersom eg ikkje har boardingkortet til Santiago og dermed ikkje kan nytta vegen rett vidare til neste fly. Eg får forklart at: «du må gå ut til innsjekkingsområdet på flyplassen som er til høgre og deretter rett fram. Så tek du første til høgre, går opp to etasjar og finn flyselskapet ditt». Eg får stotra fram eit «muchas gracias» i det eg prøver å hugsa om det var rett fram også høgre, eller høgre også rett fram. Etter å ha hatt ein ufrivillig oppdagingsferd på flyplassen i Madrid, kjem eg endeleg til rett plass.]]>1170falsefullhttps://www.spreaker.com/episode/intervju-med-svenn-helge-om-nord-norge-og-factsplat--52956814https://factsplat.com/splats/c72c3936-609c-446e-a58e-d3d59f7d80a9  Factsplat: https://factsplat.com/ Factsplat julevideo: https://www.youtube.com/watch?v=aX0s6k1Zl7Q&ab_channel=Factsplat 
Epost: Laernorsknaa@gmail.com Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa Instagram: https://www.instagram.com/norwegiannowwithmarius/ Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1 YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos
Donasjon (Paypal): https://www.paypal.com/donate?token=-yR0zEJ65wE-69zvoB17FdXGd7Gh1fXTKI5CsvjA2jbcQcV9KgR35SBYpH6JD5ofFImlLCuCuNuinHyh
]]>1d8f739b-3e6a-4278-9645-32cbbfb46a76Mon, 10 Jan 2022 06:00:00 +0000Marius StangelandFactslpaten til Lær norsk nå!: https://factsplat.com/splats/c72c3936-609c-446e-a58e-d3d59f7d80a9 Factsplat: https://factsplat.com/ Factsplat julevideo: https://www.youtube.com/watch?v=aX0s6k1Zl7Q&ab_channel=Factsplat Epost: Laernorsknaa@gmail.com...https://factsplat.com/splats/c72c3936-609c-446e-a58e-d3d59f7d80a9  Factsplat: https://factsplat.com/ Factsplat julevideo: https://www.youtube.com/watch?v=aX0s6k1Zl7Q&ab_channel=Factsplat 
Epost: Laernorsknaa@gmail.com Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa Instagram: https://www.instagram.com/norwegiannowwithmarius/ Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1 YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos
Donasjon (Paypal): https://www.paypal.com/donate?token=-yR0zEJ65wE-69zvoB17FdXGd7Gh1fXTKI5CsvjA2jbcQcV9KgR35SBYpH6JD5ofFImlLCuCuNuinHyh
]]>1176falsefullhttps://www.spreaker.com/episode/95-et-tilbakeblikk-pa-aret-2021--52956676 https://laernorsknaa.com/95-et-tilbakeblikk-pa-aret-2021 Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa Instagram: https://www.instagram.com/norwegiannowwithmarius/ Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1 YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos
Donasjon (Paypal): https://www.paypal.com/donate?token=-yR0zEJ65wE-69zvoB17FdXGd7Gh1fXTKI5CsvjA2jbcQcV9KgR35SBYpH6JD5ofFImlLCuCuNuinHyh
Hei alle sammen. Godt nytt år! I denne episoden skal vi ta et skritt tilbake og se på året 2021. Det har vært et innholdsrikt år med både oppturer og nedturer. Året har, akkurat som 2020, vært prega av COVID19 og korona, men 2021 har kanskje vært et litt lettere år enn det tunge 2020. Mange hendelser kan nevnes og jeg må derfor selvsagt gjøre et utvalg. Jeg kommer til å fokusere mest på Norge og det som har fått fokus her. La oss prøve oss på en slags kronologisk framgang. Året starta med et pang med stormingen av kongressen i USA den 6. januar. Det skjedde i forbindelse med at valgseieren til Joe Biden skulle vedtas i kongressen. Absurde og skremmende bilder av en stor folkemengde som presser seg inn i kongressen kunne ses i medier verden rundt. Hendelsen var rystende og et stort slag for det amerikanske demokratiet og den politiske stabiliteten i landet. Dette var en hendelse som også skapte uro i Norge. En annen hendelse som skapte mye engasjement i Norge, var fengslingen av opposisjonslederen Aleksej Navalnyj i februar. Han har i lang tid kritisert russiske myndigheter for korrupsjon og han har en stor tilhengerbase på YouTube med 6 millioner følgere. I august 2020 blei han forgifta og han blei alvorlig skada av det. Han blei frakta til Tyskland der han brukte lang tid på å komme tilbake til hektene. Etter han var blitt frisk igjen, reiste han tilbake til Russland der han kjapt blei fengsla og i februar 2021 dømt til fengsel. Mange har protestert mot dette og krevd hans løslatelse snarest. I oktober fikk han EU prisen Sakharovs Pris for hans arbeid med menneskeretter. I februar starta jeg den nye podkasten Norsk for Beginners for nivåene A1 til B1 for å appellere til nybegynnere. Det har vært en stor suksess og jeg er storfornøyd med hvordan det har gått. Responsen har vært veldig bra og jeg har storkost meg med å lage episodene. Planen per dags dato er å lage ti sesonger av podkasten. Seinere i oktober laga jeg også et alternativ for spansktalende med podkasten Noruego hecho divertido.]]>ec9d7485-0fc1-4e65-b16c-e946ffe7af8bTue, 04 Jan 2022 23:39:47 +0000Marius StangelandEpost: Laernorsknaa@gmail.com Teksten til episoden:https://laernorsknaa.com/87-de-tre-bukkene-bruse-folkeeventyr/https://laernorsknaa.com/?p=2496 Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa Instagram:... https://laernorsknaa.com/95-et-tilbakeblikk-pa-aret-2021 Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa Instagram: https://www.instagram.com/norwegiannowwithmarius/ Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1 YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos
Donasjon (Paypal): https://www.paypal.com/donate?token=-yR0zEJ65wE-69zvoB17FdXGd7Gh1fXTKI5CsvjA2jbcQcV9KgR35SBYpH6JD5ofFImlLCuCuNuinHyh
Hei alle sammen. Godt nytt år! I denne episoden skal vi ta et skritt tilbake og se på året 2021. Det har vært et innholdsrikt år med både oppturer og nedturer. Året har, akkurat som 2020, vært prega av COVID19 og korona, men 2021 har kanskje vært et litt lettere år enn det tunge 2020. Mange hendelser kan nevnes og jeg må derfor selvsagt gjøre et utvalg. Jeg kommer til å fokusere mest på Norge og det som har fått fokus her. La oss prøve oss på en slags kronologisk framgang. Året starta med et pang med stormingen av kongressen i USA den 6. januar. Det skjedde i forbindelse med at valgseieren til Joe Biden skulle vedtas i kongressen. Absurde og skremmende bilder av en stor folkemengde som presser seg inn i kongressen kunne ses i medier verden rundt. Hendelsen var rystende og et stort slag for det amerikanske demokratiet og den politiske stabiliteten i landet. Dette var en hendelse som også skapte uro i Norge. En annen hendelse som skapte mye engasjement i Norge, var fengslingen av opposisjonslederen Aleksej Navalnyj i februar. Han har i lang tid kritisert russiske myndigheter for korrupsjon og han har en stor tilhengerbase på YouTube med 6 millioner følgere. I august 2020 blei han forgifta og han blei alvorlig skada av det. Han blei frakta til Tyskland der han brukte lang tid på å komme tilbake til hektene. Etter han var blitt frisk igjen, reiste han tilbake til Russland der han kjapt blei fengsla og i februar 2021 dømt til fengsel. Mange har protestert mot dette og krevd hans løslatelse snarest. I oktober fikk han EU prisen Sakharovs Pris for hans arbeid med menneskeretter. I februar starta jeg den nye podkasten Norsk for Beginners for nivåene A1 til B1 for å appellere til nybegynnere. Det har vært en stor suksess og jeg er storfornøyd med hvordan det har gått. Responsen har vært veldig bra og jeg har storkost meg med å lage episodene. Planen per dags dato er å lage ti sesonger av podkasten. Seinere i oktober laga jeg også et alternativ for spansktalende med podkasten Noruego hecho divertido.]]>748falsefullhttps://www.spreaker.com/episode/94-magnus-carlsen-sjakk--52957083 https://laernorsknaa.com/94-magnus-carlsen-sjakk Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa Instagram: https://www.instagram.com/norwegiannowwithmarius/
Donasjon (Paypal): https://www.paypal.com/donate?token=-yR0zEJ65wE-69zvoB17FdXGd7Gh1fXTKI5CsvjA2jbcQcV9KgR35SBYpH6JD5ofFImlLCuCuNuinHyh Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1 YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos
Når jeg nå spiller inn denne episoden er det romjul her, og romjul i Norge betyr sjakk, nærmere bestemt verdensmesterskap i lyn- og hurtigsjakk. Store deler av Norges befolkning følger med på dette hvert eneste år. Faktisk sendes hele sjakk verdensmesterskapet på NRK, riksdekkende TV, med ekspertkommentatorer og produksjonskvalitet som om det skulle vært en fotballkamp. Hva er grunnen til det? Hvorfor følger så mange i Norge med på sjakk VM? Hvorfor er sjakk så stort i Norge? Vel, det har ikke alltid vært det. Faktisk er det et ganske nytt fenomen. Grunnen er at verdens beste sjakkspiller heter Magnus Carlsen og kommer fra Norge. I dag er Magnus Carlsen verdens beste sjakkspiller. Han har vært verdens høyeste rangerte sjakkspiller siden 2011 med toppnoteringen 2882 som er den høyeste rangeringen i historien. Alireza er rangert som nummer to for øyeblikket med 2804 i rating. I 2011, da Carlen blei den høyest rangerte spilleren, var han bare 21 år gammel. Han blei første gang verdensmester i sjakk i 2013 da han slo den daværende regjerende mesteren Viswanathan Anand fra India. I 2014 vant Magnus Carlsen igjen verdensmesterskapet i langsjakk mot Anand, og samme år vant han også VM i hurtigsjakk og lynsjakk. Med det blei han den første i historien til å vinne alle mesterskapene samme år. Carlsen er altså en svært god sjakkspiller. Kanskje den beste gjennom tidende. Selv om Magnus Carlsen er ung, han er født i 1990, så har han lenge vært blant verdens beste sjakkspillere. Han lærte sjakk som seksåring, men begynte først å spille mye som åtteåring. Det blei tidlig klart at Carlsen hadde noe spesielt. Han var et sjakktalent utenom det vanlige. I 2004 fikk han sitt gjennombrudd som 13-åring i sjakkturneringa Wijk aan Zee i Nederland i C-gruppa. Her spilte han et vakkert offerparti mot stormesteren Sipke Ernst. Carlsen spilte vakkert; han ofra viktige brikker for å få en fordel i stillingen. Det gjorde til slutt at han vant. Seieren gjorde at Carlsen blei kalt for «Sjakkens Mozart» og han blei hylla av sjakkverden. Et halvt år seinere blei Carlsen utnevnt av FIDE, verdens sjakkforbund, som den da yngste stormesteren i verden. Sergej Karjakin hadde derimot blitt stormester i en alder av 12 år, så Carlsen var ikke den yngste i historien.
]]>b2f6503e-3618-40d1-9728-be294e77a6eaMon, 27 Dec 2021 06:00:00 +0000Marius StangelandEpost: Laernorsknaa@gmail.com Teksten til episoden:https://laernorsknaa.com/87-de-tre-bukkene-bruse-folkeeventyr/https://laernorsknaa.com/?p=2480 Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa Instagram:... https://laernorsknaa.com/94-magnus-carlsen-sjakk Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa Instagram: https://www.instagram.com/norwegiannowwithmarius/
Donasjon (Paypal): https://www.paypal.com/donate?token=-yR0zEJ65wE-69zvoB17FdXGd7Gh1fXTKI5CsvjA2jbcQcV9KgR35SBYpH6JD5ofFImlLCuCuNuinHyh Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1 YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos
Når jeg nå spiller inn denne episoden er det romjul her, og romjul i Norge betyr sjakk, nærmere bestemt verdensmesterskap i lyn- og hurtigsjakk. Store deler av Norges befolkning følger med på dette hvert eneste år. Faktisk sendes hele sjakk verdensmesterskapet på NRK, riksdekkende TV, med ekspertkommentatorer og produksjonskvalitet som om det skulle vært en fotballkamp. Hva er grunnen til det? Hvorfor følger så mange i Norge med på sjakk VM? Hvorfor er sjakk så stort i Norge? Vel, det har ikke alltid vært det. Faktisk er det et ganske nytt fenomen. Grunnen er at verdens beste sjakkspiller heter Magnus Carlsen og kommer fra Norge. I dag er Magnus Carlsen verdens beste sjakkspiller. Han har vært verdens høyeste rangerte sjakkspiller siden 2011 med toppnoteringen 2882 som er den høyeste rangeringen i historien. Alireza er rangert som nummer to for øyeblikket med 2804 i rating. I 2011, da Carlen blei den høyest rangerte spilleren, var han bare 21 år gammel. Han blei første gang verdensmester i sjakk i 2013 da han slo den daværende regjerende mesteren Viswanathan Anand fra India. I 2014 vant Magnus Carlsen igjen verdensmesterskapet i langsjakk mot Anand, og samme år vant han også VM i hurtigsjakk og lynsjakk. Med det blei han den første i historien til å vinne alle mesterskapene samme år. Carlsen er altså en svært god sjakkspiller. Kanskje den beste gjennom tidende. Selv om Magnus Carlsen er ung, han er født i 1990, så har han lenge vært blant verdens beste sjakkspillere. Han lærte sjakk som seksåring, men begynte først å spille mye som åtteåring. Det blei tidlig klart at Carlsen hadde noe spesielt. Han var et sjakktalent utenom det vanlige. I 2004 fikk han sitt gjennombrudd som 13-åring i sjakkturneringa Wijk aan Zee i Nederland i C-gruppa. Her spilte han et vakkert offerparti mot stormesteren Sipke Ernst. Carlsen spilte vakkert; han ofra viktige brikker for å få en fordel i stillingen. Det gjorde til slutt at han vant. Seieren gjorde at Carlsen blei kalt for «Sjakkens Mozart» og han blei hylla av sjakkverden. Et halvt år seinere blei Carlsen utnevnt av FIDE, verdens sjakkforbund, som den da yngste stormesteren i verden. Sergej Karjakin hadde derimot blitt stormester i en alder av 12 år, så Carlsen var ikke den yngste i historien.
]]>562falsefullhttps://www.spreaker.com/episode/dialog-med-ole-om-julefeiring-hjemme--52957257https://www.patreon.com/laernorsknaa Donasjon (Paypal): https://www.paypal.com/donate?token=-yR0zEJ65wE-69zvoB17FdXGd7Gh1fXTKI5CsvjA2jbcQcV9KgR35SBYpH6JD5ofFImlLCuCuNuinHyh Instagram: https://www.instagram.com/norwegiannowwithmarius/ Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1 YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos
I denne episoden snakker jeg og Ole om julefeiringa hjemme på Jæren. Vi snakker om hvordan vi vanligvis pleier å feire jul, noen juletradisjoner i familien og litt om planene våre i år.]]>f44c4f51-3fc6-4fe2-8ad0-c11f0eb7f174Mon, 20 Dec 2021 17:53:48 +0000Marius StangelandEpost: Laernorsknaa@gmail.com Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa Donasjon (Paypal): https://www.paypal.com/donate?token=-yR0zEJ65wE-69zvoB17FdXGd7Gh1fXTKI5CsvjA2jbcQcV9KgR35SBYpH6JD5ofFImlLCuCuNuinHyh Instagram:...https://www.patreon.com/laernorsknaa Donasjon (Paypal): https://www.paypal.com/donate?token=-yR0zEJ65wE-69zvoB17FdXGd7Gh1fXTKI5CsvjA2jbcQcV9KgR35SBYpH6JD5ofFImlLCuCuNuinHyh Instagram: https://www.instagram.com/norwegiannowwithmarius/ Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1 YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos
I denne episoden snakker jeg og Ole om julefeiringa hjemme på Jæren. Vi snakker om hvordan vi vanligvis pleier å feire jul, noen juletradisjoner i familien og litt om planene våre i år.]]>1058falsefullhttps://www.spreaker.com/episode/93-luciadagen--52956661 https://laernorsknaa.com/93-luciadagen Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa Instagram: https://www.instagram.com/norwegiannowwithmarius/
Donasjon (Paypal): https://www.paypal.com/donate?token=-yR0zEJ65wE-69zvoB17FdXGd7Gh1fXTKI5CsvjA2jbcQcV9KgR35SBYpH6JD5ofFImlLCuCuNuinHyh Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1 YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos
Luciadagen er en kjent og kjær del av norsk julefeiring. Det er en minnedag for Lucia som blir feira 13. desember hvert år. Hellige Lucia er en katolsk helgen og martyr som skal ha levd på 300-tallet i Romerriket. Det høres kanskje merkelig ut at vi i Norge, et tradisjonelt protestantisk land, feirer en katolsk helgen hver eneste 13. desember. Vel, en av grunnene er nok at luciafeiringen er blanda sammen med den gamle norrøne lussitradisjonen som også blei feira rundt 13. desember. I tillegg kan feiringa også ha blitt blanda sammen med andre element som den tyske Christkindchen, en hvitkledd jente med papirkrone og brennende lys på hodet. Skikken kan også være basert på de middelalderske stjernespillene og stjernegutteopptogene. Som dere ser er Luciafeiringa i Norge basert på ganske mange skikker, men de viktigste er den katolske helgenen St. Lucia og den norrøne lussitradisjonen. Jeg kommer derfor til å fokusere på disse to når vi nå skal se litt nærmere på bakgrunnen for luciafeiringa. I tillegg skal vi se på hvordan vi feirer Luciadagen i Norge og Skandinavia i dag. Den moderne norske luciafeiringa er i stor grad basert på den svenske. Vi begynner med den sicilianske helgenen fra 300-tallet. Kildene om Sankta Lucia kommer fra teksten Martyrberettelser fra 400-tallet. Det kan absolutt ha eksistert ei kvinne med navnet Lucia på Sicilia på begynnelsen av 300-tallet, men historiene om henne er veldig preget av hennes martyr- og helgenstatus. Det er veldig legendepreget. Ifølge legenden skal Lucia ha vært en romersk jomfru av god familie fra Sicilia. Hun skulle gifte seg med en hedensk mann, men hun ville ikke forlate sin kristne tro. I tillegg ga hun bort hele medgiften sin til de fattige. Dette likte ikke Lucias trolovede. Han gikk bort til guvernøren og anga henne for å være kristen. I denne perioden var det ikke lov å være kristen, og vi er på begynnelsen av 300-tallet midt i keiser Diokletians kristendomsforfølgelse. Guvernøren på Sicilia beordra Lucia til å brenne et offer for keiserens bilde. Lucia, som var kristen, kunne selvsagt ikke bedrive med en hedensk skikk som det, og hun nekta. Guvernøren dømte da Lucia til å bli tvangs sendt til et bordell.]]>8f4daa5e-f71e-4d5b-96b9-589f11fb6d50Thu, 16 Dec 2021 11:54:05 +0000Marius StangelandEpost: Laernorsknaa@gmail.com Teksten til episoden:https://laernorsknaa.com/87-de-tre-bukkene-bruse-folkeeventyr/https://laernorsknaa.com/?p=2387 Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa Instagram:... https://laernorsknaa.com/93-luciadagen Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa Instagram: https://www.instagram.com/norwegiannowwithmarius/
Donasjon (Paypal): https://www.paypal.com/donate?token=-yR0zEJ65wE-69zvoB17FdXGd7Gh1fXTKI5CsvjA2jbcQcV9KgR35SBYpH6JD5ofFImlLCuCuNuinHyh Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1 YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos
Luciadagen er en kjent og kjær del av norsk julefeiring. Det er en minnedag for Lucia som blir feira 13. desember hvert år. Hellige Lucia er en katolsk helgen og martyr som skal ha levd på 300-tallet i Romerriket. Det høres kanskje merkelig ut at vi i Norge, et tradisjonelt protestantisk land, feirer en katolsk helgen hver eneste 13. desember. Vel, en av grunnene er nok at luciafeiringen er blanda sammen med den gamle norrøne lussitradisjonen som også blei feira rundt 13. desember. I tillegg kan feiringa også ha blitt blanda sammen med andre element som den tyske Christkindchen, en hvitkledd jente med papirkrone og brennende lys på hodet. Skikken kan også være basert på de middelalderske stjernespillene og stjernegutteopptogene. Som dere ser er Luciafeiringa i Norge basert på ganske mange skikker, men de viktigste er den katolske helgenen St. Lucia og den norrøne lussitradisjonen. Jeg kommer derfor til å fokusere på disse to når vi nå skal se litt nærmere på bakgrunnen for luciafeiringa. I tillegg skal vi se på hvordan vi feirer Luciadagen i Norge og Skandinavia i dag. Den moderne norske luciafeiringa er i stor grad basert på den svenske. Vi begynner med den sicilianske helgenen fra 300-tallet. Kildene om Sankta Lucia kommer fra teksten Martyrberettelser fra 400-tallet. Det kan absolutt ha eksistert ei kvinne med navnet Lucia på Sicilia på begynnelsen av 300-tallet, men historiene om henne er veldig preget av hennes martyr- og helgenstatus. Det er veldig legendepreget. Ifølge legenden skal Lucia ha vært en romersk jomfru av god familie fra Sicilia. Hun skulle gifte seg med en hedensk mann, men hun ville ikke forlate sin kristne tro. I tillegg ga hun bort hele medgiften sin til de fattige. Dette likte ikke Lucias trolovede. Han gikk bort til guvernøren og anga henne for å være kristen. I denne perioden var det ikke lov å være kristen, og vi er på begynnelsen av 300-tallet midt i keiser Diokletians kristendomsforfølgelse. Guvernøren på Sicilia beordra Lucia til å brenne et offer for keiserens bilde. Lucia, som var kristen, kunne selvsagt ikke bedrive med en hedensk skikk som det, og hun nekta. Guvernøren dømte da Lucia til å bli tvangs sendt til et bordell.]]>688falsefullhttps://www.spreaker.com/episode/92-stereotypiar-om-noreg-og-nordmenn--52957033 https://laernorsknaa.com/92-stereotypiar-om-noreg-og-nordmenn Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa Instagram: https://www.instagram.com/norwegiannowwithmarius/
Donasjon (Paypal): https://www.paypal.com/donate?token=-yR0zEJ65wE-69zvoB17FdXGd7Gh1fXTKI5CsvjA2jbcQcV9KgR35SBYpH6JD5ofFImlLCuCuNuinHyh Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1 YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos
Stereotypiar er forenklingar og generaliseringar som me må ver på vakt for. Dei kan ofte vera basert på anekdotar eller feiloppfatningar. Likevel kan det av og til vera litt sanning i dei, sjølv om det finnes store individuelle forskjellar blant folk. I denne episoden skal me snakka om stereotypiar om Noreg og nordmenn. Stereotypiar blir som oftast bestemt av dei som lagar dei, og då er dei også avhengige av dei som held stereotypiane. Amerikanarar har nok andre stereotypiar om Noreg og nordmenn enn det tyskarar har. Men også dette er jo ein stereotypi frå mi side. Eg har i alle fall funne stereotypiane frå engelskspråkleg media og kjem til å diskutera desse litt nærmare. Nokre av stereotypiane er om Noreg medan andre er om heile Skandinavia. Me kan byrja med å sjå på den nettbaserte teikneserien Scandinavia and the World av Humon frå Danmark. Her ser me tre karakterar som skal representera Noreg, Sverige og Danmark. Designet av karakterane er basert på skandinaviske stereotypiar om oss sjølv. Ein stereotypi om svenskar er at dei er rike, arrogante og kan mykje om teknologi; difor har den svenske karakteren ein datamaskin, moderne briller, håret i sleik og eit arrogant uttrykk i andletet. Den danske karakteren er full og glad. Den norske karakteren har på seg ein strikka genser, turbukse og sko, ei fiskestong i dei eine handa og ein fisk i den andre. Dette er nok ein stereotypi om at nordmenn er turglade, praktiske og kanskje litt simple. Kanskje ikkje så alt for langt frå sanning. Ein annan kjent stereotypi er at nordmenn er audmjuke, litt dystre og introverte. Vel, la oss først sjå på audmjuk. Kanskje kjem dette frå at nordmenn ofte har ein litt annan kultur når det kjem til å snakka om eigne individuelle prestasjonar. Janteloven, eit norsk og dansk konsept, er at ein ikkje skal tru at ein er betre enn andre. Dette står sterkt i Noreg. Likevel er ikkje nordmenn så veldig kollektivt audmjuke. Til dømes kallar me ofte vårt eige land for «det beste landet i verda». Me er veldig patriotiske.]]>3aadff03-73ad-4b07-a32d-e40f206c57e6Wed, 01 Dec 2021 14:44:28 +0000Marius StangelandEpost: Laernorsknaa@gmail.com Teksten til episoden:https://laernorsknaa.com/87-de-tre-bukkene-bruse-folkeeventyr/https://laernorsknaa.com/?p=2315 Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa Instagram:... https://laernorsknaa.com/92-stereotypiar-om-noreg-og-nordmenn Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa Instagram: https://www.instagram.com/norwegiannowwithmarius/
Donasjon (Paypal): https://www.paypal.com/donate?token=-yR0zEJ65wE-69zvoB17FdXGd7Gh1fXTKI5CsvjA2jbcQcV9KgR35SBYpH6JD5ofFImlLCuCuNuinHyh Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1 YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos
Stereotypiar er forenklingar og generaliseringar som me må ver på vakt for. Dei kan ofte vera basert på anekdotar eller feiloppfatningar. Likevel kan det av og til vera litt sanning i dei, sjølv om det finnes store individuelle forskjellar blant folk. I denne episoden skal me snakka om stereotypiar om Noreg og nordmenn. Stereotypiar blir som oftast bestemt av dei som lagar dei, og då er dei også avhengige av dei som held stereotypiane. Amerikanarar har nok andre stereotypiar om Noreg og nordmenn enn det tyskarar har. Men også dette er jo ein stereotypi frå mi side. Eg har i alle fall funne stereotypiane frå engelskspråkleg media og kjem til å diskutera desse litt nærmare. Nokre av stereotypiane er om Noreg medan andre er om heile Skandinavia. Me kan byrja med å sjå på den nettbaserte teikneserien Scandinavia and the World av Humon frå Danmark. Her ser me tre karakterar som skal representera Noreg, Sverige og Danmark. Designet av karakterane er basert på skandinaviske stereotypiar om oss sjølv. Ein stereotypi om svenskar er at dei er rike, arrogante og kan mykje om teknologi; difor har den svenske karakteren ein datamaskin, moderne briller, håret i sleik og eit arrogant uttrykk i andletet. Den danske karakteren er full og glad. Den norske karakteren har på seg ein strikka genser, turbukse og sko, ei fiskestong i dei eine handa og ein fisk i den andre. Dette er nok ein stereotypi om at nordmenn er turglade, praktiske og kanskje litt simple. Kanskje ikkje så alt for langt frå sanning. Ein annan kjent stereotypi er at nordmenn er audmjuke, litt dystre og introverte. Vel, la oss først sjå på audmjuk. Kanskje kjem dette frå at nordmenn ofte har ein litt annan kultur når det kjem til å snakka om eigne individuelle prestasjonar. Janteloven, eit norsk og dansk konsept, er at ein ikkje skal tru at ein er betre enn andre. Dette står sterkt i Noreg. Likevel er ikkje nordmenn så veldig kollektivt audmjuke. Til dømes kallar me ofte vårt eige land for «det beste landet i verda». Me er veldig patriotiske.]]>612falsefullhttps://www.spreaker.com/episode/91-norges-grunnlov--52956203 https://laernorsknaa.com/91-norges-grunnlov Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa Instagram: https://www.instagram.com/norwegiannowwithmarius/
Donasjon (Paypal): https://www.paypal.com/donate?token=-yR0zEJ65wE-69zvoB17FdXGd7Gh1fXTKI5CsvjA2jbcQcV9KgR35SBYpH6JD5ofFImlLCuCuNuinHyh Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1 YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos
I slutten av 1813 var Norge fortsatt i en union med Danmark. Norge hadde vært i union med Danmark i 400år på dette tidspunktet. I slutten av 1813 var det klart at Danmark-Norge hadde tapt krigen. De hadde vært på Frankrike og Napoleons side i krigen mot Russland og Storbritannia. Sverige var på Storbritannia og Russland sin side av krigen og blei lova Norge som belønning for dette. 13. januar 1814 skreiv kongen av Danmark-Norge Frederik VI og den svenske tronarvingen Karl Johan under på Kieltraktaten. Der stod det at Norge skulle gis til kongen av Sverige. Unionen med Danmark var dermed slutt, men det var mye som skulle skje i Norge før vi gikk inn i en union med Sverige. I denne episoden skal vi se mer på grunnloven som blei laga i Norge i 1814. Da Kieltraktaten blei underskrevet i begynnelsen av 1814 var det den danske tronarvingen Christina Fredrik som styrte Norge. Han ønska ikke at Norge skulle gis over til Sverige, og det var det også mange i Norge som ikke hadde lyst til. Christian Fredrik samla derfor flere av de mektigste personene i Norge for å snakke om situasjonen. De blei enige om at Norge skulle bli et selvstendig konstitusjonelt kongedømme, og at man skulle kalle inn representanter fra hele Norge til Eidsvoll på Østlandet for å lage en norsk grunnlov og velge en norsk konge. Christian Fredrik var hovedpersonen i dette og uten han hadde sannsynligvis ikke Norge fått en grunnlov i 1814. Møtet på Eidsvoll åpna 11. april 1814. Dette skjedde så kjapt at representantene fra Nord-Norge ikke fikk tid til å reise til Eidsvoll. Det var derfor ingen representanter fra Nord-Norge på Eidsvoll. Hvorfor hadde de så hastverk? Vel, grunnen til det var jo at Sverige var lova å få Norge. Sverige var derimot opptatt med slutten av Napoleonskrigen, men den var snart ferdig. Mennene på Eidsvoll måtte derfor jobbe kjapt og effektivt for å bli ferdige før Sverige kom til å angripe Norge for å tvinge dem i union. Dette er viktig å huske på i jobben bak Grunnloven.]]>423b4509-2fe3-47cd-8beb-abf8fec83d7aMon, 22 Nov 2021 19:39:41 +0000Marius StangelandEpost: Laernorsknaa@gmail.com Teksten til episoden:https://laernorsknaa.com/87-de-tre-bukkene-bruse-folkeeventyr/https://laernorsknaa.com/?p=2232 Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa Instagram:... https://laernorsknaa.com/91-norges-grunnlov Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa Instagram: https://www.instagram.com/norwegiannowwithmarius/
Donasjon (Paypal): https://www.paypal.com/donate?token=-yR0zEJ65wE-69zvoB17FdXGd7Gh1fXTKI5CsvjA2jbcQcV9KgR35SBYpH6JD5ofFImlLCuCuNuinHyh Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1 YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos
I slutten av 1813 var Norge fortsatt i en union med Danmark. Norge hadde vært i union med Danmark i 400år på dette tidspunktet. I slutten av 1813 var det klart at Danmark-Norge hadde tapt krigen. De hadde vært på Frankrike og Napoleons side i krigen mot Russland og Storbritannia. Sverige var på Storbritannia og Russland sin side av krigen og blei lova Norge som belønning for dette. 13. januar 1814 skreiv kongen av Danmark-Norge Frederik VI og den svenske tronarvingen Karl Johan under på Kieltraktaten. Der stod det at Norge skulle gis til kongen av Sverige. Unionen med Danmark var dermed slutt, men det var mye som skulle skje i Norge før vi gikk inn i en union med Sverige. I denne episoden skal vi se mer på grunnloven som blei laga i Norge i 1814. Da Kieltraktaten blei underskrevet i begynnelsen av 1814 var det den danske tronarvingen Christina Fredrik som styrte Norge. Han ønska ikke at Norge skulle gis over til Sverige, og det var det også mange i Norge som ikke hadde lyst til. Christian Fredrik samla derfor flere av de mektigste personene i Norge for å snakke om situasjonen. De blei enige om at Norge skulle bli et selvstendig konstitusjonelt kongedømme, og at man skulle kalle inn representanter fra hele Norge til Eidsvoll på Østlandet for å lage en norsk grunnlov og velge en norsk konge. Christian Fredrik var hovedpersonen i dette og uten han hadde sannsynligvis ikke Norge fått en grunnlov i 1814. Møtet på Eidsvoll åpna 11. april 1814. Dette skjedde så kjapt at representantene fra Nord-Norge ikke fikk tid til å reise til Eidsvoll. Det var derfor ingen representanter fra Nord-Norge på Eidsvoll. Hvorfor hadde de så hastverk? Vel, grunnen til det var jo at Sverige var lova å få Norge. Sverige var derimot opptatt med slutten av Napoleonskrigen, men den var snart ferdig. Mennene på Eidsvoll måtte derfor jobbe kjapt og effektivt for å bli ferdige før Sverige kom til å angripe Norge for å tvinge dem i union. Dette er viktig å huske på i jobben bak Grunnloven.]]>886falsefullhttps://www.spreaker.com/episode/intervju-med-kari-amerikaner-i-norge-pa-engelsk--52956230https://www.ntnu.no/norskkurs/norwegian-on-the-web
Epost: Laernorsknaa@gmail.com Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa Instagram: https://www.instagram.com/norwegiannowwithmarius/
Donasjon (Paypal): https://www.paypal.com/donate?token=-yR0zEJ65wE-69zvoB17FdXGd7Gh1fXTKI5CsvjA2jbcQcV9KgR35SBYpH6JD5ofFImlLCuCuNuinHyh Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1 YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos]]>98b75b8e-6ad2-4679-a8c6-205e9bd60d99Mon, 15 Nov 2021 06:00:00 +0000Marius StangelandNorwegian on the Web (NTNU): https://www.ntnu.no/norskkurs/norwegian-on-the-web Epost: Laernorsknaa@gmail.com Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa Instagram: https://www.instagram.com/norwegiannowwithmarius/ Donasjon (Paypal):...https://www.ntnu.no/norskkurs/norwegian-on-the-web
Epost: Laernorsknaa@gmail.com Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa Instagram: https://www.instagram.com/norwegiannowwithmarius/
Donasjon (Paypal): https://www.paypal.com/donate?token=-yR0zEJ65wE-69zvoB17FdXGd7Gh1fXTKI5CsvjA2jbcQcV9KgR35SBYpH6JD5ofFImlLCuCuNuinHyh Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1 YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos]]>1121falsefullhttps://www.spreaker.com/episode/90-hester--52956219 https://laernorsknaa.com/90-hester Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa Instagram: https://www.instagram.com/norwegiannowwithmarius/
Donasjon (Paypal): https://www.paypal.com/donate?token=-yR0zEJ65wE-69zvoB17FdXGd7Gh1fXTKI5CsvjA2jbcQcV9KgR35SBYpH6JD5ofFImlLCuCuNuinHyh Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1 YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos
Hesten er et majestetisk dyr. Når de galopperer bortover med manken blafrende i vinden ser man hvor vakre dyr det er. De er raske, sterke, utholdende og lojale; de er de perfekte husdyrene. Hester har historisk vært svært viktig arbeidskraft for mennesker. De har vært viktige både på gården og i krig. Hester gjorde at det var mye lettere å drive jordbruk ettersom hesten kunne gjøre mye av arbeidet; hester er veldig sterke. I tillegg var de veldig viktige i krigføring. For eksempel var hestene svært sentrale i de spanske conquistadorene sin erobring av Amerika. La oss se litt nærmere på dette majestetiske dyret. Alle dagens hesteraser stammer fra den utdødde villhesten tarpan. Villhesten blei temmet av mennesker for 4,000 år siden på de russiske steppene. Det var jamnaja-kulturen som først temmet hestene. Denne gruppa ga opphavet til det indoeuropeiske språket. Denne tamhesten blei spredt rundt omkring i verden og klarte å utkonkurrere de lokale hesterasene. Villhestene døde til slutt ut. Dette var en helt enorm teknologisk utvikling. Det var svært viktig for menneskeheten. Hesten gjorde at mennesker kunne bevege seg over store avstander mye raskere enn før. Tamhesten spredte seg raskt til nye steder. Man har funnet spor fra tamhest i Danmark som er 3600 år gamle. Hesten ser ut til å ha spredt seg raskt til Nord- og Sentral-Europa. I dag finnes hester i nesten alle land. Det er over 60 millioner hester i verden; disse er fordelt på 800 forskjellige raser. De aller fleste av disse er lokale, men det finnes 70 internasjonale hesteraser. Internasjonale raser vil si at de finnes i mer enn 2 land. Mennesker har avla fram ulike typer hester. Dette har gjort at hesterasene kan se ganske annerledes ut i dag. Noen er små, mens andre er kjempestore. Engelske shirehester kan være 200cm ved manken og veie over 1000 kilo. For å sette det i perspektiv så veier de største isbjørnene 450kg. En shirehest er altså dobbel så tung som de største isbjørnene. Hesten har vært lenge i Norden. De første sporene etter hester er 3600 år gamle i Danmark. Spor fra bronse- og jernalderen viser at oksen blei bytta ut med hesten i både lette og tunge trekk. Hester er raskere enn okser, så arbeidet tar lenger tid med okser. Selv om okser er sterke og har god utholdenhet, så er hester raskere. Det er også lettere å ha god presisjon med hester ettersom de er mer smidige og lettere å styre.]]>a77a6f3e-dc3d-4d76-965b-64178810f489Mon, 08 Nov 2021 15:56:19 +0000Marius StangelandEpost: Laernorsknaa@gmail.com Teksten til episoden:https://laernorsknaa.com/87-de-tre-bukkene-bruse-folkeeventyr/https://laernorsknaa.com/?p=2142https://laernorsknaa.com/90-hester Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa Instagram:... https://laernorsknaa.com/90-hester Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa Instagram: https://www.instagram.com/norwegiannowwithmarius/
Donasjon (Paypal): https://www.paypal.com/donate?token=-yR0zEJ65wE-69zvoB17FdXGd7Gh1fXTKI5CsvjA2jbcQcV9KgR35SBYpH6JD5ofFImlLCuCuNuinHyh Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1 YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos
Hesten er et majestetisk dyr. Når de galopperer bortover med manken blafrende i vinden ser man hvor vakre dyr det er. De er raske, sterke, utholdende og lojale; de er de perfekte husdyrene. Hester har historisk vært svært viktig arbeidskraft for mennesker. De har vært viktige både på gården og i krig. Hester gjorde at det var mye lettere å drive jordbruk ettersom hesten kunne gjøre mye av arbeidet; hester er veldig sterke. I tillegg var de veldig viktige i krigføring. For eksempel var hestene svært sentrale i de spanske conquistadorene sin erobring av Amerika. La oss se litt nærmere på dette majestetiske dyret. Alle dagens hesteraser stammer fra den utdødde villhesten tarpan. Villhesten blei temmet av mennesker for 4,000 år siden på de russiske steppene. Det var jamnaja-kulturen som først temmet hestene. Denne gruppa ga opphavet til det indoeuropeiske språket. Denne tamhesten blei spredt rundt omkring i verden og klarte å utkonkurrere de lokale hesterasene. Villhestene døde til slutt ut. Dette var en helt enorm teknologisk utvikling. Det var svært viktig for menneskeheten. Hesten gjorde at mennesker kunne bevege seg over store avstander mye raskere enn før. Tamhesten spredte seg raskt til nye steder. Man har funnet spor fra tamhest i Danmark som er 3600 år gamle. Hesten ser ut til å ha spredt seg raskt til Nord- og Sentral-Europa. I dag finnes hester i nesten alle land. Det er over 60 millioner hester i verden; disse er fordelt på 800 forskjellige raser. De aller fleste av disse er lokale, men det finnes 70 internasjonale hesteraser. Internasjonale raser vil si at de finnes i mer enn 2 land. Mennesker har avla fram ulike typer hester. Dette har gjort at hesterasene kan se ganske annerledes ut i dag. Noen er små, mens andre er kjempestore. Engelske shirehester kan være 200cm ved manken og veie over 1000 kilo. For å sette det i perspektiv så veier de største isbjørnene 450kg. En shirehest er altså dobbel så tung som de største isbjørnene. Hesten har vært lenge i Norden. De første sporene etter hester er 3600 år gamle i Danmark. Spor fra bronse- og jernalderen viser at oksen blei bytta ut med hesten i både lette og tunge trekk. Hester er raskere enn okser, så arbeidet tar lenger tid med okser. Selv om okser er sterke og har god utholdenhet, så er hester raskere. Det er også lettere å ha god presisjon med hester ettersom de er mer smidige og lettere å styre.]]>570falsefullhttps://www.spreaker.com/episode/89-norge-i-fns-sikkerhetsrad-2021-2022--52957316 https://laernorsknaa.com/89-norge-i-fns-sikkerhetsrad-2021-2022 Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa Instagram: https://www.instagram.com/norwegiannowwithmarius/
Donasjon (Paypal): https://www.paypal.com/donate?token=-yR0zEJ65wE-69zvoB17FdXGd7Gh1fXTKI5CsvjA2jbcQcV9KgR35SBYpH6JD5ofFImlLCuCuNuinHyh Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1 YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos
Norge skal sitte i FNs sikkerhetsråd i to år fra 2021 til 2022. Norge blir da et av de 15 landene som sitter i sikkerhetsrådet i FN, og blant de 10 som ikke er faste. FNs sikkerhetsråd har som oppgave å hindre at det bryter ut væpna konflikter. Det skal altså hindre krig. Målet med FNs sikkerhetsråd er at det skal løse internasjonale konflikter med diplomati, samarbeid og samtaler i stedet for krig og våpen. Likevel kan FNs sikkerhetsråd innføre strengere sanksjoner eller til og med bruke militær makt dersom det er nødvendig. Sikkerhetsrådet er det eneste organet i verden som kan bruke militær makt. Men de prøver alltid å bruke fredelige midler for å løse konflikter som forhandlinger, spesialutnevninger for å mekle mellom partene og plassering av fredsbevarende FN styrker. FNs sikkerhetsråd består av 15 land, fem faste og ti som rullerer. De fem faste landene som alltid er i sikkerhetsrådet er USA, Storbritannia, Frankrike, Russland og Kina. Alle de faste medlemmene har vetorett. Det vil si at de kan hindre at et forslag blir vedtatt, selv om det har flertall. For eksempel kan Frankrike legge ned veto mot et forslag om å innføre sanksjoner mot et land. Selv om dette forslaget har støtte av alle de 14 andre representantene i FNs sikkerhetsråd, så vil Frankrikes veto gjøre at forslaget ikke går igjennom. Det skjer stadig at de faste medlemmene bruker vetoretten sin. Et eksempel er i 2018 da Russland brukte vetoretten sin da sikkerhetsrådet diskuterte å innføre sanksjoner mot Yemen i tilknytting til Yemens borgerkrig. Det er Russland (om man også teller med Sovjetunionstida) som har vetoa mest: hele 117 ganger. USA har vetoa 82 ganger. Frankrike har bare vetoa 16 ganger. I tillegg til de fem faste medlemmene i sikkerhetsrådet, er det også ti rullerende plasser. Disse blir valgt av FNs generalforsamling og alle landene har én stemme hver, uansett hvor store eller små de er. De ikke-faste medlemmene i sikkerhetsrådet blir valgt inn for to år av gangen, og hvert år blir fem medlemsland skifta ut. Det vanlige er at fem land blir valgt fra Asia og Afrika, to fra Latin-Amerika og Karibia, to fra Vest-Europa og «andre», og ett fra Øst-Europa. Norge fikk en av plassene fra Vest-Europa og andre sammen med Irland. I tillegg skal Mexico, India og Kenya sitte i samme periode som Norge. De siste fem landene i sikkerhetsrådet er Niger, Tunisia, Vietnam, Estland og Saint Vincent og Grenadinene.]]>21cacc8f-16f2-460d-87d2-c939dd994dbcMon, 01 Nov 2021 11:35:46 +0000Marius StangelandEpost: Laernorsknaa@gmail.com Teksten til episoden:https://laernorsknaa.com/87-de-tre-bukkene-bruse-folkeeventyr/https://laernorsknaa.com/89-norge-i-fns-sikkerhetsrad-2021-2022 Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa Instagram:... https://laernorsknaa.com/89-norge-i-fns-sikkerhetsrad-2021-2022 Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa Instagram: https://www.instagram.com/norwegiannowwithmarius/
Donasjon (Paypal): https://www.paypal.com/donate?token=-yR0zEJ65wE-69zvoB17FdXGd7Gh1fXTKI5CsvjA2jbcQcV9KgR35SBYpH6JD5ofFImlLCuCuNuinHyh Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1 YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos
Norge skal sitte i FNs sikkerhetsråd i to år fra 2021 til 2022. Norge blir da et av de 15 landene som sitter i sikkerhetsrådet i FN, og blant de 10 som ikke er faste. FNs sikkerhetsråd har som oppgave å hindre at det bryter ut væpna konflikter. Det skal altså hindre krig. Målet med FNs sikkerhetsråd er at det skal løse internasjonale konflikter med diplomati, samarbeid og samtaler i stedet for krig og våpen. Likevel kan FNs sikkerhetsråd innføre strengere sanksjoner eller til og med bruke militær makt dersom det er nødvendig. Sikkerhetsrådet er det eneste organet i verden som kan bruke militær makt. Men de prøver alltid å bruke fredelige midler for å løse konflikter som forhandlinger, spesialutnevninger for å mekle mellom partene og plassering av fredsbevarende FN styrker. FNs sikkerhetsråd består av 15 land, fem faste og ti som rullerer. De fem faste landene som alltid er i sikkerhetsrådet er USA, Storbritannia, Frankrike, Russland og Kina. Alle de faste medlemmene har vetorett. Det vil si at de kan hindre at et forslag blir vedtatt, selv om det har flertall. For eksempel kan Frankrike legge ned veto mot et forslag om å innføre sanksjoner mot et land. Selv om dette forslaget har støtte av alle de 14 andre representantene i FNs sikkerhetsråd, så vil Frankrikes veto gjøre at forslaget ikke går igjennom. Det skjer stadig at de faste medlemmene bruker vetoretten sin. Et eksempel er i 2018 da Russland brukte vetoretten sin da sikkerhetsrådet diskuterte å innføre sanksjoner mot Yemen i tilknytting til Yemens borgerkrig. Det er Russland (om man også teller med Sovjetunionstida) som har vetoa mest: hele 117 ganger. USA har vetoa 82 ganger. Frankrike har bare vetoa 16 ganger. I tillegg til de fem faste medlemmene i sikkerhetsrådet, er det også ti rullerende plasser. Disse blir valgt av FNs generalforsamling og alle landene har én stemme hver, uansett hvor store eller små de er. De ikke-faste medlemmene i sikkerhetsrådet blir valgt inn for to år av gangen, og hvert år blir fem medlemsland skifta ut. Det vanlige er at fem land blir valgt fra Asia og Afrika, to fra Latin-Amerika og Karibia, to fra Vest-Europa og «andre», og ett fra Øst-Europa. Norge fikk en av plassene fra Vest-Europa og andre sammen med Irland. I tillegg skal Mexico, India og Kenya sitte i samme periode som Norge. De siste fem landene i sikkerhetsrådet er Niger, Tunisia, Vietnam, Estland og Saint Vincent og Grenadinene.]]>753falsefullhttps://www.spreaker.com/episode/88-det-er-typisk-norsk-a-vaere-god-om-norsk-selvgodhet--52956885https://www.nrk.no/video/det-er-typisk-norsk-aa-vaere-god_3235
Epost: Laernorsknaa@gmail.com Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/88-det-er-typisk-norsk-a-vaere-god-om-norsk-selvgodhet Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa Instagram: https://www.instagram.com/norwegiannowwithmarius/
Donasjon (Paypal): https://www.paypal.com/donate?token=-yR0zEJ65wE-69zvoB17FdXGd7Gh1fXTKI5CsvjA2jbcQcV9KgR35SBYpH6JD5ofFImlLCuCuNuinHyh Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1 YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos
«Det er typisk norsk å være god» – Gro Harlem Brundtland 1992 Dette sa statsministeren vår i 1992 Gro Harlem Brundtland i nyttårstalen sin til det norske folk. Denne delen er henta fra en lenger tale om nordmenn som hevder seg i verdenstoppen, og at norsk næringsliv skulle gjøre det samme. Konteksten til talen var at det var en krevende økonomisk situasjon i Norge på denne tida. Brundtland mente derfor at norsk næringsliv skulle klare seg gjennom de vanskelige økonomiske tidene og hevde seg i verdenstoppen, akkurat som «fotballjentene, håndballjentene, skigutta og Oslo-filharmoniske.» For det er jo «typisk norsk å være god!» Det var altså ei tid med en del pessimisme i Norge, og det var kanskje behov for å skape litt optimisme. For å forstå sitatet, må man derfor også forstå konteksten. Dette sitatet har blitt svært kjent i Norge. De færreste husker konteksten til det. De færreste husker hvorfor Brundtland sa at det er typisk norsk å være god. Men vi husker sitatet, for kanskje er det en del nordmenn som kjenner seg igjen i det? Kanskje det er det vi som nasjon ønsker å si om oss selv. Vi er gode. Og det er typisk norsk! Du har kanskje hørt at nordmenn er stille og ydmyke? At vi ikke gjør så mye ut av oss selv? Dette tror jeg stemmer dårlig. Nordmenn er generelt veldig stolte av landet sitt. Men vi er også veldig selvgode. Jeg husker at det var helt vanlig at lærerne på barneskolen fortalte oss hvor heldige vi var som bodde i «verdens beste land». Tenk på alle de stakkars barna som ikke bodde i «verdens beste land». Vi var heldige vi! Verdens rikeste land, verdens vakreste land, verdens beste land! Vi tjener mer penger enn andre land, vi jobber mindre enn andre land, vi har mer ferie enn andre land, vi har høyere BNP per innbygger enn nesten alle andre land i verden, vi har et av verdens mest inklusive velferdssystem. Hvem er øverst på indeksen for menneskelig utvikling HDI? Joda, det er Norge det! Eller hva med demokrati-indeksen? Norge på førsteplass!]]>2b171cba-acf7-45e1-80b0-e0f63d5dac59Mon, 25 Oct 2021 05:00:00 +0000Marius StangelandFor mer av Brundtlands tale fra 1992: https://www.nrk.no/video/det-er-typisk-norsk-aa-vaere-god_3235 Epost: Laernorsknaa@gmail.com Teksten til...https://www.nrk.no/video/det-er-typisk-norsk-aa-vaere-god_3235
Epost: Laernorsknaa@gmail.com Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/88-det-er-typisk-norsk-a-vaere-god-om-norsk-selvgodhet Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa Instagram: https://www.instagram.com/norwegiannowwithmarius/
Donasjon (Paypal): https://www.paypal.com/donate?token=-yR0zEJ65wE-69zvoB17FdXGd7Gh1fXTKI5CsvjA2jbcQcV9KgR35SBYpH6JD5ofFImlLCuCuNuinHyh Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1 YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos
«Det er typisk norsk å være god» – Gro Harlem Brundtland 1992 Dette sa statsministeren vår i 1992 Gro Harlem Brundtland i nyttårstalen sin til det norske folk. Denne delen er henta fra en lenger tale om nordmenn som hevder seg i verdenstoppen, og at norsk næringsliv skulle gjøre det samme. Konteksten til talen var at det var en krevende økonomisk situasjon i Norge på denne tida. Brundtland mente derfor at norsk næringsliv skulle klare seg gjennom de vanskelige økonomiske tidene og hevde seg i verdenstoppen, akkurat som «fotballjentene, håndballjentene, skigutta og Oslo-filharmoniske.» For det er jo «typisk norsk å være god!» Det var altså ei tid med en del pessimisme i Norge, og det var kanskje behov for å skape litt optimisme. For å forstå sitatet, må man derfor også forstå konteksten. Dette sitatet har blitt svært kjent i Norge. De færreste husker konteksten til det. De færreste husker hvorfor Brundtland sa at det er typisk norsk å være god. Men vi husker sitatet, for kanskje er det en del nordmenn som kjenner seg igjen i det? Kanskje det er det vi som nasjon ønsker å si om oss selv. Vi er gode. Og det er typisk norsk! Du har kanskje hørt at nordmenn er stille og ydmyke? At vi ikke gjør så mye ut av oss selv? Dette tror jeg stemmer dårlig. Nordmenn er generelt veldig stolte av landet sitt. Men vi er også veldig selvgode. Jeg husker at det var helt vanlig at lærerne på barneskolen fortalte oss hvor heldige vi var som bodde i «verdens beste land». Tenk på alle de stakkars barna som ikke bodde i «verdens beste land». Vi var heldige vi! Verdens rikeste land, verdens vakreste land, verdens beste land! Vi tjener mer penger enn andre land, vi jobber mindre enn andre land, vi har mer ferie enn andre land, vi har høyere BNP per innbygger enn nesten alle andre land i verden, vi har et av verdens mest inklusive velferdssystem. Hvem er øverst på indeksen for menneskelig utvikling HDI? Joda, det er Norge det! Eller hva med demokrati-indeksen? Norge på førsteplass!]]>535falsefullhttps://www.spreaker.com/episode/87-de-tre-bukkene-bruse-folkeeventyr--52957078 https://laernorsknaa.com/87-de-tre-bukkene-bruse-folkeeventyr/ Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa Instagram: https://www.instagram.com/norwegiannowwithmarius/
Donasjon (Paypal): https://www.paypal.com/donate?token=-yR0zEJ65wE-69zvoB17FdXGd7Gh1fXTKI5CsvjA2jbcQcV9KgR35SBYpH6JD5ofFImlLCuCuNuinHyh Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1 YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos
Eventyret begynner med å presentere de tre bukkene. En bukk er en geitebukk. Det er et dyr som ligner mye på en sau, men de har litt større horn. Disse tre bukkene skal til seters for å gjøre seg feite. Seter er et område som dyra beiter på, altså spiser gress på, om sommeren. For å komme til seters, så må de krysse ei bro. Under broa er det et stort troll med ei nese så lang som et kosteskaft. Et kosteskaft er håndtaket på en kost som man bruker til å vaske gulvet. Først prøver den minste bukken å krysse broa. Den tripper over brua. Å trippe vil si å gå med veldig lette skritt. Troller kommer opp og truer bukken, men den klarer å lure seg unna. Den sier at trollet bare må vente på den mellomste bukken som snart kommer. Trollet ønsker kanskje heller å spise den større bukken, så han lar den minste bukken gå over broa. I denne delen står det at den minste bukken var så «tynn og fin i målet». Målet betyr her språket, altså i måten den snakka på. Og slik ender eventyret. Den store bukken er den siste til å krysse. Den tripper ikke på broa, men tramper siden den er så stor. Å trampe betyr å gå med veldig tunge skritt. Det står at den store bukken kommer «rett som det var». Denne frasen betyr at den kom veldig plutselig. Den store bukken er den eneste av bukkene som ikke er redd for trollet. Den store bukken har to store horn, eller «spjut» som den sier selv. Spjut er det samme som spyd. Bukken stikker ut øynene til trollet og stanger den utfor fossen. Han dreper altså trollet. Og slik ender det altså. De tre bukkene kan endelig spise seg store og feite på gress på seteren. Eventyret er veldig typisk for Norge. Det finnes noen få eksempel på denne eventyrtypen i Sverige, Ungarn og India, men det finnes ikke mange slike utenfor Norge. Eventyret har sitt opphav i seterkulturen i Norge. I Norge var det vanlig å ta dyra oppi naturområder for at de kunne spise gress. Dette skjedde på våren. Før det var dyra sultefora. Sultefora vil si at man ga dyra akkurat nok til å overleve, men de var veldig svake når de kom til seteren på våren. De var altså veldig, veldig sultne. Dette gjelder nok også for de tre bukkene i eventyret. Det er altså ikke tilfeldig at de skal til seters for å gjøre seg feite.]]>594855dc-068a-4921-93a8-66b1282d9eaaMon, 11 Oct 2021 05:00:00 +0000Marius StangelandEpost: Laernorsknaa@gmail.com Teksten til episoden:https://laernorsknaa.com/87-de-tre-bukkene-bruse-folkeeventyr/ Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa Instagram: https://www.instagram.com/norwegiannowwithmarius/ Donasjon (Paypal):... https://laernorsknaa.com/87-de-tre-bukkene-bruse-folkeeventyr/ Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa Instagram: https://www.instagram.com/norwegiannowwithmarius/
Donasjon (Paypal): https://www.paypal.com/donate?token=-yR0zEJ65wE-69zvoB17FdXGd7Gh1fXTKI5CsvjA2jbcQcV9KgR35SBYpH6JD5ofFImlLCuCuNuinHyh Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1 YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos
Eventyret begynner med å presentere de tre bukkene. En bukk er en geitebukk. Det er et dyr som ligner mye på en sau, men de har litt større horn. Disse tre bukkene skal til seters for å gjøre seg feite. Seter er et område som dyra beiter på, altså spiser gress på, om sommeren. For å komme til seters, så må de krysse ei bro. Under broa er det et stort troll med ei nese så lang som et kosteskaft. Et kosteskaft er håndtaket på en kost som man bruker til å vaske gulvet. Først prøver den minste bukken å krysse broa. Den tripper over brua. Å trippe vil si å gå med veldig lette skritt. Troller kommer opp og truer bukken, men den klarer å lure seg unna. Den sier at trollet bare må vente på den mellomste bukken som snart kommer. Trollet ønsker kanskje heller å spise den større bukken, så han lar den minste bukken gå over broa. I denne delen står det at den minste bukken var så «tynn og fin i målet». Målet betyr her språket, altså i måten den snakka på. Og slik ender eventyret. Den store bukken er den siste til å krysse. Den tripper ikke på broa, men tramper siden den er så stor. Å trampe betyr å gå med veldig tunge skritt. Det står at den store bukken kommer «rett som det var». Denne frasen betyr at den kom veldig plutselig. Den store bukken er den eneste av bukkene som ikke er redd for trollet. Den store bukken har to store horn, eller «spjut» som den sier selv. Spjut er det samme som spyd. Bukken stikker ut øynene til trollet og stanger den utfor fossen. Han dreper altså trollet. Og slik ender det altså. De tre bukkene kan endelig spise seg store og feite på gress på seteren. Eventyret er veldig typisk for Norge. Det finnes noen få eksempel på denne eventyrtypen i Sverige, Ungarn og India, men det finnes ikke mange slike utenfor Norge. Eventyret har sitt opphav i seterkulturen i Norge. I Norge var det vanlig å ta dyra oppi naturområder for at de kunne spise gress. Dette skjedde på våren. Før det var dyra sultefora. Sultefora vil si at man ga dyra akkurat nok til å overleve, men de var veldig svake når de kom til seteren på våren. De var altså veldig, veldig sultne. Dette gjelder nok også for de tre bukkene i eventyret. Det er altså ikke tilfeldig at de skal til seters for å gjøre seg feite.]]>577falsefullhttps://www.spreaker.com/episode/86-den-engelske-trusselen-pa-norske-universitet--52957332https://laernorsknaa.com/86-den-engelske-trusselen-pa-norske-universitet Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa Instagram: https://www.instagram.com/norwegiannowwithmarius/
Donasjon (Paypal): https://www.paypal.com/donate?token=-yR0zEJ65wE-69zvoB17FdXGd7Gh1fXTKI5CsvjA2jbcQcV9KgR35SBYpH6JD5ofFImlLCuCuNuinHyh Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1 YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos
Eg hugsar det godt. Det var i eit historiefag om krossfararar. All pensumet var på engelsk, alle faguttrykka på engelsk. Då eksamenen kom hadde eg valet om å skriva den på norsk eller på engelsk. Alle faguttrykka var på engelsk. Det var berre lettare å gjera det på engelsk. Så i eit fag undervist av norske professorar på ein eksamen som skulle rettast av nordmenn, der skreiv eg på engelsk og ikkje på norsk. Engelsk er eit trugsmål for norsk på norske universitet. Det er eit problem at engelsk tek meir og meir over på kostnad av norsk på universiteta. Min eigen erfaring på eit norsk universitet visar også dette. Mesteparten av bøkene og artiklane eg les er på engelsk. Mykje av undervisinga skjer på engelsk. Eg har skrive mange eksamenar på engelsk. Er dette eit problem? Engelsk blir meir og meir vanleg på norske universitet. Det er viktig å kunne engelsk for å studera i Noreg. Faktisk er det viktig å kunne engelsk sjølv om ein studerer fag som blir underviste på norsk. Mange er redde for at dette kan svekka posisjonen til norsk på lang sikt. For eksempel kan det gjera det vanskelegare å utvikla eit fagspråk på norsk om norsk ikkje blir brukt på universiteta. Universiteta har eit viktig ansvar når det kjem til å utvikla eit norsk fagspråk i ulike spesialitetar. Om me mistar det så kjem også norsk til å bli eit fattigare språk. Difor er det heilt essensielt at me tek vare på norsk som eit universitetsspråk. Men kva er problemet då? Kvifor ikkje berre gjer det? Det er komplisert. Grunnen til det er at universiteta stadig blir meir og meir globale. Universiteta i Noreg ynskjer å tiltrekka forskarar og studentar frå heile verda. Globaliseringa av universiteta vil naturlegvis også gjera at det globale språket engelsk får ein viktigare posisjon i norske universitet. I tillegg skjer veldig mykje av forskinga på ulike fagfelt rundt omkring i verda på engelsk. Dette er ein veldig stor styrke ettersom det då blir lettare å samarbeida på tvers av landegrenser. Det blir då lettare for ein frå Noreg å samarbeida med nokon frå Argentina, sjølv om ingen snakkar den andre sitt språk. Likevel er det også eit problem at det kan svekka posisjonen til norsk i forsking og i universiteta.]]>09a6de7d-d214-4cdf-9cb5-3d70daf443a2Mon, 04 Oct 2021 05:00:00 +0000Marius StangelandEpost: Laernorsknaa@gmail.com Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/?p=2023https://laernorsknaa.com/86-den-engelske-trusselen-pa-norske-universitet Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa Instagram:...https://laernorsknaa.com/86-den-engelske-trusselen-pa-norske-universitet Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa Instagram: https://www.instagram.com/norwegiannowwithmarius/
Donasjon (Paypal): https://www.paypal.com/donate?token=-yR0zEJ65wE-69zvoB17FdXGd7Gh1fXTKI5CsvjA2jbcQcV9KgR35SBYpH6JD5ofFImlLCuCuNuinHyh Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1 YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos
Eg hugsar det godt. Det var i eit historiefag om krossfararar. All pensumet var på engelsk, alle faguttrykka på engelsk. Då eksamenen kom hadde eg valet om å skriva den på norsk eller på engelsk. Alle faguttrykka var på engelsk. Det var berre lettare å gjera det på engelsk. Så i eit fag undervist av norske professorar på ein eksamen som skulle rettast av nordmenn, der skreiv eg på engelsk og ikkje på norsk. Engelsk er eit trugsmål for norsk på norske universitet. Det er eit problem at engelsk tek meir og meir over på kostnad av norsk på universiteta. Min eigen erfaring på eit norsk universitet visar også dette. Mesteparten av bøkene og artiklane eg les er på engelsk. Mykje av undervisinga skjer på engelsk. Eg har skrive mange eksamenar på engelsk. Er dette eit problem? Engelsk blir meir og meir vanleg på norske universitet. Det er viktig å kunne engelsk for å studera i Noreg. Faktisk er det viktig å kunne engelsk sjølv om ein studerer fag som blir underviste på norsk. Mange er redde for at dette kan svekka posisjonen til norsk på lang sikt. For eksempel kan det gjera det vanskelegare å utvikla eit fagspråk på norsk om norsk ikkje blir brukt på universiteta. Universiteta har eit viktig ansvar når det kjem til å utvikla eit norsk fagspråk i ulike spesialitetar. Om me mistar det så kjem også norsk til å bli eit fattigare språk. Difor er det heilt essensielt at me tek vare på norsk som eit universitetsspråk. Men kva er problemet då? Kvifor ikkje berre gjer det? Det er komplisert. Grunnen til det er at universiteta stadig blir meir og meir globale. Universiteta i Noreg ynskjer å tiltrekka forskarar og studentar frå heile verda. Globaliseringa av universiteta vil naturlegvis også gjera at det globale språket engelsk får ein viktigare posisjon i norske universitet. I tillegg skjer veldig mykje av forskinga på ulike fagfelt rundt omkring i verda på engelsk. Dette er ein veldig stor styrke ettersom det då blir lettare å samarbeida på tvers av landegrenser. Det blir då lettare for ein frå Noreg å samarbeida med nokon frå Argentina, sjølv om ingen snakkar den andre sitt språk. Likevel er det også eit problem at det kan svekka posisjonen til norsk i forsking og i universiteta.]]>642falsefullhttps://www.spreaker.com/episode/85-danmark-norge-1536-1814--52957106https://laernorsknaa.com/85-danmark-norge-1536-1814 Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa Instagram: https://www.instagram.com/norwegiannowwithmarius/
Donasjon (Paypal): https://www.paypal.com/donate?token=-yR0zEJ65wE-69zvoB17FdXGd7Gh1fXTKI5CsvjA2jbcQcV9KgR35SBYpH6JD5ofFImlLCuCuNuinHyh Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1 YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos
Norge var i en union med Danmark helt fra 1380. Grunnen til dette var at de skandinaviske landene gikk inn i Kalmarunionen med en felles kongemakt. Sverige klarte å komme seg ut av denne unionen på begynnelsen av 1500-tallet; det gjorde ikke Norge. Dette gjorde at Norge blei tett knytta til Danmark. I 1536 avtalte den danske kongen og den danske adelen i fellesskap at Norge skulle bli et lydrike av Danmark. Dette betydde at Norge skulle være som en dansk provins, ikke som en egen stat. Likevel blei det aldri slik; Norge blei fremdeles sett på som annerledes enn Danmark. Men i 1536 mista Norge mye av sin autonomi i unionen. Norge blei tettere knytta til Danmark. Dette skjedde ved at Norge mista sitt eget riksråd, rådet som sammen med kongen hadde styrt Norge. I tillegg mista Norge den katolske kirkeorganisasjonen, noe som førte til at Norges mektigste personer blei jaga fra landet. Dette skjedde ved makt i 1537. Norge skulle være under dansk styre fra 1537 til 1814. Vi kaller gjerne den danske og norske staten for Danmark-Norge i dag. Danmark-Norge viser at landene var tett knytta sammen, men at de fremdeles var ulike. Likevel så blei ikke begrepet «Danmark-Norge» brukt i samtida; Danmark-Norge er ett moderne begrep som var ukjent for de som levde fra 1537 til 1814. De kalte det bare for Danmark eller for tvillingrikene. I tillegg er det viktig å nevne at Island, Færøyene, Grønland og fyrstedømmene Schleswig og Holstein også lå under Danmark på denne tida. Island, Færøyene og Grønland var en del av Norge fra Norges veldet tida. Da Norge blei en del av Danmark, så blei disse landene også en del av den dansk-norske staten. I denne sammenhengen kunne vi også ha nevnt de dansk-norske koloniene. Danmark-Norge hadde kolonier i Afrika, India og i Karribien. Disse hadde likevel en litt annen status i unionen, så vi kommer ikke til å fokusere på disse nå. Det kan vi heller snakke om i en annen episode. Nå skal vi fokusere på Norges rolle i unionen. Unionen med Danmark var viktig siden den gjorde at Norge blei styrt politisk av Danmark. Dette gjorde at Norge blei trukket inn i de samme krigene som Danmark. I skandinavisk historie vil dette si krig med Sverige. Danmark-Norge kriga mye med Sverige. La oss bare nevne noen av krigene mot Sverige:]]>246d5992-72ca-4752-ba37-c25055db49aaMon, 27 Sep 2021 05:00:00 +0000Marius StangelandEpost: Laernorsknaa@gmail.com Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/?p=2002https://laernorsknaa.com/85-danmark-norge-1536-1814 Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa Instagram: https://www.instagram.com/norwegiannowwithmarius/...https://laernorsknaa.com/85-danmark-norge-1536-1814 Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa Instagram: https://www.instagram.com/norwegiannowwithmarius/
Donasjon (Paypal): https://www.paypal.com/donate?token=-yR0zEJ65wE-69zvoB17FdXGd7Gh1fXTKI5CsvjA2jbcQcV9KgR35SBYpH6JD5ofFImlLCuCuNuinHyh Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1 YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos
Norge var i en union med Danmark helt fra 1380. Grunnen til dette var at de skandinaviske landene gikk inn i Kalmarunionen med en felles kongemakt. Sverige klarte å komme seg ut av denne unionen på begynnelsen av 1500-tallet; det gjorde ikke Norge. Dette gjorde at Norge blei tett knytta til Danmark. I 1536 avtalte den danske kongen og den danske adelen i fellesskap at Norge skulle bli et lydrike av Danmark. Dette betydde at Norge skulle være som en dansk provins, ikke som en egen stat. Likevel blei det aldri slik; Norge blei fremdeles sett på som annerledes enn Danmark. Men i 1536 mista Norge mye av sin autonomi i unionen. Norge blei tettere knytta til Danmark. Dette skjedde ved at Norge mista sitt eget riksråd, rådet som sammen med kongen hadde styrt Norge. I tillegg mista Norge den katolske kirkeorganisasjonen, noe som førte til at Norges mektigste personer blei jaga fra landet. Dette skjedde ved makt i 1537. Norge skulle være under dansk styre fra 1537 til 1814. Vi kaller gjerne den danske og norske staten for Danmark-Norge i dag. Danmark-Norge viser at landene var tett knytta sammen, men at de fremdeles var ulike. Likevel så blei ikke begrepet «Danmark-Norge» brukt i samtida; Danmark-Norge er ett moderne begrep som var ukjent for de som levde fra 1537 til 1814. De kalte det bare for Danmark eller for tvillingrikene. I tillegg er det viktig å nevne at Island, Færøyene, Grønland og fyrstedømmene Schleswig og Holstein også lå under Danmark på denne tida. Island, Færøyene og Grønland var en del av Norge fra Norges veldet tida. Da Norge blei en del av Danmark, så blei disse landene også en del av den dansk-norske staten. I denne sammenhengen kunne vi også ha nevnt de dansk-norske koloniene. Danmark-Norge hadde kolonier i Afrika, India og i Karribien. Disse hadde likevel en litt annen status i unionen, så vi kommer ikke til å fokusere på disse nå. Det kan vi heller snakke om i en annen episode. Nå skal vi fokusere på Norges rolle i unionen. Unionen med Danmark var viktig siden den gjorde at Norge blei styrt politisk av Danmark. Dette gjorde at Norge blei trukket inn i de samme krigene som Danmark. I skandinavisk historie vil dette si krig med Sverige. Danmark-Norge kriga mye med Sverige. La oss bare nevne noen av krigene mot Sverige:]]>776falsefullhttps://www.spreaker.com/episode/84-stortingsvalget-i-norge-2021--52957354https://laernorsknaa.com/83-stortingsvalg/  Episode 76 - Norsk Politikk: Et overblikk: https://laernorsknaa.com/76-norsk-politikk-et-overblikk/
Epost: Laernorsknaa@gmail.com Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/84-stortingsvalget-i-norge-2021 Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa Instagram: https://www.instagram.com/norwegiannowwithmarius/
Donasjon: https://www.paypal.com/donate?token=-yR0zEJ65wE-69zvoB17FdXGd7Gh1fXTKI5CsvjA2jbcQcV9KgR35SBYpH6JD5ofFImlLCuCuNuinHyh Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1 YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos
De to største partiene i Norge er Arbeiderpartiet og Høyre. Arbeiderpartiet er på venstresida i norsk politikk, mens Høyre er på høyresida. Det er nesten alltid disse to partiene som kjemper om å få statsministeren. På høyresida av norsk politikk finner vi også Fremskrittspartiet som er noe av det nærmeste vi kommer et høyrepopulistisk parti i Norge. FrP er et middelsstort til stort parti i Norge. Til slutt har vi Venstre og Kristeligfolkeparti som er sentrumsparti som ofte støtter høyresida. De er nokså små partier. I sentrum finner vi også Senterpartiet. Det er det største sentrumspartiet og støtter som oftest venstresida i norsk politikk. På venstresida finner vi partiene Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Sosialistisk Venstreparti er det største av de to, mens Rødt har hatt stor vekst i dette valget. I tillegg til alle disse partiene har vi Miljøpartiet de grønne som ofte blir satt i midten, men som også lener mot venstre på mange sider. Det er et ganske lite parti. Greit, da har vi en viss oversikt over partiene. Den forrige regjeringa bestod av Høyre, Venstre og Kristeligfolkeparti med støtte av Fremskrittspartiet. Erna Solberg fra Høyre var statsminister. Regjeringa går ut fra resultatet fra stortingsvalget. Da er vi klar til å se på valgresultatet. Venstresida fikk til sammen 100 mandater, mens høyresida fikk 68 mandater. Det betyr at det vil bli en ny regjering. Arbeiderpartiet blei det største partiet med 48 mandater. Det er altså Arbeiderpartiets leder, Jonas Gahr Støre, sitt ansvar å lage en ny regjering. Arbeiderpartiet sa før valgresultatet at de helst ønska ei regjering med Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet. For å ha flertall må partiene til sammen ha flere enn 84 mandater. Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fikk til sammen 89 mandater. Dette blir nok sannsynligvis den neste regjeringen i Norge. Likevel er ikke dette offisielt på det tidspunktet jeg nå skriver episoden.]]>bbfa57a8-0f64-4610-bf40-c3f30642a59aSat, 18 Sep 2021 05:00:00 +0000Marius StangelandEpisode 83 - Stortingsvalg : https://laernorsknaa.com/83-stortingsvalg/ Episode 76 - Norsk Politikk: Et overblikk: https://laernorsknaa.com/76-norsk-politikk-et-overblikk/ Epost: Laernorsknaa@gmail.com Teksten til episoden:...https://laernorsknaa.com/83-stortingsvalg/  Episode 76 - Norsk Politikk: Et overblikk: https://laernorsknaa.com/76-norsk-politikk-et-overblikk/
Epost: Laernorsknaa@gmail.com Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/84-stortingsvalget-i-norge-2021 Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa Instagram: https://www.instagram.com/norwegiannowwithmarius/
Donasjon: https://www.paypal.com/donate?token=-yR0zEJ65wE-69zvoB17FdXGd7Gh1fXTKI5CsvjA2jbcQcV9KgR35SBYpH6JD5ofFImlLCuCuNuinHyh Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1 YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos
De to største partiene i Norge er Arbeiderpartiet og Høyre. Arbeiderpartiet er på venstresida i norsk politikk, mens Høyre er på høyresida. Det er nesten alltid disse to partiene som kjemper om å få statsministeren. På høyresida av norsk politikk finner vi også Fremskrittspartiet som er noe av det nærmeste vi kommer et høyrepopulistisk parti i Norge. FrP er et middelsstort til stort parti i Norge. Til slutt har vi Venstre og Kristeligfolkeparti som er sentrumsparti som ofte støtter høyresida. De er nokså små partier. I sentrum finner vi også Senterpartiet. Det er det største sentrumspartiet og støtter som oftest venstresida i norsk politikk. På venstresida finner vi partiene Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Sosialistisk Venstreparti er det største av de to, mens Rødt har hatt stor vekst i dette valget. I tillegg til alle disse partiene har vi Miljøpartiet de grønne som ofte blir satt i midten, men som også lener mot venstre på mange sider. Det er et ganske lite parti. Greit, da har vi en viss oversikt over partiene. Den forrige regjeringa bestod av Høyre, Venstre og Kristeligfolkeparti med støtte av Fremskrittspartiet. Erna Solberg fra Høyre var statsminister. Regjeringa går ut fra resultatet fra stortingsvalget. Da er vi klar til å se på valgresultatet. Venstresida fikk til sammen 100 mandater, mens høyresida fikk 68 mandater. Det betyr at det vil bli en ny regjering. Arbeiderpartiet blei det største partiet med 48 mandater. Det er altså Arbeiderpartiets leder, Jonas Gahr Støre, sitt ansvar å lage en ny regjering. Arbeiderpartiet sa før valgresultatet at de helst ønska ei regjering med Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet. For å ha flertall må partiene til sammen ha flere enn 84 mandater. Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fikk til sammen 89 mandater. Dette blir nok sannsynligvis den neste regjeringen i Norge. Likevel er ikke dette offisielt på det tidspunktet jeg nå skriver episoden.]]>680falsefullhttps://www.spreaker.com/episode/83-stortingsvalg--52957391https://laernorsknaa.com/83-stortingsvalg Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa Instagram: https://www.instagram.com/norwegiannowwithmarius/
Donasjon: https://www.paypal.com/donate?token=-yR0zEJ65wE-69zvoB17FdXGd7Gh1fXTKI5CsvjA2jbcQcV9KgR35SBYpH6JD5ofFImlLCuCuNuinHyh Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1 YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos
Stortingsvalget er valget til Stortinget. Stortinget er parlamentet i Norge, og det er stortingsvalg hvert fjerde år. Da velger man 169 representanter fra 19 valgdistrikter. Disse 19 valgdistriktene er basert på de gamle fylkene. Hvert av de 19 valgdistriktene får mandater basert på hvor mange mennesker som bor i fylket i tillegg til hvor stort fylket er i areal. Oslo har flest mandater av de 19 fylkene. Oslo har 20 mandater siden det er det mest folkerike fylket. Likevel er Oslo veldig lite i areal. Egentlig skulle Oslo hatt 22 mandater, men på grunn av et lite areal så får de to mindre mandater. Finnmark, det største fylket i areal og det minste i folketall, er det fylket som har færrest folk per mandat. For hvert mandat i Finnmark er det 15,094 folk. For Oslo er dette over dobbelt så høyt med hele 34,675. Finnmark er altså overrepresentert på Stortinget sammenligna med folketall. Norge har et parlamentarisk system. Det vil si at det er parlamentet som avgjør hvilken regjering som blir den utøvende makta. Parlamentet kan når som helst tvinge regjeringa til å gå av. Det betyr at det er viktig å ha flertall i Stortinget for at regjeringa skal styre effektivt. I Norge er det vanligst at flere partier går sammen i ei regjering for å få et flertall. Det største partiet av disse blir som oftest regjeringsleder og får statsministeren. Nå er det Høyre som er det største partiet og som har statsministeren som er Erna Solberg. Høyre samarbeider med partiene Venstre og KrF i regjeringa. FrP har også vært i regjeringa. I Norge får partiene mandater fra valgdistriktene. Likevel finnes det også noe som heter utjevningsmandater. Disse mandatene skal sikre at det er større samsvar mellom antall stemmer et parti får i valget og hvor mange representanter de får inn i nasjonalforsamlinga. I Norge er det til sammen 169 mandater. 150 av disse er distriktsmandater og 19 er utjevningsmandater. Det er ett utjevningsmandat for hvert fylke. Distriktsmandatene er basert på hvor mange stemmer partiene får i hvert distrikt, mens utjevningsmandatene er basert på hvor mange stemmer partiene får i hele Norge til sammen.]]>d18ad6f7-0eaa-4859-87ce-aba9b8bdc10cFri, 10 Sep 2021 22:06:25 +0000Marius StangelandEpost: Laernorsknaa@gmail.com Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/?p=1947https://laernorsknaa.com/83-stortingsvalg Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa Instagram: https://www.instagram.com/norwegiannowwithmarius/ Donasjon:...https://laernorsknaa.com/83-stortingsvalg Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa Instagram: https://www.instagram.com/norwegiannowwithmarius/
Donasjon: https://www.paypal.com/donate?token=-yR0zEJ65wE-69zvoB17FdXGd7Gh1fXTKI5CsvjA2jbcQcV9KgR35SBYpH6JD5ofFImlLCuCuNuinHyh Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1 YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos
Stortingsvalget er valget til Stortinget. Stortinget er parlamentet i Norge, og det er stortingsvalg hvert fjerde år. Da velger man 169 representanter fra 19 valgdistrikter. Disse 19 valgdistriktene er basert på de gamle fylkene. Hvert av de 19 valgdistriktene får mandater basert på hvor mange mennesker som bor i fylket i tillegg til hvor stort fylket er i areal. Oslo har flest mandater av de 19 fylkene. Oslo har 20 mandater siden det er det mest folkerike fylket. Likevel er Oslo veldig lite i areal. Egentlig skulle Oslo hatt 22 mandater, men på grunn av et lite areal så får de to mindre mandater. Finnmark, det største fylket i areal og det minste i folketall, er det fylket som har færrest folk per mandat. For hvert mandat i Finnmark er det 15,094 folk. For Oslo er dette over dobbelt så høyt med hele 34,675. Finnmark er altså overrepresentert på Stortinget sammenligna med folketall. Norge har et parlamentarisk system. Det vil si at det er parlamentet som avgjør hvilken regjering som blir den utøvende makta. Parlamentet kan når som helst tvinge regjeringa til å gå av. Det betyr at det er viktig å ha flertall i Stortinget for at regjeringa skal styre effektivt. I Norge er det vanligst at flere partier går sammen i ei regjering for å få et flertall. Det største partiet av disse blir som oftest regjeringsleder og får statsministeren. Nå er det Høyre som er det største partiet og som har statsministeren som er Erna Solberg. Høyre samarbeider med partiene Venstre og KrF i regjeringa. FrP har også vært i regjeringa. I Norge får partiene mandater fra valgdistriktene. Likevel finnes det også noe som heter utjevningsmandater. Disse mandatene skal sikre at det er større samsvar mellom antall stemmer et parti får i valget og hvor mange representanter de får inn i nasjonalforsamlinga. I Norge er det til sammen 169 mandater. 150 av disse er distriktsmandater og 19 er utjevningsmandater. Det er ett utjevningsmandat for hvert fylke. Distriktsmandatene er basert på hvor mange stemmer partiene får i hvert distrikt, mens utjevningsmandatene er basert på hvor mange stemmer partiene får i hele Norge til sammen.]]>631falsefullhttps://www.spreaker.com/episode/82-oljefondet--52957249https://laernorsknaa.com/82-oljefondet Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa Instagram: https://www.instagram.com/norwegiannowwithmarius/
Donasjon: https://www.paypal.com/donate?token=-yR0zEJ65wE-69zvoB17FdXGd7Gh1fXTKI5CsvjA2jbcQcV9KgR35SBYpH6JD5ofFImlLCuCuNuinHyh Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1 YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos
Oljefondet er det største og mest verdifulle fondet i verden. Akkurat nå, den fjerde september 2021, er fondet verdt over 12,000 milliarder kroner, eller 12 billioner om du vil. Det er altså 12*1012. På godt norsk: Utrolig mye penger! Fondet er eid av den norske staten som oppretta det i 1990 under navnet Statens petroleumsfond. Grunnen til dette var at det blei oppretta for å hindre at oljepengene skulle skape ubalanse i norsk økonomi. Olje kan ofte skape ubalanse i land med mindre økonomier ettersom det da blir en for stor del av BNPen over en for kort tidsperiode. Dette blir ofte kalt for hollandsk syke og betyr at en naturressurs tar fullstendig over økonomien i et land. For å unngå dette oppretta den norske stat en fond for å investere oljepenger i utlandet. Slik skulle man unngå hollandsk syke. Statens petroleumsfond blei oppretta i 1990, men det blei ikke opparbeida kapital i fondet før i 1996. Grunnen til dette var at statsbudsjettet blei gjort opp med underskudd. Det vil si at den norske staten brukte mer penger enn de fikk inn. For å dekke dette måtte de bruke oljepenger, og derfor blei det ikke satt inn penger i fondet før i 1996. Fondet vokste likevel kjapt etter 1996. I løpet av de første 20 årene, altså fra 1996 til 2016, blei det overført 3,500 milliarder kroner til fondet. Fondet er altså mye større enn det man bare har satt inn fra oljeinntekt. Det blei overført 3,500 milliarder kroner over 20år, men på denne perioden var fondet verdt 7,500 milliarder kroner. I dag er det verdt hele 12,000 milliarder kroner. Det er så høye summer at det nesten ikke går an å se for seg hvor mye penger det er!
]]>aa2efcfd-4d67-4c18-afc8-6e373fc0179bMon, 06 Sep 2021 05:00:00 +0000Marius StangelandEpost: Laernorsknaa@gmail.com Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/?p=1926https://laernorsknaa.com/82-oljefondet Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa Instagram: https://www.instagram.com/norwegiannowwithmarius/ Donasjon:...https://laernorsknaa.com/82-oljefondet Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa Instagram: https://www.instagram.com/norwegiannowwithmarius/
Donasjon: https://www.paypal.com/donate?token=-yR0zEJ65wE-69zvoB17FdXGd7Gh1fXTKI5CsvjA2jbcQcV9KgR35SBYpH6JD5ofFImlLCuCuNuinHyh Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1 YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos
Oljefondet er det største og mest verdifulle fondet i verden. Akkurat nå, den fjerde september 2021, er fondet verdt over 12,000 milliarder kroner, eller 12 billioner om du vil. Det er altså 12*1012. På godt norsk: Utrolig mye penger! Fondet er eid av den norske staten som oppretta det i 1990 under navnet Statens petroleumsfond. Grunnen til dette var at det blei oppretta for å hindre at oljepengene skulle skape ubalanse i norsk økonomi. Olje kan ofte skape ubalanse i land med mindre økonomier ettersom det da blir en for stor del av BNPen over en for kort tidsperiode. Dette blir ofte kalt for hollandsk syke og betyr at en naturressurs tar fullstendig over økonomien i et land. For å unngå dette oppretta den norske stat en fond for å investere oljepenger i utlandet. Slik skulle man unngå hollandsk syke. Statens petroleumsfond blei oppretta i 1990, men det blei ikke opparbeida kapital i fondet før i 1996. Grunnen til dette var at statsbudsjettet blei gjort opp med underskudd. Det vil si at den norske staten brukte mer penger enn de fikk inn. For å dekke dette måtte de bruke oljepenger, og derfor blei det ikke satt inn penger i fondet før i 1996. Fondet vokste likevel kjapt etter 1996. I løpet av de første 20 årene, altså fra 1996 til 2016, blei det overført 3,500 milliarder kroner til fondet. Fondet er altså mye større enn det man bare har satt inn fra oljeinntekt. Det blei overført 3,500 milliarder kroner over 20år, men på denne perioden var fondet verdt 7,500 milliarder kroner. I dag er det verdt hele 12,000 milliarder kroner. Det er så høye summer at det nesten ikke går an å se for seg hvor mye penger det er!
]]>606falsefullhttps://www.spreaker.com/episode/74-anger--46294932Laernorsknaa@gmail.com
Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/74-anger
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa

Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1
YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos

Anger er en følelse som oppstår når man ser tilbake på fortida og skulle ønska man gjorde et annet valg. Da sier man at personen angrer. Han eller hun angrer på valget eller valgene vedkommende gjorde. For eksempel kan man angre på at man drakk mye alkohol dagen etterpå når man har heftig fyllesyke. Hele kroppen gjør vondt, hodet verker og magen vrenger seg. Da kan man angre på all tequilaen mann drakk kvelden før.
Anger er en negativ følelse. Det kan føles vondt ut å angre. Det kan være som en salgs sorg. Man vet at ting kunne gått annerledes dersom man hadde tatt andre valg. Disse valgene kunne ført til at man unngikk noe vondt, for eksempel. Likevel trenger ikke alltid anger å være logisk og rasjonelt. For eksempel er det mulig at man angrer på at man ikke spilte penger på en fotballkamp siden man klarte å gjette resultatet på forhånd. Si at jeg gjetta at en kamp skulle ende 1-1, men at jeg ikke satte penger på dette resultatet. Da kan det hende at jeg angrer på det etterpå. Likevel hadde ikke jeg noen måte å vite at dette kom til å endre 1-1. Erfaringer og kunnskap om å spille penger på sport tilsier at det er et tapsprosjekt. Man vil sannsynligvis tape penger på å spille på sport. Er det da noe å angre på?
Anger, som andre følelser, kan variere i intensitet. Følelsen av anger vil være større dersom valgene er større. For eksempel er angeren langt større ved et feil ekteskap enn ved å ha kjøpt en brus man ikke likte. Intensiteten på angeren kan også variere med tida. Sannsynligvis vil man angre mindre på valg man tok for veldig lenge siden, sammenligna med de valgene man nettopp har tatt. I tillegg endrer det man anger på seg dersom man ser tilbake over en lang tidsperiode sammenligna med en kort periode. Nylig anger vil oftest være knytta til spesifikke valg og feil man gjorde. Over ett lenger tidsrom vil man i større grad angre på de valgene man ikke tok eller på at man ikke brukte mer tid på familie og venner. Kanskje viser dette noe om hva som faktisk er viktig. Mange av småfeilene vi gjør er sannsynligvis ikke så viktige i det store bildet. Det er ikke de du kommer til å huske på om 10, 20 eller 30år.
Den dypeste formen for anger er eksistensiell anger. Dette er den type angeren du sannsynligvis vil huske over lange tidsrom. Det er anger på valg der man ikke fulgte sin egen tro eller verdier, eller der man ikke utnytta en mulighet.]]>dff07c62-bf6e-4087-88a4-ea70219e653fMon, 12 Jul 2021 05:00:00 +0000Marius StangelandEpost: Laernorsknaa@gmail.com Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/74-anger Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1 YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos...Laernorsknaa@gmail.com
Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/74-anger
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa

Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1
YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos

Anger er en følelse som oppstår når man ser tilbake på fortida og skulle ønska man gjorde et annet valg. Da sier man at personen angrer. Han eller hun angrer på valget eller valgene vedkommende gjorde. For eksempel kan man angre på at man drakk mye alkohol dagen etterpå når man har heftig fyllesyke. Hele kroppen gjør vondt, hodet verker og magen vrenger seg. Da kan man angre på all tequilaen mann drakk kvelden før.
Anger er en negativ følelse. Det kan føles vondt ut å angre. Det kan være som en salgs sorg. Man vet at ting kunne gått annerledes dersom man hadde tatt andre valg. Disse valgene kunne ført til at man unngikk noe vondt, for eksempel. Likevel trenger ikke alltid anger å være logisk og rasjonelt. For eksempel er det mulig at man angrer på at man ikke spilte penger på en fotballkamp siden man klarte å gjette resultatet på forhånd. Si at jeg gjetta at en kamp skulle ende 1-1, men at jeg ikke satte penger på dette resultatet. Da kan det hende at jeg angrer på det etterpå. Likevel hadde ikke jeg noen måte å vite at dette kom til å endre 1-1. Erfaringer og kunnskap om å spille penger på sport tilsier at det er et tapsprosjekt. Man vil sannsynligvis tape penger på å spille på sport. Er det da noe å angre på?
Anger, som andre følelser, kan variere i intensitet. Følelsen av anger vil være større dersom valgene er større. For eksempel er angeren langt større ved et feil ekteskap enn ved å ha kjøpt en brus man ikke likte. Intensiteten på angeren kan også variere med tida. Sannsynligvis vil man angre mindre på valg man tok for veldig lenge siden, sammenligna med de valgene man nettopp har tatt. I tillegg endrer det man anger på seg dersom man ser tilbake over en lang tidsperiode sammenligna med en kort periode. Nylig anger vil oftest være knytta til spesifikke valg og feil man gjorde. Over ett lenger tidsrom vil man i større grad angre på de valgene man ikke tok eller på at man ikke brukte mer tid på familie og venner. Kanskje viser dette noe om hva som faktisk er viktig. Mange av småfeilene vi gjør er sannsynligvis ikke så viktige i det store bildet. Det er ikke de du kommer til å huske på om 10, 20 eller 30år.
Den dypeste formen for anger er eksistensiell anger. Dette er den type angeren du sannsynligvis vil huske over lange tidsrom. Det er anger på valg der man ikke fulgte sin egen tro eller verdier, eller der man ikke utnytta en mulighet.]]>756falsefullhttps://www.spreaker.com/episode/71-bergenstesten--46294925https://www.folkeuniversitetet.no/Artikler/Spraaktester/Test-i-norsk-hoeyere-nivaa-Bergenstesten 

Epost: Laernorsknaa@gmail.com
Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/71-bergenstesten
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa

Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1
YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos

Bergenstesten er en test for høyere nivå i norsk. Det vil si norskferdigheter på B2 og C1 nivå. Jeg har hørt at denne testen er vanskelig og at det krever høye norskferdigheter, men jeg kan ikke så veldig mye om testen selv. Likevel tenkte jeg at vi kunne snakke litt om testen i denne episoden. Jeg har lest meg litt opp på hva testen innebærer og tenkte at vi kunne snakke litt om det sammen. Altså, hvordan testen fungerer, hvilke deler den består av og kanskje noen tips på hvordan man kan forberede seg. Jeg må likevel bare understreke at jeg ikke selv har noen personlig erfaring med testen, så ta det jeg sier med ei klype salt. «Å ta noe med ei klype salt» er en idiomatisk frase på norsk som betyr at man må være kritisk til det man sier, og man bruker det gjerne når man ikke er helt sikker på det man sier.
Bergenstesten er altså en test for B2 og C1 og blir organisert av Folkeuniversitet. Folkeuniversitet er Norges eldste og største studieforbund som er en organisasjon som har ansvaret for voksenopplæring. Folkeuniversitetet har diverse kurs om pensum på videregående og universitets- og høyskolenivå i Norge. I tillegg driver de opplæring i språk, yrkesfag og data. De har altså mye mer enn bare bergenstesten. Det viktigste for dere å vite er at det er en anerkjent og seriøs organisasjon som organiserer denne testen. Bergenstesten vil altså bli tatt seriøst av norske arbeidsgivere. Det viser at dere kan norsk på et høyt nivå.
Bergenstesten består av to hoveddeler: Skriftlig og muntlig. Den skriftlige består av fem delprøver delt i to omganger. I første omgang gjør man delprøve 1, 2 og 3. Delprøve 1 tester leseforståelse, delprøve 2 tester lytteforståelse og delprøve 3 handler om å skrive referat. Denne første omgangen tar 2,5 time. Deretter får man en pause på 30 minutter, så begynner delprøve 4 som er 30 oppgaver om grammatikk, ord og uttrykk. Siste del, delprøve 5, handler om å skrive et essay ved å velge ett av to emner. Denne andre omgangen varer like lenge som den første, 2,5 time til sammen. Dette er den skriftlige delen. I tillegg er det en muntlig del. Den består av tre forskjellige delprøver og tar omtrent 15 til 20 minutter.
Vi skal se nærmere på hver del senere i episoden. Først vil jeg bare si at alle delene må være bestått for at bergenstesten skal bli bestått. Det vil si at man må få minimum tilsvarende B2 nivå på alle delprøvene. Dersom man får B1 på én av delprøvene så stryker man, selv om man har C2 nivå på alle de andre. Man må altså minimum ha B2 på alle delene. Dersom man stryker på én av delprøvene må man ta hele testen på ny. Det er altså ikke mulig å ta opp bare én av delprøvene. Dette gjør at bergenstesten er ganske vanskelig ettersom man må minst ha B2 i alle deltestene.]]>ccff597b-b8d4-43e5-bdfc-a98f5deca10aMon, 21 Jun 2021 05:00:00 +0000Marius StangelandBergenstesten: https://www.folkeuniversitetet.no/Artikler/Spraaktester/Test-i-norsk-hoeyere-nivaa-Bergenstesten  Epost: Laernorsknaa@gmail.com Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/71-bergenstesten Patreon:...https://www.folkeuniversitetet.no/Artikler/Spraaktester/Test-i-norsk-hoeyere-nivaa-Bergenstesten 

Epost: Laernorsknaa@gmail.com
Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/71-bergenstesten
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa

Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1
YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos

Bergenstesten er en test for høyere nivå i norsk. Det vil si norskferdigheter på B2 og C1 nivå. Jeg har hørt at denne testen er vanskelig og at det krever høye norskferdigheter, men jeg kan ikke så veldig mye om testen selv. Likevel tenkte jeg at vi kunne snakke litt om testen i denne episoden. Jeg har lest meg litt opp på hva testen innebærer og tenkte at vi kunne snakke litt om det sammen. Altså, hvordan testen fungerer, hvilke deler den består av og kanskje noen tips på hvordan man kan forberede seg. Jeg må likevel bare understreke at jeg ikke selv har noen personlig erfaring med testen, så ta det jeg sier med ei klype salt. «Å ta noe med ei klype salt» er en idiomatisk frase på norsk som betyr at man må være kritisk til det man sier, og man bruker det gjerne når man ikke er helt sikker på det man sier.
Bergenstesten er altså en test for B2 og C1 og blir organisert av Folkeuniversitet. Folkeuniversitet er Norges eldste og største studieforbund som er en organisasjon som har ansvaret for voksenopplæring. Folkeuniversitetet har diverse kurs om pensum på videregående og universitets- og høyskolenivå i Norge. I tillegg driver de opplæring i språk, yrkesfag og data. De har altså mye mer enn bare bergenstesten. Det viktigste for dere å vite er at det er en anerkjent og seriøs organisasjon som organiserer denne testen. Bergenstesten vil altså bli tatt seriøst av norske arbeidsgivere. Det viser at dere kan norsk på et høyt nivå.
Bergenstesten består av to hoveddeler: Skriftlig og muntlig. Den skriftlige består av fem delprøver delt i to omganger. I første omgang gjør man delprøve 1, 2 og 3. Delprøve 1 tester leseforståelse, delprøve 2 tester lytteforståelse og delprøve 3 handler om å skrive referat. Denne første omgangen tar 2,5 time. Deretter får man en pause på 30 minutter, så begynner delprøve 4 som er 30 oppgaver om grammatikk, ord og uttrykk. Siste del, delprøve 5, handler om å skrive et essay ved å velge ett av to emner. Denne andre omgangen varer like lenge som den første, 2,5 time til sammen. Dette er den skriftlige delen. I tillegg er det en muntlig del. Den består av tre forskjellige delprøver og tar omtrent 15 til 20 minutter.
Vi skal se nærmere på hver del senere i episoden. Først vil jeg bare si at alle delene må være bestått for at bergenstesten skal bli bestått. Det vil si at man må få minimum tilsvarende B2 nivå på alle delprøvene. Dersom man får B1 på én av delprøvene så stryker man, selv om man har C2 nivå på alle de andre. Man må altså minimum ha B2 på alle delene. Dersom man stryker på én av delprøvene må man ta hele testen på ny. Det er altså ikke mulig å ta opp bare én av delprøvene. Dette gjør at bergenstesten er ganske vanskelig ettersom man må minst ha B2 i alle deltestene.]]>907falsefullhttps://www.spreaker.com/episode/69-fedme--46294926Laernorsknaa@gmail.com
Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/69-fedme
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa

Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1
YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos

Fedme tyder sjukeleg overvekt og er eit stadig aukande problem i verda. Stadig fleire i båe Noreg og verda blir sjukeleg overvektige. For eksempel visar studiar at kvar femte person i Noreg kjem under kategorien fedme dersom ein tek utgangspunkt i KMI, eit mål for overvekt. Faktisk har heile 5% av alle menn og 7% av alle kvinner i aldersgruppa 40-45år i Noreg ein KMI på over 35, noko som er fedme grad II også kalla alvorleg fedme. Fedme førar til større sjanse for diabetes type 2 og andre hjarte og kar sjukdommar. Personar som er sjukeleg overvektige døyr i gjennomsnitt tidlegare, har fleire komplikasjonar med sjukdommar, og har større vanskar med å bevega seg. I denne episoden skal me sjå litt meir på fedme, årsakene til alvorleg overvekt og litt av konsekvensane. Først skal me definera fedme.
Ofte brukar ein KMI, kroppsmasseindeks, for å måla overvekt. KMI er det same som BMI på engelsk. For å finna ut KMIen sin så må ein veta høgda si og multiplisera dette talet med seg sjølv. Deretter målar du kor tung du er og delar det talet på kvadratet av høgda. For eksempel kan me ta utgangspunkt i ein person som er 1,8 meter høg og som veg 80 kilo. Då tek me 1,8*1,8 som blir 3,24. Også delar me 80 på 3,24 og får 24,7 som er KMIen til denne personen. KMI frå 18,5 til 25 blir definert som normal vekt. Overvekt er 25 til 30, medan fedme er alt over 30. Ein KMI på over 40 er svært alvorleg fedme.
I tillegg til KMI pleier ein å sjå på midjemål, fysisk aktivitet, kosthald og røykevanar for å måla helserisikoen til ein person. KMI er nemleg ikkje alltid eit like bra mål for å sjå om ein person er sunn eller ikkje. Musklar veg meir enn feitt. Dette gjer at personar som trenar mykje styrke kan få ein ganske høg KMI, utan at dette er helsefarleg på noko måte. Difor pleier ein ofte å også ta i bruk desse andre måla for å sjå om ein høg KMI er eit problem eller ikkje. Ein person med stort midjemål som ikkje trenar, spis mykje usunn mat og som røykar vil ha større helserisikoar ved høg KMI.
Heilt grunnleggjande kjem fedme av at ein over lang tid et fleire kaloriar enn det kroppen treng. Ein et meir mat enn ein forbrenn gjennom fysisk aktivitet. Då lagrar kroppen desse ekstra kaloriane som feitt. Frå evolusjonen gjer dette meining. Kroppen lagrar ekstra kaloriar som feitt som den kan bruka seinare, for eksempel i periodar ein går lenge utan mat. Dette kunne vera ein realitet for mange menneskje før i tida.
I dag får likevel dei aller fleste meir enn nok mat kvar dag. I tillegg er det kanskje eit mindre behov for å vera fysisk aktiv i det moderne samfunnet. Det er færre fysisk krevjande yrker og mykje har blitt automatisert. For eksempel finnes det no automatiske grasklipparar som gjer at ein ikkje treng å bevega seg for å klyppa plenen. Ein annan grunn er at det er mykje mat med høgt kaloriinnhald som ulike typar søppelmat og meir brus med sukker i seg. Likevel er det ikkje så enkelt at nokon er late og difor legg på seg. Meir og meir forsking visar at genar har stor påverknad på om ein person blir overvektig. For eksempel kan genar påverka kor lett me legg på oss og kor mykje me forbrenn.]]>81d585f9-2c27-453f-87ce-075d8fdd04a7Mon, 07 Jun 2021 05:00:00 +0000Marius StangelandEpost: Laernorsknaa@gmail.com Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/69-fedme Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1 YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos...Laernorsknaa@gmail.com
Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/69-fedme
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa

Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1
YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos

Fedme tyder sjukeleg overvekt og er eit stadig aukande problem i verda. Stadig fleire i båe Noreg og verda blir sjukeleg overvektige. For eksempel visar studiar at kvar femte person i Noreg kjem under kategorien fedme dersom ein tek utgangspunkt i KMI, eit mål for overvekt. Faktisk har heile 5% av alle menn og 7% av alle kvinner i aldersgruppa 40-45år i Noreg ein KMI på over 35, noko som er fedme grad II også kalla alvorleg fedme. Fedme førar til større sjanse for diabetes type 2 og andre hjarte og kar sjukdommar. Personar som er sjukeleg overvektige døyr i gjennomsnitt tidlegare, har fleire komplikasjonar med sjukdommar, og har større vanskar med å bevega seg. I denne episoden skal me sjå litt meir på fedme, årsakene til alvorleg overvekt og litt av konsekvensane. Først skal me definera fedme.
Ofte brukar ein KMI, kroppsmasseindeks, for å måla overvekt. KMI er det same som BMI på engelsk. For å finna ut KMIen sin så må ein veta høgda si og multiplisera dette talet med seg sjølv. Deretter målar du kor tung du er og delar det talet på kvadratet av høgda. For eksempel kan me ta utgangspunkt i ein person som er 1,8 meter høg og som veg 80 kilo. Då tek me 1,8*1,8 som blir 3,24. Også delar me 80 på 3,24 og får 24,7 som er KMIen til denne personen. KMI frå 18,5 til 25 blir definert som normal vekt. Overvekt er 25 til 30, medan fedme er alt over 30. Ein KMI på over 40 er svært alvorleg fedme.
I tillegg til KMI pleier ein å sjå på midjemål, fysisk aktivitet, kosthald og røykevanar for å måla helserisikoen til ein person. KMI er nemleg ikkje alltid eit like bra mål for å sjå om ein person er sunn eller ikkje. Musklar veg meir enn feitt. Dette gjer at personar som trenar mykje styrke kan få ein ganske høg KMI, utan at dette er helsefarleg på noko måte. Difor pleier ein ofte å også ta i bruk desse andre måla for å sjå om ein høg KMI er eit problem eller ikkje. Ein person med stort midjemål som ikkje trenar, spis mykje usunn mat og som røykar vil ha større helserisikoar ved høg KMI.
Heilt grunnleggjande kjem fedme av at ein over lang tid et fleire kaloriar enn det kroppen treng. Ein et meir mat enn ein forbrenn gjennom fysisk aktivitet. Då lagrar kroppen desse ekstra kaloriane som feitt. Frå evolusjonen gjer dette meining. Kroppen lagrar ekstra kaloriar som feitt som den kan bruka seinare, for eksempel i periodar ein går lenge utan mat. Dette kunne vera ein realitet for mange menneskje før i tida.
I dag får likevel dei aller fleste meir enn nok mat kvar dag. I tillegg er det kanskje eit mindre behov for å vera fysisk aktiv i det moderne samfunnet. Det er færre fysisk krevjande yrker og mykje har blitt automatisert. For eksempel finnes det no automatiske grasklipparar som gjer at ein ikkje treng å bevega seg for å klyppa plenen. Ein annan grunn er at det er mykje mat med høgt kaloriinnhald som ulike typar søppelmat og meir brus med sukker i seg. Likevel er det ikkje så enkelt at nokon er late og difor legg på seg. Meir og meir forsking visar at genar har stor påverknad på om ein person blir overvektig. For eksempel kan genar påverka kor lett me legg på oss og kor mykje me forbrenn.]]>870falsefullhttps://www.spreaker.com/episode/54-norron-mytologi-skapinga--43715029Laernorsknaa@gmail.com
Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/54-norron-mytologi-skapinga/
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa

Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1
YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos

I følgje norrøn mytologi var det berre eit stort gap i byrjinga. Dette gapet var ei djup kløft, altså ein stad der det går nedover. Gapet heiter Ginnungagap. Det var fullt av kraft som var viktig for skapinga. Skapinga av verda skjedde ved at varm og kald luft møtte kvarandre i Ginnungagap. Når den kalde og den varme lufta møtte kvarandre, blei det første vesenet skapt. Eit vesen er ein levande skaping. Den første skapinga i verda var urjotunen Yme. Jotnane er motsettinga til gudane i norrøn mytologi; dei er på ein måte fiendane til gudane. Likevel ser vi her at jotnane vart skapt før gudane.
Yme, den første jotunen, er tvikjønna. Tvikjønna tyder at hen er båe dame og mann på same tid. Yme var dermed båe forfaren og formora til alle jotnane. «Hen» er eit nytt pronomen på norsk som ein kan bruka når det refererer til båe menn og kvinner.
Det var ikkje berre jotunen Yme som oppstod i Ginnungagap då varm og kald luft møtte kvarandre. Då den varme og kalde lufta trefte kvarandre i Ginnungagap, blei kua Audhumbla skapt. Kua Audhumbla gjer mjølk til Yme, den første jotunen, slik at hen får nok næring. Ei slik ur-ku, eller skaparku, finn ein også i babylonsk og indiske mytologiar. Audhumbla er viktig ettersom ho sleikar på ein salt stein. Frå denne steinen oppstår Bure. Bure er den første guden i norrøn mytologi. Bure fekk sonen Bore. Bore fekk tre søner med jotunkvinna Bestla. Sønene heiter Odin, Vilje og Ve. Dei første æsene var altså ei blanding av ein jotun og ein gud. Slik oppstod æsene.
Odin, Vilje og Ve, dei første æsene, gjekk saman om å drepa Yme, den første jotunen. Dei bar Yme sin kropp til Ginnungagap, gapet som førte til dei første skapingane i verda. Odin, Vilje og Ve brukte den døde kroppen til Yme, i Ginnungagap, til å laga jorda. Jorda blei laga av kjøtet til Yme. Frå knoklane til Yme, det er det same som beina, vart fjella laga. Blodet til Yme blei til hava. Hovudet blei til himmelen, medan hjernen blei til skyene.
Verda vart laga ved eit drap. Jotnane tilgav aldri æsene, Odin, Vilje og Ve og deira etterkommarar, dette drapet. Æsene drap den første jotunen for å skapa verda, men dermed blei dei også fiendar. Det er kanskje ikkje så rart at jotnane kjempa mot æsene.
Det var ikkje alle områder på den nye jorda ein kunne leva på. I norrøn mytologi er det berre delen på midten at menneskje kan leva på. Heilt i nord og heilt i sør kan ikkje menneskje leva. I desse utkantane fantes det farlege kaoskrefter. Skapinga av verda førte også til at tida byrja. Før skapinga av jorda fantes det ikkje tid. No byrja også tida.
Etter skapinga av verda byrja gudane å skapa orden i den nye verda. Sola og månen blei sett i faste banar, lovar blei laga og gudane laga Åsgard, som var der dei no skulle bu. Denne første tida var ein gullalder for gudane. Dei hadde det bra i den nye verda; dei leika med kvarandre, det var gull overalt og dei var glade. Denne gullalderen braut saman då tre jotunkvinner kom til dei. Gudane var forferda over å sjå desse jotunkvinnene. Forferda tyder sjokkert. Gudane samla seg saman og laga dvergane som eit svar på dette. Likevel var dette slutten på gullalderen.]]>36dd409c-74dc-4191-9e73-b212780e6d77Mon, 22 Feb 2021 06:00:00 +0000Marius StangelandEpost: Laernorsknaa@gmail.com Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/54-norron-mytologi-skapinga/ Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1 YouTube:...Laernorsknaa@gmail.com
Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/54-norron-mytologi-skapinga/
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa

Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1
YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos

I følgje norrøn mytologi var det berre eit stort gap i byrjinga. Dette gapet var ei djup kløft, altså ein stad der det går nedover. Gapet heiter Ginnungagap. Det var fullt av kraft som var viktig for skapinga. Skapinga av verda skjedde ved at varm og kald luft møtte kvarandre i Ginnungagap. Når den kalde og den varme lufta møtte kvarandre, blei det første vesenet skapt. Eit vesen er ein levande skaping. Den første skapinga i verda var urjotunen Yme. Jotnane er motsettinga til gudane i norrøn mytologi; dei er på ein måte fiendane til gudane. Likevel ser vi her at jotnane vart skapt før gudane.
Yme, den første jotunen, er tvikjønna. Tvikjønna tyder at hen er båe dame og mann på same tid. Yme var dermed båe forfaren og formora til alle jotnane. «Hen» er eit nytt pronomen på norsk som ein kan bruka når det refererer til båe menn og kvinner.
Det var ikkje berre jotunen Yme som oppstod i Ginnungagap då varm og kald luft møtte kvarandre. Då den varme og kalde lufta trefte kvarandre i Ginnungagap, blei kua Audhumbla skapt. Kua Audhumbla gjer mjølk til Yme, den første jotunen, slik at hen får nok næring. Ei slik ur-ku, eller skaparku, finn ein også i babylonsk og indiske mytologiar. Audhumbla er viktig ettersom ho sleikar på ein salt stein. Frå denne steinen oppstår Bure. Bure er den første guden i norrøn mytologi. Bure fekk sonen Bore. Bore fekk tre søner med jotunkvinna Bestla. Sønene heiter Odin, Vilje og Ve. Dei første æsene var altså ei blanding av ein jotun og ein gud. Slik oppstod æsene.
Odin, Vilje og Ve, dei første æsene, gjekk saman om å drepa Yme, den første jotunen. Dei bar Yme sin kropp til Ginnungagap, gapet som førte til dei første skapingane i verda. Odin, Vilje og Ve brukte den døde kroppen til Yme, i Ginnungagap, til å laga jorda. Jorda blei laga av kjøtet til Yme. Frå knoklane til Yme, det er det same som beina, vart fjella laga. Blodet til Yme blei til hava. Hovudet blei til himmelen, medan hjernen blei til skyene.
Verda vart laga ved eit drap. Jotnane tilgav aldri æsene, Odin, Vilje og Ve og deira etterkommarar, dette drapet. Æsene drap den første jotunen for å skapa verda, men dermed blei dei også fiendar. Det er kanskje ikkje så rart at jotnane kjempa mot æsene.
Det var ikkje alle områder på den nye jorda ein kunne leva på. I norrøn mytologi er det berre delen på midten at menneskje kan leva på. Heilt i nord og heilt i sør kan ikkje menneskje leva. I desse utkantane fantes det farlege kaoskrefter. Skapinga av verda førte også til at tida byrja. Før skapinga av jorda fantes det ikkje tid. No byrja også tida.
Etter skapinga av verda byrja gudane å skapa orden i den nye verda. Sola og månen blei sett i faste banar, lovar blei laga og gudane laga Åsgard, som var der dei no skulle bu. Denne første tida var ein gullalder for gudane. Dei hadde det bra i den nye verda; dei leika med kvarandre, det var gull overalt og dei var glade. Denne gullalderen braut saman då tre jotunkvinner kom til dei. Gudane var forferda over å sjå desse jotunkvinnene. Forferda tyder sjokkert. Gudane samla seg saman og laga dvergane som eit svar på dette. Likevel var dette slutten på gullalderen.]]>1600falsefullhttps://www.spreaker.com/episode/53-norsk-historie-et-overblikk--43487809Laernorsknaa@gmail.com
Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/53-norsk-historie-et-overblikk/
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa
Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1
YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos

Det første årstallet vi skal se på er 793. Kanskje noen av dere kjenner det igjen? 793 markerer begynnelsen på vikingtida. Hva skjedde i 793? I 793 landa de første vikingene i England i Lindisfarne, et kloster i England, og plyndra det. Plyndre betyr å ta noe med makt.  Vikingene er en sentral del av skandinavisk historie. Historien om norske, svenske og danske vikinger som reiste rundt omkring i Europa og helt til Nord-Amerika. Men hvor kom vikingene som kom i land i Lindisfarne i 793 fra? Kildene til hendelsene sier mennesker fra nord, så det er ikke mulig å vite nøyaktig. Likevel er det mest sannsynlig at disse vikingene hadde norsk avstamming.
Men fantes det et Norge i 793? Sannsynligvis ikke. Norge var delt i ulike stammer med sine høvdinger. Det fantes ikke ei sentralmakt i Norge, altså en konge som styrte over alle i Norge. Folk i Norge snakka samme språk, de trodde på de samme gudene og tilhørte en lignende kultur. Likevel mangla det noe helt sentralt. De mangla en felles sentralmakt og en felles idé om et delt fellesskap. Nordmenn i denne perioden snakka nok om at de kom fra stammen som blei styrt av Svein eller Olav. De sa nok ikke at de kom fra Norge, men at de kom fra en region i Norge og fra en stamme med «den og den» høvdingen.
Dette er grunnen til at 872 er et så viktig årstall i Norgeshistorien. Hva skjedde i 872? I 872 samla Harald Hårfagre Norge til et rike i slaget ved Hafrsfjord i dagens Stavanger. Han samla de ulike stammene og blei den første kongen i Norge. Dette er historien alle norske barneskolebarn lærer på skolen. Problemet er at det sannsynligvis ikke stemmer, eller ikke helt i hvert fall. Nesten alle kildene våre som forteller om Harald Hårfagre kommer fra 1100-tallet eller seinere. Ei av de viktigste kildene er Snorre Sturlasons Heimskringla fra 1230. Kan vi stole på disse kildene? Sannsynligvis ikke helt. Fortellingen om Harald Hårfagre har mytiske trekk over seg. Slaget ved Hafrsfjord var kanskje ikke i 872 engang.]]>3b6a4514-4da1-4f9c-9f92-b2f09e3a6afcMon, 15 Feb 2021 06:00:00 +0000Marius StangelandEpost: Laernorsknaa@gmail.com Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/53-norsk-historie-et-overblikk/ Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1 YouTube:...Laernorsknaa@gmail.com
Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/53-norsk-historie-et-overblikk/
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa
Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1
YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos

Det første årstallet vi skal se på er 793. Kanskje noen av dere kjenner det igjen? 793 markerer begynnelsen på vikingtida. Hva skjedde i 793? I 793 landa de første vikingene i England i Lindisfarne, et kloster i England, og plyndra det. Plyndre betyr å ta noe med makt.  Vikingene er en sentral del av skandinavisk historie. Historien om norske, svenske og danske vikinger som reiste rundt omkring i Europa og helt til Nord-Amerika. Men hvor kom vikingene som kom i land i Lindisfarne i 793 fra? Kildene til hendelsene sier mennesker fra nord, så det er ikke mulig å vite nøyaktig. Likevel er det mest sannsynlig at disse vikingene hadde norsk avstamming.
Men fantes det et Norge i 793? Sannsynligvis ikke. Norge var delt i ulike stammer med sine høvdinger. Det fantes ikke ei sentralmakt i Norge, altså en konge som styrte over alle i Norge. Folk i Norge snakka samme språk, de trodde på de samme gudene og tilhørte en lignende kultur. Likevel mangla det noe helt sentralt. De mangla en felles sentralmakt og en felles idé om et delt fellesskap. Nordmenn i denne perioden snakka nok om at de kom fra stammen som blei styrt av Svein eller Olav. De sa nok ikke at de kom fra Norge, men at de kom fra en region i Norge og fra en stamme med «den og den» høvdingen.
Dette er grunnen til at 872 er et så viktig årstall i Norgeshistorien. Hva skjedde i 872? I 872 samla Harald Hårfagre Norge til et rike i slaget ved Hafrsfjord i dagens Stavanger. Han samla de ulike stammene og blei den første kongen i Norge. Dette er historien alle norske barneskolebarn lærer på skolen. Problemet er at det sannsynligvis ikke stemmer, eller ikke helt i hvert fall. Nesten alle kildene våre som forteller om Harald Hårfagre kommer fra 1100-tallet eller seinere. Ei av de viktigste kildene er Snorre Sturlasons Heimskringla fra 1230. Kan vi stole på disse kildene? Sannsynligvis ikke helt. Fortellingen om Harald Hårfagre har mytiske trekk over seg. Slaget ved Hafrsfjord var kanskje ikke i 872 engang.]]>1850falsefullhttps://www.spreaker.com/episode/52-sjokolade--43487807Laernorsknaa@gmail.com
Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/50-trondheim/
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa
Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1


Det er nokre ingrediensar som gjer alt betre. Ost er eit eksempel for matrettar. Sjokolade er osten av dessertar. Sjokoladen gjer alle dessertar betre. Faktisk, ta bort desserten. Sjokolade aleine er alt som trengs. Ein god fyldig og søtleg smak som gjer at endorfinnivået i hjernen går amok. Å gå amok er det same som å gå berserk. Det vil sei at ein blir heilt galen. Sjokolade gjer ein galen av eit intenst glimt av lykke. Kva er sjokolade? Kvar kom den frå? Er sjokolade usunt eller kan det fremma helsa? Og kvifor er sjokolade så utroleg godt? La oss ta ein nærmare kikk på desse spørsmåla.
Kva er sjokolade? Sjokolade blir laga av kakaobønner. Kakaobønner veks på tre. For å laga sjokolade må ein først la kakaobønnene fermentera. Dette er det same som gjæring. Etter gjæringsprosessen må ein leggja bønnene til tørk, så vaska dei og steika dei. Deretter pressar ein dei saman til ein får ei kakaomasse, altså bønner som er pressa saman. Etter dette varmar ein opp denne massen slik at den blir flytande. Dette kan ein bruka til å laga sjokolade, men først må ein leggja til sukker. Utan sukker smaker sjokolade veldig bittert. Du har kanskje ete mørk sjokolade. Mørk sjokolade er mykje bitrare sidan det er mindre sukker i det. Sukkeret dempar den bitre smaken.
Historia til sjokolade
Kvar kom den frå? Kakaotrea kjem frå Mellom-Amerika, så det var her menneske først laga sjokolade. Dei første som laga sjokolade var mayaene på 400-talet. Mayaene drakk sjokolade, det var ingen som laga sjokolade me kjenner, altså i hard form. Faktisk har ein drikke sjokolade for mesteparten av historia til det. I tillegg må ein ikkje tru at sjokoladen som mayaene drakk smaka det same som vår kakao. Mayaene hadde ikkje sukker. Sukker kjem frå India, så sukker var ikkje tilgjengeleg i dei amerikanske kontinenta før europearane kom. Den sjokoladen mayaene drakk var difor veldig bitter. Dei fleste av oss hadde nok ikkje likt drikken noko særleg. Mayaene drakk sjokoladen som ein del av seremoniar og religiøse ritar. Ein religiøs rite er det same som ein religiøs seremoni.
Då europearane kom til Mellom-Amerika på 1500-talet var det aztekarane som herska der, ikkje mayaene lenger. Aztekarane drakk også sjokolade. Dei forbatt sjokolade med guden  Quetzalcoatl som i følgje aztekarmytologi blei forvist av dei andre gudane for å ha delt sjokoladen med menneskja. Forvist tyder å bli driven bort frå ein stad, altså at ein ikkje får vera ein stad lenger. Quetzalcoatl fekk ikkje lenger vera saman med dei andre gudane sidan han hadde fortalt menneskja løynda om sjokoladelaging. Løynd er noko som er hemmeleg. Denne legenda liknar ein del på den greske legenda om Prometeus som stel flammen og gjer den til menneskja. Det er utruleg interessant å sjå slike likskapar i to så ulike kulturar.]]>22557d9b-750a-4906-bb5a-b32b5f6def94Mon, 08 Feb 2021 06:00:00 +0000Marius StangelandEpost: Laernorsknaa@gmail.com Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/50-trondheim/ Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1 Det er nokre ingrediensar som gjer alt betre. Ost er eit eksempel...Laernorsknaa@gmail.com
Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/50-trondheim/
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa
Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1


Det er nokre ingrediensar som gjer alt betre. Ost er eit eksempel for matrettar. Sjokolade er osten av dessertar. Sjokoladen gjer alle dessertar betre. Faktisk, ta bort desserten. Sjokolade aleine er alt som trengs. Ein god fyldig og søtleg smak som gjer at endorfinnivået i hjernen går amok. Å gå amok er det same som å gå berserk. Det vil sei at ein blir heilt galen. Sjokolade gjer ein galen av eit intenst glimt av lykke. Kva er sjokolade? Kvar kom den frå? Er sjokolade usunt eller kan det fremma helsa? Og kvifor er sjokolade så utroleg godt? La oss ta ein nærmare kikk på desse spørsmåla.
Kva er sjokolade? Sjokolade blir laga av kakaobønner. Kakaobønner veks på tre. For å laga sjokolade må ein først la kakaobønnene fermentera. Dette er det same som gjæring. Etter gjæringsprosessen må ein leggja bønnene til tørk, så vaska dei og steika dei. Deretter pressar ein dei saman til ein får ei kakaomasse, altså bønner som er pressa saman. Etter dette varmar ein opp denne massen slik at den blir flytande. Dette kan ein bruka til å laga sjokolade, men først må ein leggja til sukker. Utan sukker smaker sjokolade veldig bittert. Du har kanskje ete mørk sjokolade. Mørk sjokolade er mykje bitrare sidan det er mindre sukker i det. Sukkeret dempar den bitre smaken.
Historia til sjokolade
Kvar kom den frå? Kakaotrea kjem frå Mellom-Amerika, så det var her menneske først laga sjokolade. Dei første som laga sjokolade var mayaene på 400-talet. Mayaene drakk sjokolade, det var ingen som laga sjokolade me kjenner, altså i hard form. Faktisk har ein drikke sjokolade for mesteparten av historia til det. I tillegg må ein ikkje tru at sjokoladen som mayaene drakk smaka det same som vår kakao. Mayaene hadde ikkje sukker. Sukker kjem frå India, så sukker var ikkje tilgjengeleg i dei amerikanske kontinenta før europearane kom. Den sjokoladen mayaene drakk var difor veldig bitter. Dei fleste av oss hadde nok ikkje likt drikken noko særleg. Mayaene drakk sjokoladen som ein del av seremoniar og religiøse ritar. Ein religiøs rite er det same som ein religiøs seremoni.
Då europearane kom til Mellom-Amerika på 1500-talet var det aztekarane som herska der, ikkje mayaene lenger. Aztekarane drakk også sjokolade. Dei forbatt sjokolade med guden  Quetzalcoatl som i følgje aztekarmytologi blei forvist av dei andre gudane for å ha delt sjokoladen med menneskja. Forvist tyder å bli driven bort frå ein stad, altså at ein ikkje får vera ein stad lenger. Quetzalcoatl fekk ikkje lenger vera saman med dei andre gudane sidan han hadde fortalt menneskja løynda om sjokoladelaging. Løynd er noko som er hemmeleg. Denne legenda liknar ein del på den greske legenda om Prometeus som stel flammen og gjer den til menneskja. Det er utruleg interessant å sjå slike likskapar i to så ulike kulturar.]]>1272falsefullhttps://www.spreaker.com/episode/51-norsk-med-utenlandsk-aksent-holdninger-og-fordommer--43222696Laernorsknaa@gmail.com
Tekst til episoden: https://laernorsknaa.com/51-norsk-med-utenlandsk-aksent-holdninger-og-fordommer/
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa?fan_landing=true
Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1

Norge er et interessant sted å studere holdninger til språk. Det er fordi man i Norge tradisjonelt har vært veldig tolerant til språkvariasjon, men også intolerant til noen minoritetsspråk. På den ene siden er det stor aksept for dialekter i Norge. Dialektene på norsk har uvanlig høy status sammenligna med andre europeiske land. I mange andre europeiske land forventer man gjerne at folk snakker en standardvariant av språket, for eksempel standaridsert fransk, spesielt i offentlige sammenhenger; på TV hører man gjerne mest en standardisert variant av språket. Slik er det ikke i Norge. På norsk TV kan man høre alle slags dialekter fra hele landet. En undersøkelse gjort av TNS Gallup viste at 75% av alle nordmenn har en positiv holdning til at programledere bruker sin dialekt, til og med på programmer som sendes i hele Norge.
På den andre sida har kanskje ikke Norge vært det mest språktolerante landet. Historisk har minoritetsspråk som samisk og kvensk blitt undertrykka. Minoritetsspråk er språk som bare blir brukt av en liten del av befolkninga. Historisk har både kvensk og samisk blitt diskriminert i Norge. Kvensk er et språk som blei brukt av finske innvandrere til Norge, så det ligner mye på nord-finske dialekter.
Jeg tror begge disse faktorene påvirker hvordan vi i Norge oppfatter norsk med utenlandsk aksent. I løpet av de siste tiårene har det kommet flere og flere til Norge med utenlandsk bakgrunn. Det har kommet folk fra store deler av verden. De aller fleste har kommet fra andre europeiske land, spesielt Polen, Litauen og Sverige. Mange har også innvandra fra land som Somalia, Pakistan, Syria, Irak og Eritrea. Disse gruppene er også høyt representert på innvandringsstatistikken i Norge. I 2020 bodde det 800 000 innvandrere i Norge. I hele Norge bor det litt over fem millioner personer, så det betyr at 14,7% av befolkningen i Norge har innvandringsbakgrunn. Det er altså en stor del av Norges befolkning som snakker norsk med en utenlandsk aksent. Som dere sikkert har merka selv, så vil ofte morsmålet påvirke hvordan vi snakker andre språk. «Utenlandsk aksent» er derfor ikke en variant av språket, men mange ulike varianter, ettersom folk kommer fra så mange forskjellige land.
Så vi har sett at dialekter i Norge har veldig høy status sammenligna med mange andre land. På den andre sida har minoritetsspråk som samisk og kvensk blitt diskriminert. Vi har også sett at en stor del av befolkningen i Norge er innvandrere, nesten 15%. Det vi skal se på nå er hvilke holdninger nordmenn har til norsk med utenlandsk aksent. Jeg kommer til å ta utgangspunkt i noen forskningsartikler som er publisert i norske tidsskrifter og artikler fra språkrådet og Store Norske Leksikon som handler om dette.
Før vi gjør det er det viktig å definere hva språkholdninger egentlig vil si. Språkholdning er hvilke verdier folk setter på ulike språkvarianter. For eksempel ved å si at en språkvariant er «fin», «stygg», «morsom», «rar», «koselig», «merkelig» og så videre. Dette har du sikkert erfaring med fra hvordan man ser på dialekter på ditt morsmål. Rent språklig gir ikke disse karakteristikkene noe mening. De bygger ikke på det lingvistiske. For eksempel er det høy prestisje å uttale «r-lyder» i ord som «car» og «bird» på amerikansk engelsk, mens det er helt omvendt på britisk engelsk. Da er det høyere prestisje å uttale disse ordene som /'kɑ:/ og /'bɜ:d/.]]>8246b56b-51f6-4911-83e1-803a83f4cfd4Mon, 01 Feb 2021 06:00:00 +0000Marius StangelandEpost: Laernorsknaa@gmail.com Tekst til episoden: https://laernorsknaa.com/51-norsk-med-utenlandsk-aksent-holdninger-og-fordommer/ Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa?fan_landing=true Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1 Norge er et...Laernorsknaa@gmail.com
Tekst til episoden: https://laernorsknaa.com/51-norsk-med-utenlandsk-aksent-holdninger-og-fordommer/
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa?fan_landing=true
Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1

Norge er et interessant sted å studere holdninger til språk. Det er fordi man i Norge tradisjonelt har vært veldig tolerant til språkvariasjon, men også intolerant til noen minoritetsspråk. På den ene siden er det stor aksept for dialekter i Norge. Dialektene på norsk har uvanlig høy status sammenligna med andre europeiske land. I mange andre europeiske land forventer man gjerne at folk snakker en standardvariant av språket, for eksempel standaridsert fransk, spesielt i offentlige sammenhenger; på TV hører man gjerne mest en standardisert variant av språket. Slik er det ikke i Norge. På norsk TV kan man høre alle slags dialekter fra hele landet. En undersøkelse gjort av TNS Gallup viste at 75% av alle nordmenn har en positiv holdning til at programledere bruker sin dialekt, til og med på programmer som sendes i hele Norge.
På den andre sida har kanskje ikke Norge vært det mest språktolerante landet. Historisk har minoritetsspråk som samisk og kvensk blitt undertrykka. Minoritetsspråk er språk som bare blir brukt av en liten del av befolkninga. Historisk har både kvensk og samisk blitt diskriminert i Norge. Kvensk er et språk som blei brukt av finske innvandrere til Norge, så det ligner mye på nord-finske dialekter.
Jeg tror begge disse faktorene påvirker hvordan vi i Norge oppfatter norsk med utenlandsk aksent. I løpet av de siste tiårene har det kommet flere og flere til Norge med utenlandsk bakgrunn. Det har kommet folk fra store deler av verden. De aller fleste har kommet fra andre europeiske land, spesielt Polen, Litauen og Sverige. Mange har også innvandra fra land som Somalia, Pakistan, Syria, Irak og Eritrea. Disse gruppene er også høyt representert på innvandringsstatistikken i Norge. I 2020 bodde det 800 000 innvandrere i Norge. I hele Norge bor det litt over fem millioner personer, så det betyr at 14,7% av befolkningen i Norge har innvandringsbakgrunn. Det er altså en stor del av Norges befolkning som snakker norsk med en utenlandsk aksent. Som dere sikkert har merka selv, så vil ofte morsmålet påvirke hvordan vi snakker andre språk. «Utenlandsk aksent» er derfor ikke en variant av språket, men mange ulike varianter, ettersom folk kommer fra så mange forskjellige land.
Så vi har sett at dialekter i Norge har veldig høy status sammenligna med mange andre land. På den andre sida har minoritetsspråk som samisk og kvensk blitt diskriminert. Vi har også sett at en stor del av befolkningen i Norge er innvandrere, nesten 15%. Det vi skal se på nå er hvilke holdninger nordmenn har til norsk med utenlandsk aksent. Jeg kommer til å ta utgangspunkt i noen forskningsartikler som er publisert i norske tidsskrifter og artikler fra språkrådet og Store Norske Leksikon som handler om dette.
Før vi gjør det er det viktig å definere hva språkholdninger egentlig vil si. Språkholdning er hvilke verdier folk setter på ulike språkvarianter. For eksempel ved å si at en språkvariant er «fin», «stygg», «morsom», «rar», «koselig», «merkelig» og så videre. Dette har du sikkert erfaring med fra hvordan man ser på dialekter på ditt morsmål. Rent språklig gir ikke disse karakteristikkene noe mening. De bygger ikke på det lingvistiske. For eksempel er det høy prestisje å uttale «r-lyder» i ord som «car» og «bird» på amerikansk engelsk, mens det er helt omvendt på britisk engelsk. Da er det høyere prestisje å uttale disse ordene som /'kɑ:/ og /'bɜ:d/.]]>1486falsefullhttps://www.spreaker.com/episode/50-trondheim--43222694Laernorsknaa@gmail.com
Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/50-trondheim/
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa?fan_landing=true
Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1


Jeg tenkte å begynne med noen fakta om Trondheim. Trondheim ligger midt i Norge, altså der Norge begynner å bli smalere hvis dere ser for dere et kart av Norge. Det ligger i fylket Trøndelag. Byen er den tredje største byen i Norge med 200 000 innbyggere. Bare Bergen og Oslo er større. Trondheim ligger ved en fjord, Trondheimsfjorden. Det er den tredje lengste fjorden i Norge. Som dere kan se liker Trondheim nummer 3. Elva Nidelven renner gjennom byen.
Trondheim ligger 63,4° nord. Det er nesten like langt nord som hovedstaden på Island, Reykjavik, eller hovedstaden på Grønland, Nuuk. Dette er lenger nord enn Anchorage i Alaska. Trondheim ligger altså langt nord. Likevel er det ikke så kaldt i byen. Somrene er midle med gjennomsnittstemperaturer på ca. 12-14 grader. På vinteren pleier det å være gjennomsnittstemperaturer på 0 til -3 grader. Snøen pleier ofte å ligge fra ca. november til mars. Det er derimot kaldere oppe ved sidene av Trondheim enn nede ved sentrum.
Trondheim ligger nemlig nedi et dalføre. Dette vil si at bysenteret ligger mellom to daler. På den ene sida har man bymarka, et skogs- og naturområde med veldig fine muligheter til å gå på ski på vinteren. Noen av de beste skiløperne i Norge og i verden har vært med i Byåsen skiklubb. Det er altså mange fra Trondheim som er gode på ski. På den andre sida av byen, Estendstadmarka, er det også mye natur og skog. Her er det også mulighet til å gå på ski. I Trondheim er det altså veldig fine muligheter til å gå i naturen. Naturen i Trondheim er ikke like spektakulær som i Bergen. Likevel er det veldig fint. Det er ikke alle byer som har så mye natur så nærme bysentrum.]]>53d6e3e0-1f8b-4b82-9e62-8e0c26015b08Mon, 25 Jan 2021 06:00:00 +0000Marius StangelandEpost: Laernorsknaa@gmail.com Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/50-trondheim/ Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa?fan_landing=true Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1 Jeg tenkte å begynne med noen fakta om Trondheim....Laernorsknaa@gmail.com
Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/50-trondheim/
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa?fan_landing=true
Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1


Jeg tenkte å begynne med noen fakta om Trondheim. Trondheim ligger midt i Norge, altså der Norge begynner å bli smalere hvis dere ser for dere et kart av Norge. Det ligger i fylket Trøndelag. Byen er den tredje største byen i Norge med 200 000 innbyggere. Bare Bergen og Oslo er større. Trondheim ligger ved en fjord, Trondheimsfjorden. Det er den tredje lengste fjorden i Norge. Som dere kan se liker Trondheim nummer 3. Elva Nidelven renner gjennom byen.
Trondheim ligger 63,4° nord. Det er nesten like langt nord som hovedstaden på Island, Reykjavik, eller hovedstaden på Grønland, Nuuk. Dette er lenger nord enn Anchorage i Alaska. Trondheim ligger altså langt nord. Likevel er det ikke så kaldt i byen. Somrene er midle med gjennomsnittstemperaturer på ca. 12-14 grader. På vinteren pleier det å være gjennomsnittstemperaturer på 0 til -3 grader. Snøen pleier ofte å ligge fra ca. november til mars. Det er derimot kaldere oppe ved sidene av Trondheim enn nede ved sentrum.
Trondheim ligger nemlig nedi et dalføre. Dette vil si at bysenteret ligger mellom to daler. På den ene sida har man bymarka, et skogs- og naturområde med veldig fine muligheter til å gå på ski på vinteren. Noen av de beste skiløperne i Norge og i verden har vært med i Byåsen skiklubb. Det er altså mange fra Trondheim som er gode på ski. På den andre sida av byen, Estendstadmarka, er det også mye natur og skog. Her er det også mulighet til å gå på ski. I Trondheim er det altså veldig fine muligheter til å gå i naturen. Naturen i Trondheim er ikke like spektakulær som i Bergen. Likevel er det veldig fint. Det er ikke alle byer som har så mye natur så nærme bysentrum.]]>1443falsefullhttps://www.spreaker.com/episode/49-nasjonalisme--43222695Laernorsknaa@gmail.com
Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/49-nasjonalisme/
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa?fan_landing=true 
Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1

Sang "Sønner av Norge": https://www.youtube.com/watch?v=5GAootfXA68&ab_channel=NorwegianBaron

Nasjonalisme er både en måte mennesker føler tilhørighet til et land og et «folk» og en politisk ideologi. Å føle tilhørighet betyr å føle at man hører til noe. Nasjonalisme er dermed en måte folk føler at de hører til et land eller en gruppe mennesker i et land. Det kan også være en politisk ideologi. Da bruker politikere denne tilhørigheten til nasjonen til et politisk formål. Nasjonalisme slik vi kjenner den i dag utvikla seg på slutten av 1700-tallet i Europa. I denne perioden var nasjonalismen viktig i utviklinga av de moderne nasjonalstatene som for eksempel Frankrike, England, Italia og Tyskland. Nasjonalismen var også viktig i utviklinga av Norge og en norsk identitet, spesielt etter vi fikk vår egen grunnlov i 1814. I denne episoden skal vi se nærmere på betydninga av nasjonalisme, både historisk og nå i dag.
Nasjonalisme er et ganske moderne begrep. Det stammer ifra slutten av 1700-tallet, blant annet med at land fokuserte mer på hva som var unikt med deres kultur og språk. I Norge var det for eksempel viktig å utvikle et eget skriftspråk. Vi kunne jo ikke skrive dansk dersom vi ønska å være et eget land, en egen nasjon. I tillegg fikk vi en egen nasjonalsang, norske folkeeventyr blei samla til ei bok, folk begynte å bruke bunad, en egen nasjonaldrakt. Det var også på 1800-tallet at Norge fikk sitt eget flagg. Før hadde vi bare brukt det samme flagget som Danmark. Dette er eksempler på symboler med nasjonalistisk verdi. Slike symboler er viktige for at folk skal få en følelse for hva Norge er. Det norske flagget representerer Norge. Men hva er Norge? Symboler kan tolkes veldig ulikt alt etter hvem som tolker dem. Dette gjør at det er lett å samle seg om slike symboler. De kan representer veldig ulike ting for folk.
Selv om nasjonalisme er et ganske moderne fenomen, betyr ikke det at mennesker før i tida ikke hadde følelser til hvor de kom fra. Vi har mange historiske kilder om personer som er stole av sine hjemsteder. I Romerriket fantes det for eksempel en sterk patriotisk følelse til imperiet. Det var for eksempel stor forskjell på en romer og en barbar, en ikke-romer. I antikkens Hellas var også folk veldig stolte av bystaten de kom fra. Athenere hadde sterke følelser til å komme fra Athen, mens folk fra Sparta hadde lignende følelser til Sparta. Følelser om å høre til et område og et folk ser altså ut til å være i vår menneskelige natur. Det er veldig menneskelig å ha følelser om tilhørighet til steder og til andre folk.]]>af1c1521-fbf5-4758-8e4e-4cb2ef362343Mon, 18 Jan 2021 06:00:00 +0000Marius StangelandEpost: Laernorsknaa@gmail.com Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/49-nasjonalisme/ Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa?fan_landing=true  Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1 Sang "Sønner av Norge":...Laernorsknaa@gmail.com
Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/49-nasjonalisme/
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa?fan_landing=true 
Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1

Sang "Sønner av Norge": https://www.youtube.com/watch?v=5GAootfXA68&ab_channel=NorwegianBaron

Nasjonalisme er både en måte mennesker føler tilhørighet til et land og et «folk» og en politisk ideologi. Å føle tilhørighet betyr å føle at man hører til noe. Nasjonalisme er dermed en måte folk føler at de hører til et land eller en gruppe mennesker i et land. Det kan også være en politisk ideologi. Da bruker politikere denne tilhørigheten til nasjonen til et politisk formål. Nasjonalisme slik vi kjenner den i dag utvikla seg på slutten av 1700-tallet i Europa. I denne perioden var nasjonalismen viktig i utviklinga av de moderne nasjonalstatene som for eksempel Frankrike, England, Italia og Tyskland. Nasjonalismen var også viktig i utviklinga av Norge og en norsk identitet, spesielt etter vi fikk vår egen grunnlov i 1814. I denne episoden skal vi se nærmere på betydninga av nasjonalisme, både historisk og nå i dag.
Nasjonalisme er et ganske moderne begrep. Det stammer ifra slutten av 1700-tallet, blant annet med at land fokuserte mer på hva som var unikt med deres kultur og språk. I Norge var det for eksempel viktig å utvikle et eget skriftspråk. Vi kunne jo ikke skrive dansk dersom vi ønska å være et eget land, en egen nasjon. I tillegg fikk vi en egen nasjonalsang, norske folkeeventyr blei samla til ei bok, folk begynte å bruke bunad, en egen nasjonaldrakt. Det var også på 1800-tallet at Norge fikk sitt eget flagg. Før hadde vi bare brukt det samme flagget som Danmark. Dette er eksempler på symboler med nasjonalistisk verdi. Slike symboler er viktige for at folk skal få en følelse for hva Norge er. Det norske flagget representerer Norge. Men hva er Norge? Symboler kan tolkes veldig ulikt alt etter hvem som tolker dem. Dette gjør at det er lett å samle seg om slike symboler. De kan representer veldig ulike ting for folk.
Selv om nasjonalisme er et ganske moderne fenomen, betyr ikke det at mennesker før i tida ikke hadde følelser til hvor de kom fra. Vi har mange historiske kilder om personer som er stole av sine hjemsteder. I Romerriket fantes det for eksempel en sterk patriotisk følelse til imperiet. Det var for eksempel stor forskjell på en romer og en barbar, en ikke-romer. I antikkens Hellas var også folk veldig stolte av bystaten de kom fra. Athenere hadde sterke følelser til å komme fra Athen, mens folk fra Sparta hadde lignende følelser til Sparta. Følelser om å høre til et område og et folk ser altså ut til å være i vår menneskelige natur. Det er veldig menneskelig å ha følelser om tilhørighet til steder og til andre folk.]]>1582falsefullhttps://www.spreaker.com/episode/48-feminisme--42974324Epost: Laernorsknaa@gmail.com   
Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/48-feminisme/
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa?fan_landing=true
Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1

Feminisme er en fellesbetegnelse på sosiale bevegelser, politiske bevegelser og ideologier. Fellesbetegnelse vil si at det er et ord som samler og beskriver flere fenomener. Feminisme beskriver fenomener som har med kampen for like rettigheter mellom kvinner og menn. På norsk sier vi gjerne likestilling, altså at man skal ha like rettigheter uansett om man er kvinne eller mann. Men dersom feminisme handler om like rettigheter, hvorfor heter det feminisme? Feminisme kommer fra det latinske ordet «femina» som betyr kvinne. Hvorfor har man valgt et ord som betyr «kvinne» for å betegne bevegelser som kjemper for like rettigheter mellom både menn og kvinner?
Vi kaller det for «feminisme» fordi kvinner historisk sett har hatt en lavere posisjon i samfunnet enn menn. Ofte har kvinner blitt utestengt sosialt, politisk og sportslig. Feminisme begynte dermed som en bevegelse som kjempa for kvinners rettigheter, noe som også betydde å kjempe for like rettigheter. Kvinner hadde færre retter enn menn, og det var dette feminisme kritiserte. Dette er grunnen til at vi kaller det for «feminisme». La oss nå gå litt nærmere på historien til feminisme.
Den moderne feminismen oppstod i den vestlige verden på ca. 1700-tallet. For eksempel var franske, britiske og amerikanske kvinner viktige i denne tidlige feminismen. Likevel har kvinner rundt omkring i verden kjempa for sin egen posisjon i samfunnet lenge før 1700-tallet. For eksempel kan vi lese om tidlige feminister allerede i den romerske verden for over to tusen år siden. Jeg vil begynne historien til feminismen med Christine de Pisan. Christine levde på 1300- og 1400-tallet i Frankrike, altså i middelalderen. Hun blir ofte kalt for den første feministiske filosofen. Det var veldig få kvinner som var forfattere i denne perioden, spesielt filosofiske forfattere. Christine skreiv derimot mye om filosofi og var en kjent person i sin samtid. Hun mente at også kvinner burde få utdanne seg, noe de ikke fikk lov til i Europa i denne perioden. Hun mente også at kvinner var like smarte som menn, men at de ikke fikk samme muligheten som dem.
På slutten av 1500-tallet vokste det fram en egen boksjanger som handla om kampen for kvinners rettigheter. For eksempel var det flere forfattere som begynte å skrive lange lister med hva ulike kvinner hadde fått til igjennom historien. Slik viste de at også kvinner kunne utrette mye, ikke bare menn. Mange skreiv også at kvinner var like intelligente som menn. Grunnen til at det ikke var like mange kvinnelige intellektuelle var fordi de ikke fikk samme muligheten til utdannelse som menn.]]>06818fba-9473-433a-a057-90fa66bc68f7Mon, 11 Jan 2021 06:00:00 +0000Marius StangelandYou can write the questions in Norwegian or English, pick the one you prefer :)  Epost: Laernorsknaa@gmail.com    Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/48-feminisme/ Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa?fan_landing=true Twitter:...Epost: Laernorsknaa@gmail.com   
Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/48-feminisme/
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa?fan_landing=true
Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1

Feminisme er en fellesbetegnelse på sosiale bevegelser, politiske bevegelser og ideologier. Fellesbetegnelse vil si at det er et ord som samler og beskriver flere fenomener. Feminisme beskriver fenomener som har med kampen for like rettigheter mellom kvinner og menn. På norsk sier vi gjerne likestilling, altså at man skal ha like rettigheter uansett om man er kvinne eller mann. Men dersom feminisme handler om like rettigheter, hvorfor heter det feminisme? Feminisme kommer fra det latinske ordet «femina» som betyr kvinne. Hvorfor har man valgt et ord som betyr «kvinne» for å betegne bevegelser som kjemper for like rettigheter mellom både menn og kvinner?
Vi kaller det for «feminisme» fordi kvinner historisk sett har hatt en lavere posisjon i samfunnet enn menn. Ofte har kvinner blitt utestengt sosialt, politisk og sportslig. Feminisme begynte dermed som en bevegelse som kjempa for kvinners rettigheter, noe som også betydde å kjempe for like rettigheter. Kvinner hadde færre retter enn menn, og det var dette feminisme kritiserte. Dette er grunnen til at vi kaller det for «feminisme». La oss nå gå litt nærmere på historien til feminisme.
Den moderne feminismen oppstod i den vestlige verden på ca. 1700-tallet. For eksempel var franske, britiske og amerikanske kvinner viktige i denne tidlige feminismen. Likevel har kvinner rundt omkring i verden kjempa for sin egen posisjon i samfunnet lenge før 1700-tallet. For eksempel kan vi lese om tidlige feminister allerede i den romerske verden for over to tusen år siden. Jeg vil begynne historien til feminismen med Christine de Pisan. Christine levde på 1300- og 1400-tallet i Frankrike, altså i middelalderen. Hun blir ofte kalt for den første feministiske filosofen. Det var veldig få kvinner som var forfattere i denne perioden, spesielt filosofiske forfattere. Christine skreiv derimot mye om filosofi og var en kjent person i sin samtid. Hun mente at også kvinner burde få utdanne seg, noe de ikke fikk lov til i Europa i denne perioden. Hun mente også at kvinner var like smarte som menn, men at de ikke fikk samme muligheten som dem.
På slutten av 1500-tallet vokste det fram en egen boksjanger som handla om kampen for kvinners rettigheter. For eksempel var det flere forfattere som begynte å skrive lange lister med hva ulike kvinner hadde fått til igjennom historien. Slik viste de at også kvinner kunne utrette mye, ikke bare menn. Mange skreiv også at kvinner var like intelligente som menn. Grunnen til at det ikke var like mange kvinnelige intellektuelle var fordi de ikke fikk samme muligheten til utdannelse som menn.]]>1558falsefullhttps://www.spreaker.com/episode/47-samisk--42974330Laernorsknaa@gmail.com
Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/47-samisk/
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa?fan_landing=true
Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1

I dag skal me snakke om samar og samisk. Samar er eit urfolk i Noreg. Urfolk er folkegrupper som har budd ein stad i svært lang tid. I Noreg er samar eit urfolk ettersom det har vore samar i Noreg i fleire tusen år. Historisk har samane først og fremst vore busette i Nord-Noreg, Nord-Sverige, Nord-Finland og Nord-Vest i Russland. I dag er det omtrent 100 000 samar i verda, og dei fleste av dei kjem frå Noreg. I Noreg bur det ca. 50 000 til 60 000 samar. Samanlikna med det totale folketalet i Noreg på over fem millionar, så er det ikkje så mange samar i Noreg. Likevel har dei vore her lenge, og dei har ein lang historie i Noreg. For eksempel handla vikingar og samar med kvarandre. I følgje ei myte skal den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre frå 800-talet, ha gifta seg med ei samekvinne som heitte Snøfrid.
Samane er altså ein viktig del av norsk historie og levde tett ved sidan av dei norrøn-snakkande i sør. Men kvar kom samane frå? Samane utvandra frå Volga-regionen i Russland for mange tusen år sidan. Dei vandra til nordlege Skandinavia. Språket til samane, samisk, er eit finsk-ugrisk språk. Finsk-ugrisk er ein språkfamilie akkurat som indo-europeisk. Dette tyder altså at norsk og samisk ikkje er i slekt med kvarandre. Faktisk er norsk og russisk likare kvarandre enn norsk og samisk. Samisk er i slekt med språk som finsk, estisk og ungarsk som også er finsk-ugriske språk.
Likevel er ikkje samisk berre eit språk. Samisk er ei gruppe av språk som er i slekt med kvarandre, men kan vera veldig ulike kvarandre. Det er altså ikkje ulike dialekter av same språk, men forskjellige språk. I alt er det ti samiske språk. Desse kan delast i to hovudgreiner: Vestsamiske språk og austsamiske språk. Dei vestsamiskespråka er nordsamisk, lulesamisk, sørsamisk, pitesamisk og umesamisk. Alle desse blir snakka eller har blitt snakka i Noreg. I tillegg har det vore skolesamisk som er eit austsamisk språk. Andre austsamiskespråk er enaresamisk, akkalasamisk, kildinsamsik, tersamisk og kemisamisk. I Noreg har seks av desse samiske språka blitt snakka av samar, men i dag er det berre nordsamisk, sørsamisk og lulesamisk som blir snakka i Noreg. Dei andre tre har døydd ut her i landet.
Totalt snakkar omtrent 30% av alle samar eit samisk språk. Det vil seie at det finnes omtrent 30 000 som kan samisk. Av desse er det berre 15% som også kan skriva samisk. Dei samiske språka er altså veldig små språk. Nordsamisk er det største samiske språket. 90% av alle som snakkar samisk, snakkar nordsamisk. Dei aller fleste av desse bur i Nord-Noreg i fylka Troms og Finnmark. Dette vil seie at nesten alle som snakkar samisk bur i Noreg, og mange stader, spesielt i Nord-Noreg, er det mogleg å få undervisning i samisk. Slik kan dei som snakkar samisk også læra å lesa og skriva det. Det er veldig viktig for at samisk skal overleva som språk. Når ein seier samisk, meiner ein som oftast nordsamisk ettersom det er det største samiske språket. Likevel er det viktig å huska på at det også finnes andre samiske språk.]]>19b1e957-4984-4e11-9242-aa890d5c0557Mon, 04 Jan 2021 06:00:00 +0000Marius StangelandEpost: Laernorsknaa@gmail.com Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/47-samisk/ Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa?fan_landing=true Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1 I dag skal me snakke om samar og samisk. Samar er eit...Laernorsknaa@gmail.com
Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/47-samisk/
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa?fan_landing=true
Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1

I dag skal me snakke om samar og samisk. Samar er eit urfolk i Noreg. Urfolk er folkegrupper som har budd ein stad i svært lang tid. I Noreg er samar eit urfolk ettersom det har vore samar i Noreg i fleire tusen år. Historisk har samane først og fremst vore busette i Nord-Noreg, Nord-Sverige, Nord-Finland og Nord-Vest i Russland. I dag er det omtrent 100 000 samar i verda, og dei fleste av dei kjem frå Noreg. I Noreg bur det ca. 50 000 til 60 000 samar. Samanlikna med det totale folketalet i Noreg på over fem millionar, så er det ikkje så mange samar i Noreg. Likevel har dei vore her lenge, og dei har ein lang historie i Noreg. For eksempel handla vikingar og samar med kvarandre. I følgje ei myte skal den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre frå 800-talet, ha gifta seg med ei samekvinne som heitte Snøfrid.
Samane er altså ein viktig del av norsk historie og levde tett ved sidan av dei norrøn-snakkande i sør. Men kvar kom samane frå? Samane utvandra frå Volga-regionen i Russland for mange tusen år sidan. Dei vandra til nordlege Skandinavia. Språket til samane, samisk, er eit finsk-ugrisk språk. Finsk-ugrisk er ein språkfamilie akkurat som indo-europeisk. Dette tyder altså at norsk og samisk ikkje er i slekt med kvarandre. Faktisk er norsk og russisk likare kvarandre enn norsk og samisk. Samisk er i slekt med språk som finsk, estisk og ungarsk som også er finsk-ugriske språk.
Likevel er ikkje samisk berre eit språk. Samisk er ei gruppe av språk som er i slekt med kvarandre, men kan vera veldig ulike kvarandre. Det er altså ikkje ulike dialekter av same språk, men forskjellige språk. I alt er det ti samiske språk. Desse kan delast i to hovudgreiner: Vestsamiske språk og austsamiske språk. Dei vestsamiskespråka er nordsamisk, lulesamisk, sørsamisk, pitesamisk og umesamisk. Alle desse blir snakka eller har blitt snakka i Noreg. I tillegg har det vore skolesamisk som er eit austsamisk språk. Andre austsamiskespråk er enaresamisk, akkalasamisk, kildinsamsik, tersamisk og kemisamisk. I Noreg har seks av desse samiske språka blitt snakka av samar, men i dag er det berre nordsamisk, sørsamisk og lulesamisk som blir snakka i Noreg. Dei andre tre har døydd ut her i landet.
Totalt snakkar omtrent 30% av alle samar eit samisk språk. Det vil seie at det finnes omtrent 30 000 som kan samisk. Av desse er det berre 15% som også kan skriva samisk. Dei samiske språka er altså veldig små språk. Nordsamisk er det største samiske språket. 90% av alle som snakkar samisk, snakkar nordsamisk. Dei aller fleste av desse bur i Nord-Noreg i fylka Troms og Finnmark. Dette vil seie at nesten alle som snakkar samisk bur i Noreg, og mange stader, spesielt i Nord-Noreg, er det mogleg å få undervisning i samisk. Slik kan dei som snakkar samisk også læra å lesa og skriva det. Det er veldig viktig for at samisk skal overleva som språk. Når ein seier samisk, meiner ein som oftast nordsamisk ettersom det er det største samiske språket. Likevel er det viktig å huska på at det også finnes andre samiske språk.]]>2111falsefullhttps://www.spreaker.com/episode/46-tilbakeblikk-pa-aret-2020--42756761Laernorsknaa@gmail.com
Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/46-tilbakeblikk-pa-aret-2020
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa?fan_landing=true
Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1

I januar 2020 skjedde det tre store hendelser i verden. For det første blei Qasem Soleimani, en iransk general, drept av en amerikansk drone. Dette førte til stor spenning mellom de to landene. Mange snakte om at det kunne bryte ut krig mellom USA og Iran. At en krig bryter ut, vil si at to land erklærer krig mot hverandre. Å bryte ut gjør at det føles mer plutselig ut. Den andre hendelsen var at Brexit endelig blei fullført. 31. januar blei Storbritannia det første landet til å forlate den Europeiske Union. Den tredje hendelsen var rykter om spredningen av et nytt virus i Wuhan i Kina. I januar føltes de to første hendelsene mye viktigere ut enn et nytt merkelig virus. Dette nye viruset var en ny variant av koronaviruset. Dette har prega hele 2020.
I januar var det bare 10 000 offisielle tilfeller av koronasmittede. Det var ikke mer enn 10 000 som var smitta med korona i hele verden på dette tidspunktet. Dersom de kinesiske myndighetene hadde vært mer åpne om viruset og om de hadde vært raskere å reagere, så kunne kanskje pandemien ha blitt unngått. Dessverre var de få som reagerte. Den kinesiske legen Li Wenliang var et unntak. Wenliang advarte allerede i slutten av desember 2019 om at det nye koronaviruset var veldig farlig og at man måtte gjøre noe straks, altså med en gang. Han så at folk holdt på å dø av et nytt virus; de fikk ikke puste.
Wenliang var en av flere kinesiske leger fra sykehuset i Wuhan som advarte mot koronaviruset. Kinesiske myndigheter valgte å dysse ned disse advarslene i stedet for å handle. Å dysse ned betyr at de prøvde å hindre noe fra å bli kjent. Wenliang døde 7. februar 2020 av det samme viruset han hadde advart mot. Han døde bare 33år gammel. Han var en av flere leger i Wuhan som døde av viruset. De kinesiske myndighetene hadde innen februar snudd. De unnskyldte seg ovenfor Wenliang. I tillegg innførte de en full nedstengelse av hele Wuhan. Dessverre var det for seint. Viruset holdt allerede på å spre seg til nye land rundt om i verden.
I februar var det 86 000 som var smitta av korona. Det var mer enn åtte ganger så mange som i januar. Likevel føltes viruset så langt unna, fortsatt. Koronaviruset var et kinesisk problem. Det var i hvert fall det vi sa til hverandre. Europa ligger langt borte fra Kina. Vi snakka fortsatt mer om den koreanske filmen «Parasite» som blei den første ikke-engelskspråklige filmen som vant Oscar for beste film og begravelsen for den tidligere basketballspilleren Kobe Bryant. Men det skjedde ting i Italia og Iran. Det nye viruset begynte å spre seg. Nord i Italia begynte smitten å øke kraftig i slutten av februar. Jeg hadde nettopp blitt ferdig med å søke på utveksling til Torino som ligger nord i Italia til høsten 2020. Kanskje jeg måtte avlyse det? Jaja, uansett var det fortsatt trygt i Norge. Ikke sant? Italia ligger mye nærmere enn Kina, og viruset begynte å føles mer ekte ut nå. Ikke bare noe som skjedde langt borte i Kina.]]>0af6289e-dc26-4c78-8359-45fdc839887aMon, 28 Dec 2020 06:00:00 +0000Marius StangelandEpost: Laernorsknaa@gmail.com Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/46-tilbakeblikk-pa-aret-2020 Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa?fan_landing=true Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1 I januar 2020 skjedde det tre store...Laernorsknaa@gmail.com
Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/46-tilbakeblikk-pa-aret-2020
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa?fan_landing=true
Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1

I januar 2020 skjedde det tre store hendelser i verden. For det første blei Qasem Soleimani, en iransk general, drept av en amerikansk drone. Dette førte til stor spenning mellom de to landene. Mange snakte om at det kunne bryte ut krig mellom USA og Iran. At en krig bryter ut, vil si at to land erklærer krig mot hverandre. Å bryte ut gjør at det føles mer plutselig ut. Den andre hendelsen var at Brexit endelig blei fullført. 31. januar blei Storbritannia det første landet til å forlate den Europeiske Union. Den tredje hendelsen var rykter om spredningen av et nytt virus i Wuhan i Kina. I januar føltes de to første hendelsene mye viktigere ut enn et nytt merkelig virus. Dette nye viruset var en ny variant av koronaviruset. Dette har prega hele 2020.
I januar var det bare 10 000 offisielle tilfeller av koronasmittede. Det var ikke mer enn 10 000 som var smitta med korona i hele verden på dette tidspunktet. Dersom de kinesiske myndighetene hadde vært mer åpne om viruset og om de hadde vært raskere å reagere, så kunne kanskje pandemien ha blitt unngått. Dessverre var de få som reagerte. Den kinesiske legen Li Wenliang var et unntak. Wenliang advarte allerede i slutten av desember 2019 om at det nye koronaviruset var veldig farlig og at man måtte gjøre noe straks, altså med en gang. Han så at folk holdt på å dø av et nytt virus; de fikk ikke puste.
Wenliang var en av flere kinesiske leger fra sykehuset i Wuhan som advarte mot koronaviruset. Kinesiske myndigheter valgte å dysse ned disse advarslene i stedet for å handle. Å dysse ned betyr at de prøvde å hindre noe fra å bli kjent. Wenliang døde 7. februar 2020 av det samme viruset han hadde advart mot. Han døde bare 33år gammel. Han var en av flere leger i Wuhan som døde av viruset. De kinesiske myndighetene hadde innen februar snudd. De unnskyldte seg ovenfor Wenliang. I tillegg innførte de en full nedstengelse av hele Wuhan. Dessverre var det for seint. Viruset holdt allerede på å spre seg til nye land rundt om i verden.
I februar var det 86 000 som var smitta av korona. Det var mer enn åtte ganger så mange som i januar. Likevel føltes viruset så langt unna, fortsatt. Koronaviruset var et kinesisk problem. Det var i hvert fall det vi sa til hverandre. Europa ligger langt borte fra Kina. Vi snakka fortsatt mer om den koreanske filmen «Parasite» som blei den første ikke-engelskspråklige filmen som vant Oscar for beste film og begravelsen for den tidligere basketballspilleren Kobe Bryant. Men det skjedde ting i Italia og Iran. Det nye viruset begynte å spre seg. Nord i Italia begynte smitten å øke kraftig i slutten av februar. Jeg hadde nettopp blitt ferdig med å søke på utveksling til Torino som ligger nord i Italia til høsten 2020. Kanskje jeg måtte avlyse det? Jaja, uansett var det fortsatt trygt i Norge. Ikke sant? Italia ligger mye nærmere enn Kina, og viruset begynte å føles mer ekte ut nå. Ikke bare noe som skjedde langt borte i Kina.]]>1484falsefullhttps://www.spreaker.com/episode/45-norske-juletradisjoner--42756763Laernorsknaa@gmail.com
Teksten til episoden:https://laernorsknaa.com/45-norske-juletradisjoner/
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa?fan_landing=true 
Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1

Mange juletradisjoner i Norge stammer fra 1800-tallet. At de stammer fra 1800-tallet betyr at de kommer fra den tida. I løpet av 1800-tallet skjedde det store endringer politisk, økonomisk, sosialt og kulturelt i Norge, akkurat som i mange andre europeiske land. Dette gjorde at mange gamle tradisjoner blei glemt, mens nye blei laga. Mange av juletradisjonene i Norge er egentlige importerte fra andre land. Det vil si at mange tradisjoner som vi i Norge tror er norske, egentlig kommer fra andre land. For eksempel kommer julekalendere, adventsstjerna, adventskrans og juletre alle fra Tyskland. I senere tid har også flere nordmenn tatt inn amerikanske juletradisjoner og tradisjoner fra andre land. Likevel har vi også tradisjoner som ikke er importerte, men som er mer spesielle for Norge.
I mange norske byer og bygder er det vanlig å ha spesielle julemarked med pyntegjenstander, julemat og julegodt og aktiviteter. Ofte er det veldig fint lagt til med pynt og julelys. I Trondheim har de ofte et slikt julemarked på torget i sentrum. Ellers er det vanlig å ei julegran i byene. I tillegg er det mange steder som organiserer juleteater eller julekonserter. På julekonsertene er det vanlig å spille de mest kjente norske og utenlandske julesangene.
Før jula er det også vanlig at mange bedrifter, foreninger og vennegjenger har julebord. Et julebord er en fest før jul der man spiser julemat og kanskje drikker vin eller noe annen alkoholholdig drikke. For bedrifter er det en mulighet til å gjøre noe koselig sammen med kollegaer før julaften. Mens vennegjenger kanskje har lyst til å ha en liten julefeiring sammen før de feirer selve julaften med familie.]]>5384e8df-0320-4b83-83a1-7cb8c1d50f1aMon, 21 Dec 2020 06:00:00 +0000Marius StangelandEpost: Laernorsknaa@gmail.com Teksten til episoden:https://laernorsknaa.com/45-norske-juletradisjoner/ Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa?fan_landing=true  Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1 Mange juletradisjoner i Norge stammer...Laernorsknaa@gmail.com
Teksten til episoden:https://laernorsknaa.com/45-norske-juletradisjoner/
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa?fan_landing=true 
Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1

Mange juletradisjoner i Norge stammer fra 1800-tallet. At de stammer fra 1800-tallet betyr at de kommer fra den tida. I løpet av 1800-tallet skjedde det store endringer politisk, økonomisk, sosialt og kulturelt i Norge, akkurat som i mange andre europeiske land. Dette gjorde at mange gamle tradisjoner blei glemt, mens nye blei laga. Mange av juletradisjonene i Norge er egentlige importerte fra andre land. Det vil si at mange tradisjoner som vi i Norge tror er norske, egentlig kommer fra andre land. For eksempel kommer julekalendere, adventsstjerna, adventskrans og juletre alle fra Tyskland. I senere tid har også flere nordmenn tatt inn amerikanske juletradisjoner og tradisjoner fra andre land. Likevel har vi også tradisjoner som ikke er importerte, men som er mer spesielle for Norge.
I mange norske byer og bygder er det vanlig å ha spesielle julemarked med pyntegjenstander, julemat og julegodt og aktiviteter. Ofte er det veldig fint lagt til med pynt og julelys. I Trondheim har de ofte et slikt julemarked på torget i sentrum. Ellers er det vanlig å ei julegran i byene. I tillegg er det mange steder som organiserer juleteater eller julekonserter. På julekonsertene er det vanlig å spille de mest kjente norske og utenlandske julesangene.
Før jula er det også vanlig at mange bedrifter, foreninger og vennegjenger har julebord. Et julebord er en fest før jul der man spiser julemat og kanskje drikker vin eller noe annen alkoholholdig drikke. For bedrifter er det en mulighet til å gjøre noe koselig sammen med kollegaer før julaften. Mens vennegjenger kanskje har lyst til å ha en liten julefeiring sammen før de feirer selve julaften med familie.]]>1317falsefullhttps://www.spreaker.com/episode/44-norsk-julemusikk--42549635Laernorsknaa@gmail.com
Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/44-norsk-julemusikk/
Patreon:  https://www.patreon.com/laernorsknaa?fan_landing=true
Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1

Sanger fra 1800-tallet:
"Jeg er så glad hver julekveld" med Sissel Kyrkjebø: https://www.youtube.com/watch?v=e4TUN0aPcs8&ab_channel=Sissel-Topic 
"Kling no klokka" med Garness: https://www.youtube.com/watch?v=bMBN3Vfaegs&ab_channel=Garness-Topic
"O jul med din glede": https://www.youtube.com/watch?v=Kxwqg7HHvpg&ab_channel=PaulFleming
«Så går vi rundt om en enebærbusk»: https://www.youtube.com/watch?v=TwXXb1egTPc&ab_channel=PaulFleming

Sanger fa tidlig til midten av 1900-tallet: 
«På loven sitter nissen»: https://www.youtube.com/watch?v=P8NNeT6jyQw&ab_channel=Buggeg%C3%A5rden
«Julekveldsvisa» av Alf Prøysen: https://www.youtube.com/watch?v=mde5DK7jPug&ab_channel=Pr%C3%B8ysenLegend
«Musevisa» av Alf Prøysen: https://www.youtube.com/watch?v=7UMWQeTF5qM&ab_channel=AlfPr%C3%B8ysen-Topic
«Det lyser i stille grender»: https://www.youtube.com/watch?v=tp7M9YlIIrQ&ab_channel=Morten

Moderne norske julesanger:
"En stjerne skinner i natt": https://www.youtube.com/watch?v=_ilTwan9A8M&ab_channel=ThaChrimsChrams
"Himmel på jord" med Kurt Nilsen: https://www.youtube.com/watch?v=Kbg--yUq0So&ab_channel=JosephHenryKing 
«Nordnorsk julesalme» : https://www.youtube.com/watch?v=6wwPPTQqikA&ab_channel=bjarbirk
«Hematt tel Jul» av Vazelina Bilopphøggers: https://www.youtube.com/watch?v=rCrdwRyQM9M&ab_channel=kaste94
«Stjernesludd» med Kurt Nilsen: https://www.youtube.com/watch?v=LFMhm41S9bc&ab_channel=KurtNilsen-Topic
"Sonjas sang til julestjernen" fra "Reisen til Julestjernen (1976): https://www.youtube.com/watch?v=ytMKOdOg-n0&ab_channel=haraldpaulsen76
«Vi tenner våre lykter» med Katzenjammer: https://www.youtube.com/watch?v=ToFpo4KAz0s&ab_channel=TheReal.MrPresident

Sang på slutten: 
«Gje meg handa di venn» med Kurt Nilsen og Helene Bøklse: https://www.youtube.com/watch?v=anv_FVWzYhs&ab_channel=01Hege]]>3aa1ed18-1175-4794-9b7e-7b411044aaf5Mon, 14 Dec 2020 06:00:00 +0000Marius StangelandEpost: Laernorsknaa@gmail.com Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/44-norsk-julemusikk/ Patreon:  https://www.patreon.com/laernorsknaa?fan_landing=true Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1 Sanger fra 1800-tallet: "Jeg er så glad...Laernorsknaa@gmail.com
Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/44-norsk-julemusikk/
Patreon:  https://www.patreon.com/laernorsknaa?fan_landing=true
Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1

Sanger fra 1800-tallet:
"Jeg er så glad hver julekveld" med Sissel Kyrkjebø: https://www.youtube.com/watch?v=e4TUN0aPcs8&ab_channel=Sissel-Topic 
"Kling no klokka" med Garness: https://www.youtube.com/watch?v=bMBN3Vfaegs&ab_channel=Garness-Topic
"O jul med din glede": https://www.youtube.com/watch?v=Kxwqg7HHvpg&ab_channel=PaulFleming
«Så går vi rundt om en enebærbusk»: https://www.youtube.com/watch?v=TwXXb1egTPc&ab_channel=PaulFleming

Sanger fa tidlig til midten av 1900-tallet: 
«På loven sitter nissen»: https://www.youtube.com/watch?v=P8NNeT6jyQw&ab_channel=Buggeg%C3%A5rden
«Julekveldsvisa» av Alf Prøysen: https://www.youtube.com/watch?v=mde5DK7jPug&ab_channel=Pr%C3%B8ysenLegend
«Musevisa» av Alf Prøysen: https://www.youtube.com/watch?v=7UMWQeTF5qM&ab_channel=AlfPr%C3%B8ysen-Topic
«Det lyser i stille grender»: https://www.youtube.com/watch?v=tp7M9YlIIrQ&ab_channel=Morten

Moderne norske julesanger:
"En stjerne skinner i natt": https://www.youtube.com/watch?v=_ilTwan9A8M&ab_channel=ThaChrimsChrams
"Himmel på jord" med Kurt Nilsen: https://www.youtube.com/watch?v=Kbg--yUq0So&ab_channel=JosephHenryKing 
«Nordnorsk julesalme» : https://www.youtube.com/watch?v=6wwPPTQqikA&ab_channel=bjarbirk
«Hematt tel Jul» av Vazelina Bilopphøggers: https://www.youtube.com/watch?v=rCrdwRyQM9M&ab_channel=kaste94
«Stjernesludd» med Kurt Nilsen: https://www.youtube.com/watch?v=LFMhm41S9bc&ab_channel=KurtNilsen-Topic
"Sonjas sang til julestjernen" fra "Reisen til Julestjernen (1976): https://www.youtube.com/watch?v=ytMKOdOg-n0&ab_channel=haraldpaulsen76
«Vi tenner våre lykter» med Katzenjammer: https://www.youtube.com/watch?v=ToFpo4KAz0s&ab_channel=TheReal.MrPresident

Sang på slutten: 
«Gje meg handa di venn» med Kurt Nilsen og Helene Bøklse: https://www.youtube.com/watch?v=anv_FVWzYhs&ab_channel=01Hege]]>1838falsefull